lørdag 25. februar 2012

Effekten av berøring

En elev spurte denne uken om det jeg gjorde med hendene ville ha en effekt utover timen. Det er et veldig godt spørsmål. Det en Alexanderteknikk-lærer gjør med hendene kan ha effekt på flere måter, som alle på sitt vis kan ha virkning utover timene.

Oppmerksomhet
Lærerens berøring gjør at eleven lettere kan være oppmerksom på seg selv. Oppmerksomhet er det første nødvendige skritt til å kunne endre noe. Med en Alexanderteknikk-lærers hånd på deg får du et nytt perspektiv. Jeg merker det selv når jeg jobber med andre lærere. Selv etter så mange år oppdager jeg nye ting med en lærers hender på meg. Berøringen fungerer som et slags speil som gjør at jeg ser ting jeg ellers ikke legger merke til.
Denne effekten av berøring er der bare så lenge berøringen varer, men den gir mulighet for eleven til å vende oppmerksomheten mot seg selv på en måte som ellers ikke er vanlig. Eleven skal etterhvert kunne bruke en utvidet oppmerksomhet utenom timene også. Det krever en bevisst innsats av eleven.

Inhibisjon
Berøring formidler alltid noe. Det Alexanderteknikk-berøring formidler er blant annet "inhibisjon", et signal om å la være å gjøre noe (ekstra). Når jeg for eksempel har hånda på nakken til en elev som reiser seg fra en stol, vil jeg kunne hjelpe eleven til å la være å spenne nakken gjennom intensjon og kvaliteten på berøring. Dette kan være like vanskelig som det høres ut. Om eleven er skikkelig anspent og skvetten og ikke selv har noen intensjon om å ikke spenne seg, kreves det at jeg er fullstendig skjerpet om jeg skal ha noen sjanse.
Vanligvis vil jeg be om en intensjon fra eleven. Da blir det et samarbeid og mye enklere. Eleven tillater nakken å være fri, hjulpet av min berøring. Selve berøringen har effekt der og da, men måten og tenke på kan eleven ta med seg utenom timene. Igjen er dette noe som krever en innsats, eller i det minste et valg, av eleven.

Re-organisering og avspenning
Inhibisjon kan innebære både å gi slipp på spenning, og å unngå å spenne seg. Om inhibisjon brukes i forbindelse med bevegelse vil muskelsystemet aktiveres på en annen måte enn den vanemessige. Muskelsystemet vil re-organisere seg, noe som gir opphav til en avspennings-følelse utenom det vanlige. Du føler deg lett og avspent på samme tid. Hjulpet av lærerens hender kan du få mye av denne effekten i løpet av en time. Følelsen kan noen ganger vare i flere dager. 
Om følelsen etterhvert forsvinner betyr ikke det nødvendigvis at effekten er helt borte. Det kan også være at du er blitt vant til en ny organisering av muskelspenningene. Følelsen forsvinner fortere om du stresser uten å ta vare på deg selv. Men om du har timer hver uke vil du normalt ikke synke helt ned på utgangsnivået.

Du kan oppnå noe av den samme gode organiseringen av muskel-skjelett-systemet ved å ligge i "semisupine" eller "aktiv hvilestilling".

Re-kalibrering
Omorganisering av musklene innebærer også en re-kalibrering av kroppssansen. Du vil lettere merke når du blir anspent igjen. Det blir lettere å tenke "inhibitorisk". Dette er en gradvis prosess og er ikke resultatet av en enkelt time. Jo flere timer du har, jo mer endring skjer.

Hvor lenge kan endringen vare? Om noen har hatt 20-25 timer med Alexanderteknikk er det min erfaring at effekten fortsatt kan være der mange år senere. Og det uten at personen nødvendigvis har jobbet bevisst med teknikken i mellomtiden. Det kan virke som om "hands-on" Alexanderteknikk-timer kan ha effekt over ganske lang tid.

