Samle informasjon

Jeg skrev forrige gang at jeg leste ei bok om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time. Etter hvert fant jeg ut at det kanskje ikke var en god måte å begynne læreprosessen på. Å lære Alexanderteknikk ligner på det å lære å kjøre bil eller å spille et instrument. Ingen forventer at du skal kunne lære det ved å lese ei bok. 

I Alexanderteknikken er det du selv som er instrumentet. Du lærer hvordan å «bruke» deg selv på en bedre måte. Det kan bare skje gjennom å bli mer bevisst på hvordan du gjør ting. Du vet allerede hvordan å «bruke» deg selv. Du kan gjøre alt mulig, som å stå, gå, snakke, synge, lese, skrive, løpe, løfte, hoppe, danse osv. Du vet også hvordan det føles å stå, gå, snakke, synge osv. Og her er problemet: Du vet ikke hvordan det vil føles å gjøre det på en ny måte. 

Dette var problemet da jeg leste om Alexanderteknikken før min første time. Jeg leste og trodde jeg visste hvordan det skulle føles, noe som er umulig å vite på forhånd. Jeg havnet i ei blindgate. Å lese om teorien bak Alexanderteknikken er fint, men teknikken kan bare læres gjennom praktisk erfaring.

Noe praktisk erfaring kan du skaffe deg på egen hånd gjennom å bli mer bevisst «bruken» av deg selv . Det beste er å se det som et forskningsprosjekt hvor oppgaven først og fremst er å samle informasjon uten å trekke konklusjoner, uten å kategorisere noe som «feil» eller «riktig». 

Forskningstips

Hvis du skulle lære deg å spille et instrument, f.eks. fiolin eller trumpet, er det mye du kunne begynne å gjøre før du spiller på instrumentet. 

Du kunne for eksempel klappe takten til stykker du ønsker å lære å spille. Du kunne klappe eller synge melodiene. Hvis du lærte deg litt noter kunne du synge melodien på notenavn. Har du instrument kunne du gå rundt med det i armene, uten å holde det på noen «riktig» måte, for å bli vant til vekt og balanse og for å la det bli en del av kroppen (Ikke om det var piano selvfølgelig). Du kunne høre og se innspillinger av mange utøvere for å bli kjent med klangmulighetene til instrumentet, og så videre.

På samme måte er det mye du kan gjøre for å bli mer bevisst «bruken» av deg selv. Her er noen idéer. 

Instrumentet ditt 

• Bli kjent med hvor leddene i kroppen er og hva som er bevegelsesmulighetene. (Ikke bry deg om bevegeligheten er begrenset noe sted, akseptér situasjonen som den er). 
• Bli kjent med hvor kroppen din kontakter underlaget. Du er i kontakt med bakken på en eller annen måte hele tiden, (så lenge du ikke hopper). Ikke gjør annet enn å registrere antall kontaktpunkter og hvordan de endrer seg. For all del ikke prøv å få mer bakkekontakt ved å «slappe av». 
• Utforsk forholdet mellom tyngdekraft og bevegelse. Mange små og store bevegelser kan vi la bli utført av tyngdekraften. (Men igjen - ikke prøv å slappe av. Det fører bare til at du kollapser).
• Kroppen din har et tyngdepunkt. Kan du danne deg en forestilling om hvor det omtrent er? (Det endrer seg selvfølgelig når du beveger deg).
• Når du bruker kraft, f.eks. dytter på noe, trekker i ei tung dør eller forsøker å åpne et syltetøyglass, går det også kraft motsatt vei. Kan du danne deg en forestilling om hvordan kraften går gjennom kroppen din?

Kropp og tanke

Utforsk hvilken effekt tanker kan ha på bevegelser mens du er ute og går en tur. Forsøk å holde et jevnt tempo mens du veksler mellom å forestille deg at du

• bærer en kjempetung ryggsekk
• sekken faller av/hektes på
• sekken henger på ryggen eller på magen 
• har det travelt (uten sekk)
• har god tid
• går til et sted du egentlig ikke ønsker å gå til 
• går til et sted du gleder deg til å komme til
• (osv, finn på flere varianter selv) 

Forsøk noen av disse tankene eller forestillingene i en annen aktivitet du pleier å gjøre og observer hvilken effekt det har på bevegelsene. 

