Umami

I tillegg til salt, surt, søtt og bittert kan du smake umami. Umami er et japansk ord som kan oversettes med «velsmakende». Enkelt forklart er umami smaken av proteiner. Vi snakker ikke om umami til daglig, men smaken har sikkert har vært viktig for ernæring og dermed overlevelse, i løpet av menneskets utvikling.

Umami ble først beskrevet av en japansk forsker på begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent samtidig beskrev fysiologen Charles Sherrington «propriosepsjon», sansningen av kroppens posisjon og bevegelser*. Tradisjonelt har man regnet med at mennesket har fem sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Propriosepsjon er den 6. sans som vi lett overser, men som vi ikke kan overleve uten.**

Sanser kan sløves. Hvis du er vant med mye salt i maten vil du gjerne ha ekstra mye salt for at maten skal smake. Eller motsatt – om du lar være å spise søtt en periode vil du begynne å oppleve mer av søtsmaken som allerede finnes i det du spiser, og søtsaker og brus kan oppleves ubehagelig søtt.

Propriosepsjon, kroppssansen, preges på samme måte av vanene du har. Er du vant med å ha mye muskelspenning legger du etterhvert ikke merke til den. Er du vant til å bruke en viss kraft for å utføre en bevegelse kan du komme til å oppleve det å utføre samme bevegelse med mindre kraft som «umulig».

Alexanderteknikken har til hensikt å friske opp den proprioseptive sansen. Det skjer ved at du lærer å sende nye signaler fra hjernen til kroppen. Dermed får du nye og ferske tilbakemeldinger, og kan oppleve mer nøyaktig og intenst alt som skjer når du beveger deg.

Er du på en fin restaurant blir du servert mat med rike og nyanserte smaker. Ikke minst er gode kokker eksperter i å balansere umami-smaken, den ukjente smaken. Spiser du junk food får du også umami. Den blir tilsatt i form av smaksforsterkeren glutamat som er umami i ren form. I tillegg tilsettes mange andre ting, veldig ofte sukker, for at det skal smake «godt».

Går du på helsestudio kan du ofte se «junk» bevegelser. Bevegelser der «mer er bedre», og den eneste tilfredsstillelsen kommer av å ha brukt musklene hardt, ikke om de er brukt riktig. Daglige bevegelser kan også være «junk». Når du ser noen sitte kollapset i setet på bussen eller trikken kan du være sikker på at de finner det tilfredsstillende. Det er slik de er vant til og dermed slik de vil ha det. Deres proprioseptive sans kjenner igjen og aksepterer en posisjon uten balanse og vitalitet som «riktig».

I en Alexanderteknikk-time forsøker vi å ta vekk alt som er unødvendig for å kunne registrere stadig finere nyanser i samspillet mellom tanker og bevegelser. Hvis du tar tid til å observere vil du kunne oppdage nyanserikdommen i bevegelsene. 

Å gjøre bevegelser kan være en kilde til nytelse på linje med å innta et velsmakende måltid. Med Alexanderteknikken kan selv helt dagligdagse bevegelser bli lette, elegante og delikate. Du vil ikke lengre nøye deg med å gjøre «junk» bevegelser.

Bevegelser, balanse og kroppsbruk kan være vanskelige å beskrive. Umami-smaken er også vanskelig å definere. Ifølge engelsk wikipedia kan umami ikke smakes direkte, men oppleves i forhold til andre smaker.
Alexanderteknikken kan heller ikke oppleves direkte. Den har ingen mening før du bruker den i en aktivitet. Selv da kan den være vanskelig å sette ord på. Når ord ikke strekker til bruker vi Alexanderteknikk-lærere hendene for å gi en smak av hva teknikken går ut på.

Hva smaker så Alexanderteknikken? Kanskje det er smaken av champagne?

*Kinestetisk sans og balansesans blir av og til definert som egne sanser. Her tar jeg alt med under betegnelsen propriosepsjon.

**Dr David Garlick tilknyttet University of New South Wales skrev en liten bok om fysiologien som ligger til grunn for Alexanderteknikken med tittelen «The Lost Sixth Sense».

Relaterte blogginnlegg: 

Tenk på en banan

Kvalitet

Litteratur:

Garlick, David, 1990. The Lost Sixth Sense - A medical scientist looks at the Alexander Technique. University of New South Wales. ISBN 0-7344-0001-9

Kvalitet

I forrige blogginnlegg skrev jeg at Alexanderteknikken ikke handler om gjøre noe riktig eller galt, men at teknikken handler om kvalitet på bevegelser. Kvalitet kan som kjent variere. Hva er god kvalitet i Alexanderteknikken?

Først må jeg nevne at god kvalitet er uavhengig av hva slags posisjon du befinner deg i. Noen posisjoner eller stillinger er enklere å forholde seg til og mer fordelaktige enn andre, men uansett posisjon må du bare gjøre det beste ut av det.

Kvalitet er også uavhengig av hva slags bevegelse du velger å gjøre. Kvaliteten på bevegelsen i seg selv vil bli bedre med Alexanderteknikken, men om du for eksempel spiller fiolin eller danser tango er det ikke sikkert at bevegelsen blir «riktig» i forhold til fiolinspill eller det å danse tango. Alexanderteknikken virker generelt. Spesifikk teknikk må du fremdeles lære.