Men det er ingen grunn til å overlate ting til tilfeldighetene. Du kan forlenge effekten av Alexanderteknikk-timene ved egen innsats. Med et godt grunnlag av Alexanderteknikk-timer og et minimum av bevissthet om egne bevegelser vil du kunne holde prosessen gående resten av livet. Hvor lenge effekten av Alexanderteknikk-timer varer avhenger til syvende og sist av hvordan du anvender det du har lært i timene.


Relaterte blogginnlegg

Blogglisten




lørdag 18. februar 2012

Kraft

En definisjon jeg ofte bruker på Alexanderteknikken er:
En selvhjelpsmetode du kan bruke for å unngå unødvendige muskelspenninger.


For mange kan det å redusere unødvendig spenning være et akutt behov. For dem kan Alexanderteknikken være en svært effektiv «avspenningsmetode», men Alexanderteknikken er mye mer enn det.


Bruker du muskler utøver du kraft. Sagt på en annen måte handler Alexanderteknikken om å ikke bruke unødvendig kraft, heller å bruke kraft på en effektiv måte. Samtidig som du bruker kraft når du beger deg, virker krefter tilbake på kroppen, og gjennom kroppen. Alle disse kreftene er del av samme system. Alexanderteknikken hjelper deg å organisere systemet av krefter.



Her kommer noen praktiske eksperimenter du kan prøve. Du trenger en gjenstand som veier en kilo eller mer, for eksempel ei stor bok, en flat hard stol, og en vegg du kan lene deg mot.



Ta imot vekt

Når du står og lar boka hvile i håndflata tar du imot vekta, og vekta av boka går gjennom kroppen din og ned i bakken. Hvis boka, eller gjenstanden du holder er tilstrekkelig tung, kan du kjenne at kontakten mellom føtter og bakken er annerledes enn om du ikke holdt noe vekt. Uansett hva du gjør vil vekta av tingen gå ned i bakken. Ditt mål er å la «overføringen» av vekt gjennom kroppen skje så effektivt som mulig. Det er to litt ulike tenkemåter du kan prøve for å la det skje ved å la kroppen være mest mulig dynamisk.


Den ene måten er å tenke bevegelighet. Som alltid ellers i Alexanderteknikken kan du tenke på å la leddet mellom hode og nakke være fritt. I tillegg kan du tenke at anklene er frie, og at alle ledd mellom hode og føtter også er potensielt mobile slik at alle nødvendige justeringer kan skje. Du kan teste ut ideen ved å holde gjenstander av ulik tyngde, og du kan med vilje stramme ankler eller knær for å ha noe å sammenligne med.



Den andre måten går ut på å tenke «lengde og bredde». Du kan forestille deg at boka (eller tingen) som hviler mot håndflata klemmer hånda slik at den utvider seg og blir lengre og bredere. Du lar håndflata utvide seg mot trykket. Du tar imot trykket, eller vekta, lar den gå inn i hånda og gjøre den lengre og bredere, gjennom armen, som også kan bli lengre og bredere, og inn i ryggen, som også utvider seg. Du lar vekta du tar imot stimulere til lengde og bredde.
Dette er lettest å få til med en gjenstand som er litt tung. Du kan prøve ulike tyngder. I prinsippet kan du tenke slik om du holder noe så lett som en blyant.


Å utøve kraft

Har du fått en slags forståelse for hvordan vekt kan stimulere til lengde og bredde i ryggen, er det på tide å finne en vegg å lene seg mot. Her kan du bruke samme prinsipp.
Stå litt på skrå foran veggen slik at den ene foten er litt lengre bak enn den andre. Legg først håndflata mot veggen uten noe vekt. La bare hånda hvile mot veggen. Øk trykket mot veggen ved å la hånda og armen hvile mer og mer mot veggen. Len deg etterhvert mot døra, men beveg deg minst mulig. Forestill deg at du tar imot trykket fra veggen med hånda, lar trykket gå gjennom armen, inn i ryggen, ned i beina og ned i bakken.