Vaner 

• Eksperimentér med å gjøre ting med motsatt hånd av hva du pleier. Kan den dominante hånden lære noe av den ikke-dominante? 
• Sitt på en annen stol enn du pleier, eller/og finn andre måter å sitte på. Bruk fantasien. Hvor mange måter å sitte på har du til vanlig?
• Beskriv hvordan du utfører en vanlig aktivitet med ord, trinn for trinn. Skriv det ned som instruksjoner. Utfør aktiviteten ved å følge dine egne instruksjoner.
• Hvilke av dine vante dagligdagse aktiviteter/bevegelser er det du synes er utfordrende, som du føler belastende eller stressende, og som du gjerne vil kunne gjøre på en bedre måte?

Reaksjoner 

• Hva skjer når du hører signaler fra epost/facebook/instagram etc? Hva skjer i kroppen (og i hodet) Kan du la være å reagere på signalet med én gang, og heller vente?
• Skru mobilen helt av noen minutter. Hvilken effekt har det å slå av mobilen, hva er annerledes?
• Prøv om du kan være bevisst din egen kropp og hva som skjer i deg selv mens du lytter til noen. (Ikke vær redd for ikke å ikke være oppmerksom nok. Du vil tvert imot bli en bedre lytter om du kan være bokstavelig talt fysisk tilstede. Vi kan lytte med hele kroppen. Forestill deg at hele kroppen er et øre).
• Observer hvordan du opplever og hva som skjer fysiologisk når du avstår fra noe du gjerne vil ha eller gjøre. Ta en kopp kaffe f.eks. Å avstå fra helt fundamentale muskulære vaner er også drevet av et ønske om å tilfredsstille et behov og kan oppleves på lignende måte.
• Og til slutt noe som kan være krevende: prøv å observere så objektivt som mulig, og uten å forsøke å endre noe, hva som skjer i kroppen og tankene dine når du er i en stresset situasjon. 

---

Du lærer ikke nødvendigvis Alexanderteknikk ved å utføre eksperimenteringen ovenfor. Ingenting av dette behøver å ha noe med Alexanderteknikken å gjøre. Men du vil kunne lære ganske mye om hvordan du gjør ting, og du vil få trening i selvobservasjon, noe som er fundamentalt for å lære Alexanderteknikk i praksis. 

Relaterte blogginnlegg 

Hvordan begynne 

Å være nybegynner

Lenke til artikkel på hjemmeside

Hva du kan gjøre selv

Hvordan begynne

I forrige blogginnlegg skrev jeg om hvor fint det er å være nybegynner. Men når du er nybegynner blir spørsmålet: Hvordan begynner du?

Å være nybegynner er som å være en maler som står foran et hvitt lerret. Hvor lage det første strøket?

Jeg hørte en gang et intervju med en mann som kunne mange språk. Han ble spurt om hvordan han ville begynne om han skulle lære seg enda ett språk Da ville han først danne seg en oversikt over grammatikken, sa han. Han var kanskje ikke å regne for nybegynner, men noen, inkludert meg selv, liker å skaffe seg oversikt først. Jeg leste ei bok om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time. Senere har jeg tenkt på at det ikke var noen god idé. Det praktiske bør komme før teorien, akkurat som i musikken. På barneskolen begynte jeg i korps. Vi hadde flere uker med notekurs før vi fikk utdelt instrument. Det er som å lære bokstavene før du kan snakke.

Alexander selv pleide å insistere på at den som kom for å ta timer hadde lest bøkene hans på forhånd. Han endte opp med å skrive fire bøker. Ikke noen lett tilgjengelig tjeneste han tilbød! Bøkene er tungleste og inneholder mye som ikke er vesentlig for en nybegynner. (Unntaket er kanskje The Use of the Self). Jeg kan se fordelene Alexander så i å ikke måtte forklare alt fra begynnelsen av gang på gang. Men pedagogisk gir det lite mening i og med at Alexanderteknikken er en praktisk teknikk og de grunnleggende prinsippene kan forklares på fem minutter.

Første time

Stilt over for en ny elev eller elever, er spørsmålet for læreren også hvordan å begynne.

Da jeg var fersk Alexander-lærer hadde jeg stort sett samme fremgangsmåte hver gang. Jeg brukte hendene og jobbet med elevens generelle koordinasjon mens eleven stod og satt. Jeg forklarte en del underveis, men mest av alt fikk eleven oppleve hvordan det er å bevege seg med bedre koordinasjon.