God kvalitet på bevegelser i forhold til Alexanderteknikken er heller ikke avhengig av bevegelsesutslag, men av bevegelighet innen det bevegelsesutslaget du allerede har.

En bevegelse er sluttresultatet av en prosess. Alle bevegelser forberedes, og kvaliteten på bevegelsen avhenger av forberedelsen. Den viktigste kontrollmekanismen i denne prosessen er å kunne velge å vente med utførelsen av bevegelsen, eller velge å la være å utføre den. Å utøve en slik kvalitetskontroll avhenger av oppmerksomhet. Oppmerksomhet om egne bevegelser er en forutsetning for å forbedre kvalitet.

Hensikten med oppmerksomheten er først og fremst å kunne handle preventivt, å unngå å forstyrre bevegelse som kan skje av seg selv. «Non-doing» kalles det i Alexanderteknikken, og er en slags kvalitetsbeskrivelse. Denne kvaliteten kan være spesielt tydelig i sykliske bevegelser som i stor grad er automatiske, som å gå eller løpe, og å puste.

I Alexanderteknikken er vi ute etter en bestemt kvalitet i funksjonen til muskel-skjelett-systemet. Enklest beskrevet er vi ute etter mest mulig dynamisk og minst mulig statisk muskelarbeid. Tilpasninger kan skje lett og det er en «flytende» kvalitet. Kroppen føles lett og det er lett å bevege seg, og det er en ekspanderende tendens i muskelskjelett-systemet. Denne tendensen handler like mye om kvaliteten på muskelspenning som faktisk utvidelse.

Vanligvis tenker vi på muskler som avspente eller spente, eller vi tenker at de kan ha ulik grad av spenning. Men muskelaktivitet har en kvalitet også på et annet plan. Du kan tenke deg tonen fra et musikkinstrument. Toner kan ha ulik styrke, på samme måte som muskler kan ha ulik spenning, men uavhengig av styrkegrad kan toner ha ulik klang. Muskler kan også ha ulik «klang» etter muskelaktivitetens karakter. 

Akkurat som en musiker trener seg opp til å høre små nyanser i klangen trener en Alexanderteknikk-lærer seg opp til å ane små forskeller i karakteren i muskelspenning. Beste måten å beskrive hvordan dette oppleves er å tenke seg musklene som strenger (som de jo faktisk er). Muskelstrengene skifter hele tiden på å arbeide, det foregår et «muskelspill». En dynamisk arbeidende muskel vil ha en form for vibrerende kvalitet. Du oppnår ikke denne kvaliteten ved å «slappe av». Den er heller ikke avhengig av om du er «avspent» eller ikke. Du kan like gjerne gjøre noe som krever stor kraft, f.eks løfte tungt.

Det som er ekstremt interessant er at det er en direkte sammenheng mellom dette «muskelspillet» og hvordan du tenker. Hvor du har oppmerksomheten, graden av oppmerksomhet og hver eneste lille tanke om handing, påvirker musklene. Alexanderteknikken handler om denne påvirkningen.

Folk har misforstått om de reduserer Alexanderteknikken til et spørsmål om hvor de har plassert føttene eller om hvorvidt de lener deg bakover når de sitter i en stol. Alexanderteknikken er først og fremst ei mental greie. Jeg sier som min gode kollega Nigel Hornby: «It all depends on the quality of our thoughts».

Relaterte blogginnlegg:

Ortomani

Ortomani

Nytt år og nye forsetter. I disse dager kan du ikke unngå å høre om alle mulige slags dietter og treningsopplegg som skal bringe lykke og et langt liv. Alt skal bli så bra om du bare gjør akkurat som reklamen (eller naboen) sier.

Å innta de nødvendige vitaminer tettpakket i et eksotisk bær skal visstnok være sunnere enn å få dem gjennom vanlig mat. Forstå det den som kan. For kroppen er det jo ett fett. Trening for noen helt bestemte muskler hevdes å hjelpe mot både den ene og den andre plagen, enda alle musklene alltid fungerer sammen og forskning viser at variert fysisk aktivitet er det som skal til for å holde seg frisk.

Alt er temmelig hysterisk. Det holder ikke å leve normalt. Dessverre kan Alexanderteknikken bidra til hysteriet.

Alexanderteknikken kan brukes til å gjøre bevegelser og aktiviteter på en bedre måte. «Bedre» betyr bedre kvalitet, og bedre kvalitet i Alexanderteknikken kan bety å utøve kraft i riktig retning slik at du unngår unødvendig muskelspenning. Unødvendige muskelspenninger er ofte en del av problematikken, og man kan kanskje få inntrykk av at vi er ute etter å oppnå et slags spenningsfritt nirvana. Det er en misforståelse. Avspenning er fint det, men mer interessant er hvordan vi velger å bruk kreftene våre. Vi kan ikke bruke kraft uten å stramme musklene.