Ettersom trykket mot veggen øker vil trykket mellom føtter og bakken øke, særlig mellom bakken og den bakerste foten. Få trykket til å gå fritt mellom bakfoten og hånda. Når trykket blir tilstrekkelig stort kan du løfte den forreste foten opp fra bakken.



Har du tenkt riktig nå har du også hele tiden husket å la nakken være fri. Hvis ikke kan du ta hånda ned fra veggen og prøve en gang til, denne gangen med fri nakke. Du vil oppdage at om du får kreftene til å gå i riktig retning, det vil si inn i døra og ned i bakken, kan du bruke mye kraft uten at du behøver å stramme i hals eller nakke. Det dynamiske presset mot vegg og gulv kan til og med være en hjelp til å la hodet frigjøres oppover, opp fra bakken og fra hånda. Du kan tenke ekspansjon i hele kroppen.



Når du har lent deg mot veggen med ene hånda, prøv også med den andre. Deretter kan du forsøke med begge.



Legg begge hender på veggen først helt uten press. La hendene hvile seg mot overflata. Etterhvert som du øker trykket er det nå helt nødvendig og samtidig la nakken være fri, la hodet gå opp og la ryggen bli lengre og bredere. Det er veldig lett å gå forover og ned med kroppen når du lener deg mot veggen. Ikke la det skje.

Igjen lar du trykket fra veggen utvide hendene, gjøre armene lengre og ryggen bredere. Du lar trykket gå gjennom kroppen, ned i beina og ned i bakken.


Denne måten å tenke på bruker jeg i alle mulige slags sammenhenger, i alt fra å åpne syltetøyglass, løfte ting, eller trykke til på sykkelpedalene. Prinsippet om ekspansjon er det samme selv om retningene kan være ulike.

Driver du med noen som helst form for styrketrening er det helt nødvendig å få til denne måten å utøve kraft på. Kraft du ikke bruker riktig vei, vil du bruke til å klemme kroppen din sammen. Du vil øve på å bruke unødvendig spenning. I lengden vil det virke destruktivt. 


Hvis du ikke synes du får til eksperimentene trenger du kanskje flere timer i Alexanderteknikk. Dette er ikke noe jeg gjør med nybegynnere. Elever har ofte hatt ti timer eller mer før vi prøver noen av disse eksperimentene i timen.



Ikke prøv mer enn to tre ganger på hvert eksperiment. Oppmerksomheten må være på topp, så ta pause om du ikke er hundre prosent tilstede.



Sittende

Hvis du fortsatt føler deg opplagt kan du finne fram boka eller tingen du holdt på til å begynne med og finne en vanlig stol eller krakk med fast og flat sitteflate.


Hold gjenstanden i begge hender. Nå går vekta av gjenstanden gjennom armer og rygg og ned i sitteknutene. Tenk på samme måte som før – utvidelse av hender og av rygg.

Len deg over på siden slik at du får vekten på én sitteknute, deretter den andre. Bruk den ekstra tyngden til å bli mer kjent med sitteknutene og hvordan du kan ta imot vekt gjennom dem.


Legg så vekk boka eller gjenstanden du holdt og bare sitt på stolen. Kjenn trykket mellom sitteknuter og stolsetet. Det du kjenner er et resultat av tyngdekrafta, men det er ikke tyngdekrafta, men det som i fysikken kalles «kontaktkraft». (Det er denne krafta som gjør at du kan gå på isen, og mangelen på den som gjør at du ikke kan gå på vannet).

Molekylene i stolsetet «dytter» mot sitteknutene dine akkurat like mye som vekta av kroppen din «dytter» mot stolen. Det samme skjer i hvert eneste ledd opp gjennom kroppen din. Du kan forestille deg at du tar imot trykket fra stolen og lar det gå gjennom sitteknuter, gjennom bekken, inn i korsbeinet og oppover langs ryggsøyla.

