Bøyer du knærne eller bøyer du ryggen?
I løpet av en dag har du behov for å bøye deg ned mange ganger. Du må bøye deg ned hver gang du vil nå noe som er lavere enn omtrent hoftehøyde. Har du små barn må du helt sikkert plukke opp ting fra gulvet ganske ofte. Du bøyer deg kanskje over vasken når du pusser tennene, og du må bøye deg hver gang du setter deg.
Noen ganger er vi nødt til å bruke knærne, som for eksempel når vi setter oss i en stol. Andre ganger kan vi komme unna med å la beina være rette og bøye bare ryggen. (Eller bare i hoftene, men det er ikke så vanlig å gjøre).
«Bøy knærne og løft med beina», er et godt råd om du skal løfte noe tungt. «La ryggen være rett». Løfter du tungt kan belastningen for korsryggen fort bli større enn den er vant til å tåle.
Kan rådet være godt også når du ikke løfter tungt?
Min erfaring som Alexanderteknikk-lærer er at folk flest gjør der motsatte av å bøye knærne når de skal bøye seg ned. De stiver av knærne for å bøye ryggen i stedet. De gjør det til og med når de skal sette seg - strammer beina og kollapser eller presser overkroppen sammen som første del av bevegelsen. Du kommer ikke ned i stolen på den måten. Når elever i en Alexanderteknikk-time blir klar over det absurde i det de forsøker å gjøre får de seg ofte en god latter.
Det samme mønsteret er til stede når de skal plukke opp noe. I tillegg til å stramme beina og kollapse i overkroppen strammes nakken slik at hodet går bakover og skuldrene heises. Dette ligner mønsteret som oppstår når vi opplever stress eller blir skremt av en plutselig høy lyd.
Å bøye ryggen i stedet for knærne er ikke feil i og for seg. Problemet er at bevegelsen utføres så dårlig. Vi skaper et mønster av ukoordinert spenning. Vi stresser oss selv.
Å gjøre det motsatte, være stiv i nakke og rygg for å bøye knærne, er selvfølgelig heller ikke bra. Men det er lettere å oppnå god koordinasjon av spenning om vi lar knærne bøyes.
Knær er skapt for å bøyes. Å bøye seg ned er en bevegelse som er innebygget i skjelettsystemet. Når vi lar knærne bøye seg i samspill med hofter og ankler er det lettere å la ryggen være lang og bred og nakken fri.
Du behøver ikke bøye knærne hele tiden. Vi må ha et stort repertoar av bevegelser og alle muligheter åpne.
Sliter du med spenninger i nakke og skuldre gjør du for mye i det området. Lar du knærne være ledige og tilgjengelige for bevegelse kan du kanskje gjøre mindre i nakke og skuldre. Du kan erstatte spenningene med ledige knær.
Slipp knærne løs, det er vår!
Relaterte blogginnlegg
