For å
bevisstgjøre hvordan ting egentlig henger sammen hender det at
jeg får elever til å tegne kroppen sin, eller deler av
den. Det kan være formen på ryggsøyla, eller
kjeven. En gang lot jeg en elev tegne lårbeinet sitt. Jeg hadde
inntrykk av at han ville ha godt av større bevissthet om
hoftepartiet. Resultatet forundret meg en smule. Dette var en høyst
intelligent person, men tegningen hans lignet et kjøttbein fra
Donald Duck.
Overarmsbeinet kan ligne på klisjéen av et kjøttbein, men lårbeinet har en litt annen form. Før du
leser videre kan du jo forsøke å tegne ditt eget
lårbein.
En grunn til å
beskjeftige seg med skjelett-strukturen er at den kan forklare
meningen med Alexanderteknikk «directions». Det gjelder
ikke minst om du studerer formen på lårbeinet. Det
karakteristiske med menneskets lårbein er vinkelen øverst,
«nakken» til lårbeinet, som gjør at
lårbeinet først går skrått nedover og ut til
siden fra hofteleddet. Deretter går det nedover og faktisk litt
innover slik at kneet ligger mer eller mindre rett under hofteleddet.
I den vanlige
sekvensen av Alexanderteknikk «retninger» heter det:
La ryggen være lang og bred slik at knærne kan gå fram og fra hverandre.
Du kan tenke deg at formen på lårbeinet som først går ut til siden og så ned mot kneet viser sammenhengen mellom «bredde i ryggen» og «retningen» for kneet.
La ryggen være lang og bred slik at knærne kan gå fram og fra hverandre.
Du kan tenke deg at formen på lårbeinet som først går ut til siden og så ned mot kneet viser sammenhengen mellom «bredde i ryggen» og «retningen» for kneet.
Sammenhengen
mellom «bredde» i ryggen og «lengde» i beina
er veldig viktig. Dette gjelder ikke minst om du har vondt i ryggen.
Muskelspenning i beina har stor innvirkning på hvordan ryggen
fungerer.
Når du har
fått en klar forestilling om skjelett-strukturen av bekken og
hoftebein er det kjennskap til fire muskler eller muskel-grupper som
kan utfylle bildet.
Den mest
karakteristiske muskelen er gluteus maximus. I muskelmasse den
største i kroppen. Den går fra korsbein og hoftekam
rundt hofta og ned på baksiden og utsiden av lårbeinet.
Denne muskelen viser, akkurat som formen på lårbeinet,
sammenhengen mellom «bredde» i ryggen og «lengde»
i beinet.
«Maximus» betyr størst, og du
har også to mindre gluteus muskler, medius og minimus, som går
fra utsiden av hoftebeinet og til toppen av lårbeinet. De er
stort sett med på å løfte lårbeinet ut til siden.
Hvis du kjenner øverst på ditt eget lårbein kan du
kjenne det som kalles «store trochanter», en slags knute
av bein hvor disse to musklene er festet.
På og rundt denne
knuten er en annen gruppe av muskler festet. Små muskler som
for det meste går fra baksiden av bekkenet, og som roterer
lårbeinet utover når de strammes. Å slippe disse
musklene vil være som å la baksiden av bekkenet bli
bredere, dvs. «bredde i ryggen».
En tredje gruppe av muskler er festet på lille trochanter, en beinknute på innsiden av lårbeinet. Den ligger litt lavere enn store trochanter. Musklene som er festet her er fysioterapeutenes favorittmuskler, «hofteleddsbøyerne», iliacus og psoas (ofte omtalt som ilipsoas). Iliacus er festet på innsiden av hoftebeinet, psoas på ryggvirvlene fra L5 og opp til T12. Unødvendig spenning i hofteleddsbøyerne vil dra knærne sammen og ryggen inn, det motsatt av «å la ryggen være lang og bred og la knærne gå fram og fra hverandre».
En fjerde gruppe muskler drar også knærne sammen og er aktuell å se på i sammenheng med lårbeinet. Lårbeinet går som sagt innover og nedover. Det gir god posisjon for adductor-musklene, magnus, longus og brevis, som går fra sitteknutene og til innsiden av lårbeinet.
Skal jeg være veldig tabloid kan jeg si at det finnes to typer mennesker – de som drar knærne sammen og de som drar dem fra hverandre, når de setter seg ned. Antagelig ligger sannheten et sted midt i mellom, dvs folk flest gjør litt av begge deler. Men min erfaring er at det er vanligst å trekke knærne mest sammen. En interessant ting å prøve ut er å tenke retningen «knær fra hverandre» når du går. Om du opplever at beina jobber noe annerledes kan det tyde på at du til vanlig drar beina mot hverandre.
Det er verdt å tenke på formen på lårbeinet når du ligger i «aktiv hvilestilling». Kanskje kan det gjøre deg mer bevisst på hvordan du lar beina balansere. Å tenke på formen av lårbeinet kan også være til hjelp for å bli enda mer klar over hvor hofteledd og sitteknuter er.
En tredje gruppe av muskler er festet på lille trochanter, en beinknute på innsiden av lårbeinet. Den ligger litt lavere enn store trochanter. Musklene som er festet her er fysioterapeutenes favorittmuskler, «hofteleddsbøyerne», iliacus og psoas (ofte omtalt som ilipsoas). Iliacus er festet på innsiden av hoftebeinet, psoas på ryggvirvlene fra L5 og opp til T12. Unødvendig spenning i hofteleddsbøyerne vil dra knærne sammen og ryggen inn, det motsatt av «å la ryggen være lang og bred og la knærne gå fram og fra hverandre».
En fjerde gruppe muskler drar også knærne sammen og er aktuell å se på i sammenheng med lårbeinet. Lårbeinet går som sagt innover og nedover. Det gir god posisjon for adductor-musklene, magnus, longus og brevis, som går fra sitteknutene og til innsiden av lårbeinet.
Skal jeg være veldig tabloid kan jeg si at det finnes to typer mennesker – de som drar knærne sammen og de som drar dem fra hverandre, når de setter seg ned. Antagelig ligger sannheten et sted midt i mellom, dvs folk flest gjør litt av begge deler. Men min erfaring er at det er vanligst å trekke knærne mest sammen. En interessant ting å prøve ut er å tenke retningen «knær fra hverandre» når du går. Om du opplever at beina jobber noe annerledes kan det tyde på at du til vanlig drar beina mot hverandre.
Det er verdt å tenke på formen på lårbeinet når du ligger i «aktiv hvilestilling». Kanskje kan det gjøre deg mer bevisst på hvordan du lar beina balansere. Å tenke på formen av lårbeinet kan også være til hjelp for å bli enda mer klar over hvor hofteledd og sitteknuter er.
Noen finner det
også nyttig å se for seg hvordan vekten går gjennom
lårbein, hoftebein og korsbein, enten de står eller
ligger. Selv synes jeg det er fint å tenke på formen på
lårbeina når jeg sitter. Da er vekten av kroppen på
sitteknutene og lårbeina kan slippe fritt ut til hver side. Jeg
lar ryggen (nærmere bestemt baken) være bred slik at jeg
kan gi slipp på spenning i beina.