Om vi blir for opptatt av å ikke bruke unødvendig spenninger, er det lett å bli for forsiktig og passiv. Fører Alexanderteknikk til passivitet er det et misbruk av teknikken.

Passivitet kan henge sammen med frykten for å gjøre noe «feil». Og her er den andre måten Alexanderteknikken kan bidra til «ortomani» på (orto=riktig). Hvis du bare har hatt noen få timer i Alexanderteknikk, eller har lest noen mindre gode bøker om teknikken (som det finnes mange av), kan du få inntrykk av at det finnes «riktige» og «gale» bevegelser. Sannheten er at det finnes ingen gale bevegelser. Men alle bevegelser eller aktiviteter kan gjøres med varierende kvalitet.

Noen Alexanderteknikk-lærere bidrar til myten om «riktig» eller «feil». I høst var jeg for eksempel i en lang diskusjon per epost med en amerikansk Alexanderteknikk-lærer som i fullt alvor mente i at det å lene seg bakover i en stol er å «misbruke» kroppen. Andre lærere kan hevde at det er «feil» å sitte i en sofa fordi den er for myk, eller at det er «feil» å ha blikket festet rett fram når du setter deg ned fordi det da er lettere å stramme nakkemusklene. Det finnes dessverre mange slike ortomaniske dogmer i Alexander-verdenen.

Alexanderteknikken handler ikke om «riktig» eller «galt». Det er ikke slik verden fungerer. Det er ikke slik livet er. Livet er hardt og kaotisk. Teknikken er et hjelpemiddel til å stoppe opp et øyeblikk slik at du kan bringe litt sunn fornuft inn i kaoset, være litt mer tilstede i det du gjør slik at du har et valg om hvordan du vil gjøre det. Perfekt finnes ikke.

Relaterte blogginnlegg:
Et enklere liv

Krystallsyke

Den første telefonen jeg fikk i det nye året var fra ei som lurte på om Alexanderteknikken kunne hjelpe mot «krystallsyke». Nei, sa jeg, et slikt problem måtte hun gå til legen med. Hun sa at hun hadde fått diagnosen av en lege som hadde fortalt at det ikke fantes medisiner mot krystallsyke, og at en bekjent av henne hadde blitt bra etter timer i Alexanderteknikk. Jeg svarte at hvis hennes venn var blitt bedre av Alexanderteknikken var det heller tilfeldig. Jeg «behandlet» ikke krystallsyke. Hun burde ta en ny prat med legen, for det finnes behandling mot krystallsyke som kan være effektiv.

Krystallsyke eller «benign posisjonell vertigo» som det heter på fagspråket, gir plutselige anfall av svimmelhet og skyldes at partikler forstyrrer væskebevegelsen i buegangene i det indre øret. Buegangene er sanseorganer som registrerer hodets bevegelser og posisjon. Lidelsen kan enkelt behandles ved at pasienten føres gjennom bestemte bevegelsessekvenser. Den mest brukte er Epleys manøver.

Det forundret meg at legen ikke hadde behandlet henne, eller i det minste henvist henne til noen som kunne utføre behandlingen. Det finnes også øvelser man kan gjøre selv, men de er ikke like effektive. Selv om krystallsyke ikke er en alvorlig lidelse, og oftest går over av seg selv, kan den være svært plagsom. Behandlingen tar kort tid og anses som trygg når den utføres av kvalifisert helsepersonell. Krystallsyke kommer ofte tilbake etter en tid, men da er det bare å gjenta behandlingen. Det er selvfølgelig mulig at kvinnen jeg snakket med hadde andre medisinske problemer som gjorde at legen anså behandling som uaktuell. Uansett virket hun dårlig informert.

Personen som angivelig ble bra etter timer i Alexanderteknikk ble antagelig bra helt av seg selv. Det er også en mulighet at bevegelsene som skjer i forbindelse med at eleven ligger på en benk i timen tilfeldigvis var det som skulle til for å korrigere problemet, noe som må karakteriseres som utrolig flaks. En tredje mulighet er at personen hadde feil diagnose.

Svimmelhet kan ha mange årsaker og ofte kan årsaken være vanskelig å finne. Før var det mange som fikk «virus på balansenerven», en forklaring man stort sett har gått bort fra. Balanse er en kompleks prosess og mange faktorer kan spille inn og føre til forstyrrelser i prosessen.
Spenninger og stress kan føre til svimmelhet. I den forbindelse har Alexanderteknikken absolutt noe å bidra med. Når kropp og tanke ikke harmonerer kan oppmerksomhet om egne bevegelser bidra til orden i kaoset.

Svimmelhet kan ramme hvem som helst, men er mest vanlig hos eldre mennesker. Oftest er det helt ufarlig, men kan i noen tilfeller indikere alvorlige problemer. Gå til legen og få sjekket det ut!
Om du har krystallsyke skal legen kunne diagnostisere det ved å utføre spesifikke tester, og gi deg behandling. Alexanderteknikk hjelper ikke mot krystallsyke.


Relaterte blogginnlegg:
Balansekoden


Lenker
Benign paroksysmal posisjonsvertigo

Krystallsyke - benign posisjonell vertigo