Sitt først på den ene sitteknuten, deretter den andre og forestill deg hvordan du lar rykket fra bakken gå opp gjennom sitteknute, bekken og ryggsøyle, helt opp til hodet. Å tenke slik oppover gjennom ryggen ligner det mange Alexanderteknikk-lærere beskriver som «thinking up along the spine».



Sitt på begge sitteknuter igjen. La trykket fra stolen komme opp gjennom sitteknutene. Tenk at det samme kan skje som når du tok imot vekt med hendene. Du tar i mot trykket med sitteknutene og lar det gjøre bekken og rygg bredere, og skuldre bredere, helt opp til nakken og hodet. All kraft, om den kommer utenfra eller er et resultat av dine egne muskler kan tas imot på samme måte, med ekspansjon.


Det meste av tiden er du i kontakt med bakken. Det er mer eller mindre stadig trykk mellom bakken og kroppen din, enten du står, går eller sitter. Om du tenker på riktig måte er kraften  fra bakken til hjelp når du organiserer dine egne krefter.



May the Force be with you!



Blogglisten



lørdag 11. februar 2012

4 minutter

Under Forskningsdagene arrangeres «Forsker grand prix» hvor deltagerne får 4 minutter på å presentere sitt forskningsprosjekt for publikum og dommerpanel. Fire minutter på å fortelle om flere års arbeide er en tøff oppgave. Etter år med intenst og dyptgående studium på et fagområde er du blitt så vant til å tenke lange og dype tanker at det å fatte seg i korthet kan føles som en form for faglig selvskading. Du har en stor og fin idé og du vil ikke plukke den i småbiter. Og om du skulle velge en bit, hvilken skulle du velge?

I tillegg kan det være fagidioten i deg som står i veien. Han eller hun som snakker et språk kun de innvidde forstår. Du må lære et nytt språk før du kan begynne å kommunisere med normale mennesker.

Som nyutdannet Alexanderteknikk-lærer, når jeg fikk spørsmål om hva Alexanderteknikken var, fikk jeg ofte lyst til å svare: ja, si det ...

Etterhvert fikk jeg trening i å komme med korte forklaringer, forklaringer som har endret seg med tiden, og som er forskjellig etter hvem jeg snakker med. Nå svarer jeg noe sånt som: Alexanderteknikken er en selvhjelpsmetode du kan bruke for å unngå unødvendig muskelspenning.

Den beskrivelsen sier selvfølgelig ikke noe om hva teknikken egentlig går ut på, eller hvordan den virker. Men det er normalt alt det er tid til, og det er et svar som er greit nok.

Får du fire minutter, derimot, har du tid til mye mer. Da burde det være mulig å gi en beskrivelse som ikke bare forteller om hva Alexanderteknikken handler om, men også hva selve teknikken går ut på og hvordan den virker. Som jeg var inne på i forrige blogginnlegg kan Alexanderteknikk-lærere snakke og skrive mye om teknikken uten å fortelle hva Alexanderteknikken er. Vi går gjerne runde på runde om Alexanderteknikkens fantastiske effekter, om hvordan vi underviser, hvor teknikken kommer fra og hvem som bruker den, osv. Men hva er Alexanderteknikken, egentlig?

Hvis vi tar utgangspunkt forklaringen at Alexanderteknikken er en selvhjelpsmetode du kan bruke for å unngå unødvendig muskelspenning. Hva ville den videre forklaringen bli?

4 prinsipper
Hvis jeg fikk fire minutter foran et publikum kunne jeg for eksempel fortelle om Alexanderteknikkens fire prinsipper. Strengt tatt er det flere enn fire prinsipper, akkurat hvor mange er det ikke helt enighet om, men det er fire prinsipper som er helt essensielle.

