onsdag 29. september 2021

Online teaching

This article is written for Alexander Technique teachers. 

Teaching Alexander Technique in groups was not an accepted method of teaching some years back. It was said that it was 'not possible' to learn the Alexander Technique in a group setting. Things have moved on from that time. Today there is more openness to the use of different methods of teaching.*

Now we have even gone a step further. Due to the restriction during the Covid-19 pandemic many Alexander Technique teachers have tried out online teaching. This is met with a lot of skepticism from teachers who are inclined to a more traditional approach.

The misconception
The critique against group teaching used to come from the teachers not very well acquainted with this way of teaching. This is as expected, of course. Ironically, this tended to be the same people who would argue that you have to experience an Alexander Technique lesson to understand what the technique is about. This is a misconception. It is perfectly possible to explain in words what the Alexander Technique is. All you need is common sense. What you can't explain is what the consequences of learning the Alexander Technique will be for you personally, and in particular the effect you will experience in a hands-on Alexander lesson.

One reason for the misconception is that the Alexander Technique is equated with using the hands as a teaching method. There is good reason, and tradition, for this as Alexander himself did not make any distinction between the technique and the method of teaching it. It was all his 'work'. I think, however, that we as a profession should make a distinction between the Technique and the methods of teaching it.

The Alexander Technique is what the teacher is thinking, and the way the pupil ultimately is learning to think, not what the teacher is doing with his/her hands, and it is not the feeling experienced by the pupil. The experience from hands-on teaching, despite being valuable, and even invaluable to some degree, does not guarantee the ability to apply the Alexander Technique on your own.

It is somewhat of a paradox that the Alexander Technique, which basically is a mental process, came to be dependent upon a method of teaching based on feeling.

The Technique and the methods of teaching it
If we take as our reference Alexander's story in the chapter 'The evolution of a technique' in The Use of the Self it is clear that the Alexander Technique is about inhibition, direction and making choices. That is what the stutterer and the golfer are to learn in later chapters of the book. Alexander also gives a general description of his method of teaching.
However, as long as the pupil learn to inhibit and direct, it should be irrelevant what method is used to achieve this. You do what is needed according to the person(s) in front of you and their situation, their interests and problems. You use whatever means you deem appropriate, or whichever means that are available to you, and make the best out of it.

Pros and cons
Every method of teaching has its advantages and its limitations. Alexander Technique teaching is no exception. Many Alexander teachers have commented on online teaching during the last year and a half. I'm not going to go into details here, but my general impression is that many of the teachers who have tried online teaching have found it more useful than maybe expected. Many have also of course written about the limitations of the online approach.
What is missing in my opinion in the professional debate about the pros and cons of online teaching is a balanced appraisal from its proponents. After all they are the ones with the most experience and knowledge about teaching online. But they seem to belong to a church were the belief the in the method is without reservations. I don't know if they actually don't reflect on their teaching, or if they are just naive. I don't think it is dishonesty.

Online teaching is here to stay, whether we like it or not, and to ensure the development of the best possible use of this teaching possibility, we, as a profession need to build on facts, not beliefs. Then we need informed input from the teachers with most experience.

Ultimately research is needed on the teaching method, but as not much research exist on traditional teaching either it will take time to build up research based knowledge.

Teacher training
The different teaching methods should be addressed in the training of Alexander Technique teachers. The most important element will always be the use of hands, because that is a skill that you can't learn anywhere else, and not something you really can learn on your own.
Any trained teacher can dabble in online teaching, or in the teaching of groups, without specific training. But why leave it to chance? Why not build on the expertise that has already been built up in the profession?

I had myself a very traditional teacher training. I'm satisfied with the training I had. It was high quality and gave me a good foundation to build on. But during the twenty years or so after finishing, I have several times met with situations where I felt the traditional Alexander Technique training had not given me adequate preparation. I'm thinking in particular about situations where the appropriateness or possibility to use touch is limited, as for instance when teaching children or teaching performers in activity. We did get some relevant experience, so I shouldn't blame my ineptitude solely on my training, but I wish we had more.

I can see several arguments in favour of covering online teaching in the training of teachers. First, it gives experience in applying the technique in relation to being online. An important aspect of training is to apply the technique in our own lives, being online should not be exempt. This also give us the necessary experience to better help our pupils.
Second, it includes training in taking care of oneself in the teaching situation. I don't have much experience from teaching online. But it was really striking to what degree I was forced to attend to my own use. In hands-on teaching, inhibiting and directing is to some degree an automatic process after years of training and teaching. Not so with online teaching where I felt I had to be even more conscious of myself.
Third, it will hone skills that come in useful needed when touch is not possible or not appropriate -  observing the pupil visually, and communicating verbally. This will probably also improve normal hands-on lessons.
Fourth, it gives added opportunity for contact and interaction with our pupils when a normal lesson is not possible. You never know, there could be another pandemic.