Problemet er at denne koordinasjonen er mye bedre enn den eleven selv kan frambringe på egen hånd. Eleven får et glimt av hva som er mulig men kan ikke nok til å komme dit ved egen hjelp, ikke ennå, og det kan være både forvirrende og frustrerende.

Med årene har jeg begynt å variere mer i måtene å begynne på. Enkelte ganger gir jeg en første time der jeg bruker hendene ganske lite. Andre ganger gir jeg timer helt uten at eleven setter og reiser seg - den mest vanlige aktiviteten brukt i Alexanderteknikk-timer, vi gjør andre aktiviteter i stedet.

Andre ganger igjen kan vi begynne ved å ta utgangspunkt i anatomien. Eleven gjør seg kjent med noen anatomiske fakta, som så på sin side har logiske konsekvenser for hvordan det er hensiktsmessig å bevege seg.

Det som fungerer bra, når det først fungerer, er at eleven gjør en aktivitet han eller hun er interessert i å utforske, og at det skjer med minst mulig manuell veiledning fra læreren og mest mulig aktiv deltagelse fra eleven. Når eleven er aktiv deltaker i prosessen forstår han/hun bedre hva som skjer, og hvorfor det skjer, og vil være i stand til å fortsette arbeidet utenom timen.

Hvordan begynne

Så hva vil skje i din første time? 

Det korte svaret på det er: Jeg vet ikke. Jeg kan ikke vite hvordan det passer for deg å begynne læreprosessen uten å bli litt kjent med hvem du er. Så du må komme og ta en time, eventuelt ta time med en annen lærer som vil tilpasse undervisningen etter dine behov og interesser. 

Hva om du ikke har mulighet til å oppsøke en Alexander-lærer? Hva kan du gjøre på egen hånd og hvor skal du begynne da?

Følg med neste uke.

Relaterte blogginnlegg

Å være nybegynner

Å være nybegynner

Å være nybegynner er deilig. Å få lov til å være fullstendig uvitende. Begynne med blanke ark. Alt er nytt og spennende. Den minste bit ny kunnskap eller ferdighet betyr at du kan uendelig mye mer enn dagen før. Du har ennå ikke rukket å bli frustrert av motgang, er lykkelig uvitende om fremtidige utfordringer og motivasjonen er på topp.

Du har kanskje ikke tenkt over det, men læreren har det på samme måte. Når jeg møter en ny elev vet jeg ingenting.

Eller nesten ingenting. Jeg har kunnskap og erfaringer og mange ideer om hvordan å undervise. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal undervise den nye eleven som akkurat kommer inn døra.

Jeg har normalt fått noe informasjon på forhånd om elevens situasjon og utfordringer, men jeg vet ennå ikke hvem og hvordan denne personen er. Skulle jeg bestemme på forhånd hvordan å undervise ville jeg tatt avgjørelsen på sviktende grunnlag. Aldri en god idé.

Med mange års erfaring er det fort gjort å begynne å kategorisere personer i forhold til hvor lett/vanskelig du antar de vil ha for å forstå Alexanderteknikken. Der har jeg tatt feil så mange ganger at jeg håper jeg har lært å la være. Hvor bra noen er i stand til å integrere Alexanderteknikken i sine aktiviteter og bevegelser er umulig å si på forhånd.

Bagasje

Den nye eleven er heller ikke helt blank. Han eller hun har jo tatt seg bryet med å komme. Noe informasjon har eleven fått på forhånd, og vedkommende har en eller annen forventning, bevisst eller ubevisst.

Hva den nye eleven vet eller ikke vet vil jeg gjerne ha klart før vi begynner. Mitt inntrykk er at de som kommer til en første time har fått med seg det grunnleggende om hva Alexanderteknikken går ut på. Men om jeg skal sette det på spissen er det nesten en fordel om de vet minst mulig. Da er de minst mulig forutinntatt.

Uavhengig av hvor mye eleven vet om Alexanderteknikken kan han/hun ha andre ting i bagasjen som gjør at det å lære Alexanderteknikken ikke begynner fra en helt nøytral situasjon.

Noen med erfaring fra yoga/taiji eller lignende metoder kan ha høy grad av kroppsbevissthet, men samtidig ha rigide forestillinger om hva som er «riktige» bevegelser. Noen som har lært å spille et instrument kan være vant til å jobbe selvstendig og målrettet, men samtidig ha tillagt seg spesielt mange uvaner. Noen kan ha lang utdannelse og være vant til å tenke og reflektere, men bare på en abstrakt måte, ikke konkret og praktisk i forhold til kroppen. Noen som har fysiske smerter kan være ekstra motivert for å gjøre en forandring ved hjelp av Alexanderteknikken, men de kan også være mer opptatt av å bli kvitt smertene enn av å lære.