Når jeg har introduksjons-kurs i Alexanderteknikken får jeg vanligvis deltagerne til å legge armene i kors. Deretter ber jeg dem om å folde armene andre veien. Alternativt kan du folde hendene for så å bytte om rekkefølgen på fingrene. Ofte begynner en eller flere kursdeltagere å le. Å legge armene andre veien enn de er vant til føles så ... uvant. Dette er fordi sansene våre først og fremst registrerer endringer. Sansene våre er relative. Når du er vant til å gjøre en ting på bestemt måte kan det til og med være at det du sanser ikke helt stemmer med hva som faktisk skjer. I Alexanderteknikken beskriver vi det som «feiltolkning» av sansing.

Hvis du nå gjør en bevegelse, f.eks reiser deg opp og setter deg ned igjen, har du antagelig gjort bevegelsen omtrent slik du pleier å gjøre. Akkurat som når du legger armene i kors den veien du er vant til. Du kan forsøke å reise deg opp på en annen måte. Det finnes uendelig mange måter å reise seg opp på. Men hvordan kan du være sikker på at du ikke bruker mer spenning enn nødvendig? Det kan du aldri være helt sikker på. Det som er sikkert er at om bevegelsen føles «riktig» eller «normal» bruker du sannsynligvis omtrent så mye spenning som du pleier å bruke. Hvordan gjøre en endring?

Musklene trekker seg sammen når de får signaler fra nervesystemet. For at musklene skal få andre signaler må du tenke annerledes. Du må stoppe og tenke det om før du gjør noe. Alexanderteknikken er med andre ord først og fremst en mental teknikk.

Å stoppe kan bety å stoppe helt opp, men ikke nødvendigvis å stoppe bevegelse. Det kommer an på sammenhengen. Men i utgangspunktet er det enklest å se på det å sette i gang en bevegelse, og da kan du begynne med å stoppe helt opp og ikke gjøre noe som helst.

Det neste du gjør er å tenke «retning». «Retningene» er mentale beskjeder eller ønsker som er ment å virke preventivt. Det er ikke noe du skal gjøre, men noe du skal tenke, og tankene er konkrete. Hvis du bruker for mye spenning presses kroppen sammen. «Retning» går derfor ut på å ønske lengde og bredde eller ekspansjon, mens du beveger deg. Denne utvidelsen er ikke noe du skal, eller kan, gjøre muskulært, men noe du tenker for å unngå spenning.

Siden vi mennesker er virveldyr som alltid går med hodet først (selv om det ikke kan se slik ut), er det smart å prioritere hode og ryggsøyle når du tenker «lengde». Ryggsøyla er kjernen i kroppen, som du både holder deg oppe og beveger deg med. Aller viktigst er det å ikke stramme musklene i nakken, da unngår du å dra hodet ned og komprimere ryggsøyla.

Feilsansning, stoppe, tenke «lengde» og prioritere nakke/ryggsøyle. Hvordan fungerer det i praksis?

Eksperimentere
Hvis du har ønske om å bruke mindre muskelspenning enn du pleier, kan du ikke være sikker på hvordan det kommer til å kjennes ut. Det blir et eksperiment. Faktisk kan du aldri være helt sikker på hvordan det kommer til å kjennes ut. Å bruke Alexanderteknikken er derfor alltid å eksperimentere.

En måte å eksperimentere på kan være for eksempel å gjøre en bevegelse, deretter gjøre bevegelsen mens du tenker på å la nakken være myk, eller at ryggen skal være lang. Noen idéer vil ha en effekt på bevegelsen, andre ikke. Mellom hver bevegelse kan du stoppe helt opp og gjøre ingenting, for så å forsøke å observere øyeblikket da bevegelsen settes i gang.

Du kan finne ut ganske mye på denne måten. Men det er selvfølgelig mye enklere med hjelp fra en Alexanderteknikk-lærer. Det å «stoppe» og å tenke «retning» er ferdigheter som kan læres og som det går an å øve på. Da er det også mulig å lære seg det feil når man forsøker på egenhånd.