Professional debate
I trained to be an Alexander Technique teacher primarily to be able to communicate with my hands, very much as I once trained to be a violinist to be able to communicate through music. Teaching without touching is for me like teaching music without playing. Something is missing.
I would probably never had many lessons, let alone decided to train, if the lessons had been online, or in a group for that matter. Still, I think online lessons have their place.

I'm lucky to be an Alexander Technique teacher living in Norway. Except from a month's time in March-April 2020 we have been able to teach more or less as normal. Of course, there has been less activity, and far between new pupils. I did give some lessons online during lockdown. I had some experience already from teaching one person who lived far away, but this was only a few lessons. I felt it did work OK, and I'm willing to teach online if the situation requires it, but it is not something I'm going to do a lot. I think I'm a much better teacher 'hands-on.'

That I'm not particularly good at it, or that I'm not particularly keen on it, does not, I hope, influence my ability to see both the pros and cons of online teaching. I expect the same from colleagues who do it better than me. That's what is needed if we are going to have a useful professional debate on the issue of online Alexander Technique teaching.

*The May issue of STATnews in 2017 was to a large extent dedicated to material on working with groups.

Related blog articles


Literature
Alexander, Frederick Matthias. 1985. The Use of the Self. Victor Gollancz.


søndag 19. september 2021

Prestasjonsforberedelse

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om hvordan det å lære Alexanderteknikken ligner det å lære å spille et instrument. Instrumentet er deg selv og din egen kropp.

Under press
Musikere må ofte utøve musikken under press. For å være stand til det må de forberede seg. Først og fremst må de øve hver dag for å oppnå nødvendige ferdigheter. De må også forberede seg på selve framføringssituajonen. Prestasjonsforberedelse er et eget fag på alle utdanninger for musikere.

På en måte er vi alle utøvere («All the world’s a stage», som Shakespeare skrev). Vi møter alle situasjoner hvor vi må prestere under press. Det er i slike situasjoner Alexanderteknikken kan være spesielt nyttig. Dessverre er det i slike situasjoner også mest krevende å anvende den.

Forberedelse
For å kunne bruke Alexanderteknikken i vanskelige situasjoner må vi gjøre som musikere. Vi må være forberedt. Hvis du aldri har tatt Alexanderteknikken i bruk i en krevende situasjon prøver du å gjøre noe du aldri har gjort før. Kanskje går det bra, men du kan ikke forvente å få det til uten øvelse.

Grunnlaget
Kan du reise deg fra en stol uten å stresse? Det er det ikke alle som kan. Det viser seg fort i en Alexanderteknikk-time. Hvis du beveger deg ukoordinert og med for mye spenning til daglig vil du gjøre det enda mer i en stresset situasjon. Første skritt er derfor å lære hvordan du kan oppnå og bevare god grunnleggende koordinasjon til daglig.

Akseptere
Å anvende Alexanderteknikken under stress oppleves annerledes enn å gjøre det til daglig. Kroppen er annerledes fordi vi ikke kan unngå at det autonome nervesystemet slår inn. Du har sikkert hørt om «fight, flight, freeze» responsen. Det autonome nervesystemet forbereder kroppen til innsats. Det er bra så lenge det ikke blir for mye.

Den autonome responsen er noe som bare må aksepteres. Du kan ikke unngå å føle det du føler. Noen kan bli enda mer nervøse av å kjenne at de blir nervøse. Du kan unngå det ved å akseptere følelsen og ønske den ekstra energien velkommen.

Dempe
På sikt vil Alexanderteknikken hjelpe deg til å dempe den autonome responsen. På grunn av de fysiologiske forutsetningene, hvordan kroppen er satt sammen, vil ukoordinert kroppsbruk ofte ligne på og forsterke spenningsmønsteret som oppstår under stress. Du kan nesten si at ukoordinerte mennesker uttrykker noe som ligner panikk når de beveger seg (Jones 1998). Færre uvaner, mindre unødvendig spenning og et mer dynamisk muskelsystem er kroppslige forutsetninger som vil gjøre at du er mindre tilbøyelig til å reagere på en stresset måte.

Samtidig er det slik at mindre unødvendig spenning og mer dynamisk muskelbruk også gjør deg mer følsom. Du vil merke lettere og raskere at spenningene i kroppen øker. Det er derfor ikke mulig å føle seg avspent i en stresset situasjon. Det du kan er å koordinere bruken av krefter og bevege deg på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Mental gjennomgang
Å ligge i aktiv eller konstruktiv hvile som vi gjør i Alexanderteknikken er en god anledning til å forberede seg på en kommende potensielt stressende situasjon. Mens du forestiller deg å være i situasjonen blir du vant til samtidig å være «lang og bred». På den måten trener du på grunnlaget for å beholde god koordinasjon. Det kan også være nyttig å tenke seg at lengden, bredden og volum i kroppen gjør deg i stand til å romme følelsene situasjonen skaper.