Ingen kommer til Alexanderteknikk-timer helt uten forutsetninger som på en positiv eller negativ måte vil påvirke læreprosessen, forutsetninger læreren ikke vet om på forhånd. Lærerens oppgave blir å legge til rette for å utnytte fordelene på best mulig måte.

Beginner's mind

Alexanderteknikken handler om å avlære uvaner som på en eller annen måte hemmer normal eller optimal funksjon. Å lære Alexanderteknikken betyr å gjøre vante ting på en uvant måte. Hvordan det vil oppleves kan vi ikke vite på forhånd. Som en alexanderlærer sa det: «... if it feels familiar it's the thing you already do, so nothing has changed» (Nobes, 2018, s. 64). Vi må vær forberedt på å prøve det nye og ukjente, noe vi ikke kan kjenne på forhånd.

I Alexanderteknikken blir det ofte sagt at man alltid skal undervise «som om det var en første time». Det betyr ikke at vi skal ignorere det som ble sagt og gjort forrige time, men at læreren er mest mulig nøytral og nullstilt før han/hun legger hender på eleven. Læreren må alltid respondere på hvordan eleven er her og nå. Tilstanden til eleven kan være forskjellig fra forrige gang. Den greske filosofen Heraklit skal ha sagt at vi ikke kan stige ned i den samme elva to ganger. Vi kan også si at vi ikke har den samme kroppen to uker på rad. Vi må alltid begynne fra der vi er.

I Zen-buddhisme har man uttrykket «beginner's mind» som betyr å ha en åpen innstilling uten forutinntatte holdninger. Det er den innstillingen vi må ha i Alexanderteknikken. I Alexanderteknikken er vi alle nybegynnere.

Relaterte blogginnlegg

Pensum

Litteratur

Nobes, Peter (2018). Mindfulness in 3D. The Real Press 

Definisjoner av Alexanderteknikken

Jeg har brukt sommeren på å lese bøker om Alexanderteknikk. Det er en av måtene jeg holder meg faglig oppdatert på. De siste årene er det gitt ut mange nye bøker. Det er mange jeg ikke hadde rukket å lese og jeg hadde mye å ta igjen. Så langt i sommer har jeg lest ni bøker og er igang med nummer ti og eleve.

Jeg tar notater underveis når jeg leser. En av tingen jeg noterer meg er hvordan forfatteren definerer Alexanderteknikken. Det finnes mange måter å beskrive og definere teknikken på, og jeg samler på gode definisjoner. Her er noen av dem jeg fant.

Jeg synes denne er ganske morsom. Den sier at Alexanderteknikken hjelper deg til å bli et bedre virveldyr:

My current description of the Alexander Technique is that it is a tool for self-education that helps the user be a better vertebrate (Spaeth, 2018, s. 315). 

At vi er virveldyr innebærer at vi har en bestemt type «design» som vi må ta hensyn til.

AT is a means to efficiently engage the “how” or the process of fulfilling our desires, that best matches our inherent design (Cassini, 2018, s. 76).

For å kunne ta hensyn til vår «design» eller nedarvede fysiologi må vi tenke konstruktivt: 

AT is conscious, constructive thinking, cooperating with design as a creative response to desire (Conklin, 2018, s. 97).

De to siste eksemplene bruker ordet «desire». Det var et ord Alexander brukte mye. Ingen bevegelser kan sies å være følelsesmessige nøytrale, men kommer fra en trang til å gjøre noe. Jo sterker denne trangen er, jo vanskeligere er det å endre handlingen eller vanen. Alexander brukte vanligvis ordet i negativ betydning. Trangen var noe som måtte stoppes: 

My technique is based on inhibition, the inhibition of undesireable, unwanted responses to stimuli, and hence it is primarily a technique for the development of the control of human reaction» (Alexander i Carey, 2017, s. 1).

Cassini og Conklin bruker ordet desire i positiv betydning for å beskrive ønsket vi kan ha om å utrette noe. Det vi drømmer om å gjøre. 

Constructive Conscious Kindness to Yourself, Cooperating with Your Design, Supporting Your Desires and Dreams (Madden, 2018, s. 220).

Å ta hensyn til både din struktur og dine drømmer innebærer å være snill mot deg selv.