Hadde jeg fått 4 minutter på Forsker grand prix skulle jeg gjøre et mye bedre show enn det jeg har gjort her, selvfølgelig. Med saftige eksempler, geniale formuleringer og innlysende sannheter.

Alexanderteknikken hadde passet fint inn på forskningsdagene i alle fall. Å bruke Alexanderteknikken er et pågående forskningsprosjekt. I over 20 år har jeg holdt på, og finner stadig ut nye ting. Som all forskning er Alexanderteknikken krevende å videreformidle. Å skrive blogg er øving. I en Alexanderteknikk-time bruker jeg hendene. Det er lettere å bruke hendene enn å bruke ord.

Relaterte blogginnlegg:
Alexandersvada
Derfor har du en hjerne
To innfallsvinkler

Blogglisten

lørdag 4. februar 2012

Alexandersvada

Jeg forsøker å følge med på det som skrives om ryggsmerter på nettet. Da kommer jeg borti litt av hvert. Her en dag snublet jeg over ei nettside som reklamerte for en dings som kan helbrede deg, et håndholdt apparat som leser ditt energi-felt og som sender signaler tilbake for å «gjenopprette kroppens naturlige balanse». Slikt har jeg sett før. Det kalles «energimedisin» eller «kvantemedisin». Ren og skjær sprøyt.

Siden jeg hadde 5 minutter til overs klikket jeg meg videre i ren nysgjerrighet for å finne en forklaring på hvordan denne vidunderlige maskinen virket. Jeg lette forgjeves. Bare den samme generell svadaen om «energi-felt», «naturlig» og «balanse».


Det er slettes ikke rart at jeg ikke fant noen forklaring på hvordan dingsen virket, for den virker ikke. Folka som bruker slike dingser vet heller ikke hvordan de virker, men de tror at de virker, så det er ikke med overlegg de narrer stakkars mennesker som kommer til dem med plagene sine.


Så slo en tanke ned i meg. Hva om jeg var en person som aldri hadde hørt om Alexanderteknikken og som søkte på nettet etter informasjon. Hva ville jeg finne? Ville jeg få samme resultat som min mislykkede søken etter sannheten om den energimedisinske duppeditten?


Hva er Alexanderteknikk?
Jeg bestemte meg for å søke bredt og googlet «alexander technique». Hva sier verdensveven om teknikken? Øverste treff er «The Complete Guide to the Alexander Technique». Ja, ikke dårlig. Her måtte jeg da finne svaret. På alexandertechnique.com står det:
The Alexander Technique is a way to feel better, and move in a more relaxed and comfortable way... the way nature intended.

Føle seg bedre, bevege seg avslappet og komfortabelt, "naturlig". Lover ikke godt, her oser det alternativ velvære.

Neste setning:

An Alexander Technique teacher helps you to identify and lose the harmful habits you have built up over a lifetime of stress and learn to move more freely.

Bli bevist uvaner og lære å bevege seg friere. Jo, høres bra ut. Men hvordan skal dette skje?

Jeg leste videre:

The Alexander Technique is for you if you are ready to feel more comfortable in your own body.

Ja, klar som et egg. Men hvordan? Jeg klikket meg videre i menyen til venstre på siden «What is the Alexander Technique and what are its benefits».

På den siden stod det:

The Alexander technique is a way of learning how you can get rid of harmful tension in your body. Although certainly not a full definition of the Alexander Technique, this is a good start.Ja, ok begynnelse. Det handler om å bli kvitt unødvendig spenninger. Men hva går metoden ut på?

Videre stod det:

The Alexander Technique is a way of learning to move mindfully through life.

Mindfullness er positivt, bra forutsetning for å gjøre endringer. Men hvordan skal jeg bruke denne mindfullheten?