Reaksjon og definisjon
Når du ligger i aktiv hvileposisjon kan du lett følge med på hvordan du reagerer på tanken om å være i situasjonen. Hva som oppleves som stressende er ulikt fra person til person. Dette har mange årsaker. Men én faktor kan være hvordan vi vanemessig definerer det vi opplever.
Konseptet «inhibition» i Alexanderteknikken går ut på å velge å la være å reagere. Vi kan ikke la være å reagere følelsesmessig på en situasjon, men vi kan la være å tillegge situasjonen bestemte egenskaper i vår forestilling om den. Vi kan forholde oss til det konkrete i situasjon uten å nødvendigvis tillegge den egenskaper (Thompson 2019). Du kan bruke aktiv hvileposisjon som en anledning til å forholde deg til en tenkt krevende situasjon på en mest mulig nøytral måte. Etter hvert kan situasjonen oppleves som mindre truende eller vanskelig.

Retning og utprøving
Retningene i Alexanderteknikken (nakken fri, hodet fram og opp osv.) er motsatsen til det som skjer fysiologisk når du opplever stress. Når vi blir stresset trekker vi oss sammen. Retningene er først og fremst preventive. Du kan si at hver eneste gang vi bruker Alexanderteknikken trener vi på å la være å stresse.

I en stresset situasjon må retningene være integrert i bevegelsene du gjør. Du har ofte ikke tid eller anledning til å tenke retninger i detalj slik du gjør når du for eksempel ligger i aktiv hvilestilling. På grunn av høynet spenningsnivå vil det å tenke retning også føles annerledes. I slike situasjoner kan vi ofte bruke mer generelle ideer for å beholde lengde og bredde og ro. Akkurat hvordan og hva som vil fungere for den enkelte er ulikt og noe du må prøve ut.

Musikere og andre utøvere forbereder seg ved å gå gjennom situasjoner som ligner mest mulig. Det hender for eksempel at en musiker kler på seg konsertantrekket når han eller hun spiller gjennom stykkene. En musiker eller sanger kan også gjøre seg kjent med konsertlokalet, ikke bare for å bli kjent med akustikken, men også for å kunne ha mest mulig konkret forestilling når det skal øves mentalt.
Noe lignende kan du også gjøre selv om du ikke er musiker. Skaff deg mest mulig konkret informasjon om det som skal skje. Bruk så dette når du forbereder deg mentalt, eller skaper en situasjon som ligner.

Til syvende og siste er eneste måten å lære seg å bruke Alexanderteknikken også når under press er å gjøre det. Som alltid er det best å begynne i det små, i situasjoner som du opplever som bare litt stressende.

Ikke avspent
Mange forbinder Alexanderteknikken bare med avspenning. Det er et hinder for å utnytte teknikken under press. I slike situasjoner vil du neppe kunne føle deg avspent. Når du prøver ut Alexanderteknikken i slike sammenhenger vil du kanskje oppdage at du må lære deg nye måter å tenke på, og at du må forstå Alexanderteknikken på en annen måte.

Den beste strategien er om du som utgangspunkt bruker Alexanderteknikken som et hjelpemiddel til å være tilstede i situasjonen. Det gir grunnlaget du kan bygge videre på.

Ikke-forberedelse
Ikke alt kan forberedes. Noen ganger skal vi være forsiktig med å legge for faste planer. Dette gjelder særlig når vi har å gjøre med andre mennesker. Hvis du skal framføre noe, holde en tale for eksempel, da kan du legge en fast plan. Men er utfordringen du møter det å snakke med en eller flere personer er det ikke sikkert du kan planlegge så konkret. Du kan aldri vite hvordan andre mennesker reagerer. Hvis du tror det blir det lett «god dag mann, økseskaft» https://alexanderteknikk.blogspot.com/2014/06/kseskaft.html Forberedelsene i slike tilfeller går ut på at du tar best mulig vare på deg selv, og er helt åpen for hva som kommer fra den andre side. Å kunne avstå fra å ha forventninger er også en måte å bruke Alexanderteknikkens prinsipp om «inhibition» på.

Nye muligheter
Alexanderteknikken gir ingen garanti for at alt går bra hver gang du er under press. Hvis det skulle skje at ting går galt og du ender opp med å bli stressa og knyte deg selv i en knute, kan Alexanderteknikken fortsatt være til stor nytte. Alexanderteknikken gir den beste muligheten for deg til å gi slipp på spenningene og komme tilbake til nøytral. Da er det fint å tenke på at du helt sikkert får en ny mulighet til å prøve ut teknikken. Livet er fullt av utfordringer.

«You are not here to do exercises, or to learn to do something right, but to get able to meet a stimulus that always puts you wrong and to learn to deal with it» (Alexander 2000).


Relaterte blogginnlegg


Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. (2000). Aphorisms. Mouritz.
Jones, Frank Pierce. (1998). Collected writings on the Alexander technique. Alexander Technique Archives, Inc.
Thompson, Tommy. (2019). Touching Presence. Easeofbeing Publications.