Alexander's work is founded upon this question: how do I go about treating myself kindly? (Fertman, 2018, s. 42)

For å kunne gjør det må vi kunne ta valg. 

The Alexander Technique, developed by F.M. Alexander is a method for making choices in how we do what we do. (Adams, 2018, s. 25).

Vi ønsker å gjøre det vi gjør med god koordinasjon.

AT is a pscyhophysical change process using conscious thought to restore coordination and/or prevent miscoordination in human functioning. (Madden & Juhl, 2017, s. 10).

Ordet «integrasjon» kan også brukes til å beskrive det vi er ute etter. 

The Alexander Technique is is an enquiery into human integration, into what integration is, what restores it, and what disturbs it. It's a foundational study. Integration underlies everything we do. The more of it we have, the easier it is to do what we're doing (Fertman, 2018, s. 3-4).

Målet er kvalitet. 

I describe the Alexander Technique as a tool that can be used to do something with quality (Conklin, 2018, s. 97).

Resultatet er velvære. 

Alexander Technique is a way of learning to be more comfortable in your own body (Buono & Mallen, 2017, s. 19).

 Selv om beskrivelsen over er riktig er dette egentlig en upresis forklaring på teknikken. Alexanderteknikken gjør kroppsfølelsen (propriosepsjonen) mer nøyaktig. Du vil også føle mer av det du gjør feil.

Alexanderteknikken kan brukes til hva som helst.

The Alexander Technique is not a technique for anything in particular (Fertman, 2018, s. 3).

En vertøykasse.

The Alexander Technique is like a toolbox for life (Derbyshire, 2017, s. 42).

Men hva er inni denne verktøykassa? 

I en bok om å undervise teknikken til barn forenkles teknikken til det helt grunnleggende, til prinsippene «inhibition and direction». 

Stopping in order to become the boss of your body. Floaty balloon head and runny custard shoulders. (Merry, 2018, s. 24). 

Jeg er ikke helt fornøyd med «runny custard». Slappe og klissete skuldre er ikke bra. Jeg vil heller si noe som: 

Stopp, og bli sjef for kroppen. La hodet flyte opp og la ryggen smile. 

Slike korte definisjoner kan gi en viss idé, men for å forstå hva teknikken går ut på kreves en lengre forklaring. Eller enda bedre - ta en time. 

***

Selv om jeg har lest 10 bøker i løpet av sommeren har jeg minst 15! liggende på hylla. Mange av dem er oppdaterte utgaver av gamle bøker, men det er også flere nye. I tillegg til å lese bøker i høst håper jeg også å få tid til å undervise og til å skrive på denne bloggen.  

Relaterte blogginnlegg

Hva er Alexanderteknikk

Litteratur

Alexander, Frederick Matthias. 1946 (2000). The Universal Constant in Living. Mouritz.

Adams, Debi (2018). Hands Last. I Galvanizing Performance. Madden, C & Juhl, K (eds). Singing Dragon. 

Buono, A & Mallen, A. (2017). For the Love of Games: Alexander Technique Activities. fortheloveofgames2017@gmail.com.

Carey, Sean (2017). Think More, Do Less: Improving your teaching and learning of the Alexander Technique with Marjory Barlow. HITE Books. 

Cassini, Corinne (2018). Confident Creativity. I Galvanizing Performance. Madden, C & Juhl, K (eds). Singing Dragon. 

Conklin, Kate (2018). Engaging the Expert Performer – affinity as pathway. I Galvanizing Performance. Madden, C & Juhl, K (eds). Singing Dragon. 

Derbyshire, Mary (2017). Agility at Any Age: Discover the Secret to Balance, Mobility, and Confidence. CreateSpace.

Fertman, Bruce (2018). Teaching by Hand Learning by Heart: Delving into the Work of F.M. Alexander. Mouritz.

Madden, Cathy (2018). Report on a Five-Day Introductory Class for the University of Washington School of Drama. I Galvanizing Performance. Madden, C & Juhl, K (eds). Singing Dragon. 

Madden, C & Juhl, K (redaktører) (2017). Galvanizing Performance. Singing Dragon. 

Merry, Sue (2018). Alexander in Primary Education: A Workbook and Practical Guide to Teaching the Alexander Technique in Primary Schools. Egenpublisert. 

Spaeth, Crispin (2018). Is This Dance Made of Cake? I Galvanizing Performance. Madden, C & Juhl, K (eds). Singing Dragon.