The Alexander process shines a light on inefficient habits of movement and patterns of accumulated tension, which interferes with our innate ability to move easily and according to how we are designed. It’s a simple yet powerful approach that offers the opportunity to take charge of one’s own learning and healing process, because it’s not a series of passive treatments but an active exploration that changes the way one thinks and responds in activity. It produces a skill set that can be applied in every situation. Lessons leave one feeling lighter, freer, and more grounded.


«Shines a light», «inate ability», «simple yet powerful», «healing process», «lighter, freer and more grounded». Det begynner å klø i alternativ-allergien min.

Men her står det noe konkret praktisk også: «active exploration that changes the way one thinks and responds in activity. It produces a skill set that can be applied in every situasjon». «Active exploration» er bra, utforskning. «Skill set». Her har vi det jo! Hva går så disse ferdighetene ut på. Leser spent videre.

The Alexander Technique is a method that works to change (movement) habits in our everyday activities. It is a simple and practical method for improving ease and freedom of movement, balance, support and coordination. The technique teaches the use of the appropriate amount of effort for a particular activity, giving you more energy for all your activities. It is not a series of treatments or exercises, but rather a reeducation of the mind and body. The Alexander Technique is a method which helps a person discover a new balance in the body by releasing unnecessary tension. It can be applied to sitting, lying down, standing, walking, lifting, and other daily activities...


Fillern. Bare mer av det samme. Her står det at teknikken lærer meg å bruke passe med krefter i en bestemt aktivitet. Skal jeg lære det for alle aktiviteter? Må da ta uendelig lang tid. Og stemmer ikke med inntrykket av en universalteknikk, et «sett med ferdigheter». Hva er nå disse ferdighetene jeg kan lære meg å bruke?


Hvis jeg nå ikke hadde hatt mer tid til å surfe sorgløst rundt på verdensveven ville jeg stoppet der, nysgjerrig, men ikke mye klokere. Alexanderteknikken handler i det minste om noe så konkret om muskelspenning, balanse og bevegelse. Sånn sett har teknikken bestått testen i forhold til «energimedisin». Alexanderteknikken handler om noe som finnes.


Jeg googler «alexanderteknikk» på norsk. Øverste treff er siden til Norsk forening for lærere i Alexanderteknikk, NFLAT. Denne siden er bedre. På siden om «Alexanderteknikk» står det: ferdighet i å observere egne reaksjoner, og en nøkkel til å forandre disse

Nøkler? Har jeg funnet nøkkelen?

Nederst står det «litt om prinsippene». Her står det om sammenhengen mellom hodebalanse, muskelspenning og kroppsholdning. Forholdet mellom hodet og resten av kroppen er med på å avgjøre om responsen på tyngdekraften «skjer på en fri og uanstrengt måte».

Det er én nøkkel i alle fall. Det står også noe om å «stoppe et vanemønster», som er selve Nøkkelen i Alexanderteknikken. I tillegg står det om hvordan nye vaner kan føles fremmede, at vi helst vil gjøre det som kjennes «riktig», noe som kan gjøre endring vanskelig å oppnå.


Tre av de fire (etter min mening) viktigste prinsippene er ikke verst, selv om de kunne vært enda mer eksplisitt formulert. Og kanskje med eksempler også.


Jeg surfer videre til min egen side. Er selvfølgelig enda mer fornøyd med den. Men ikke strålende fornøyd. Jeg innser (nok en gang) at vi Alexanderteknikk-lærere må bli flinkere til å forklare hva teknikken går ut på. Vi er ganske flinke til å fortelle generelt hva den handler om, og hva slags effekt den kan ha. Men ganske dårlige når det gjelder kort og forståelig beskrivelse av selve teknikken, «sett of skills», det du skal lære å bruke.

Kanskje kommer jeg med den geniale ultimate forklaring i neste blogginnlegg, eller blir det uken etter? Følg med!



Blogglisten