Injeksjon

Jeg hadde nylig en elev som sa Alexanderteknikken virket gjennom injeksjon.

Injeksjon? Det hørtes ut som å ta ei sprøyte. Vaksiner eller andre former for injeksjoner kan være til uvurderlig nytte. Men Alexanderteknikken er noe du lærer, ingen «quick fix». Jeg spurte ham hva han mente.

Jo, Alexanderteknikken er noe vi bruker i det daglige, når vi gjør ting, et redskap vi kan bruke når som helst. Men han hadde erfart at om han tok seg tid til å øve på å bruke teknikken i en bevegelse om morgenen, så hadde det effekt resten av dagen. Kroppen kjentes mer mottakelig og Alexanderteknikken kom mer automatisk med etterpå.

Jeg måtte si meg enig med ham. Jeg har opplevd der samme. En «injeksjon» av en dose Alexanderteknikk om morgenen kan være ekstra virkningsfull.

Det er en fin kroppslig og mental forberedelse til dagen. For mange, særlig nybegynnere , kan det være vanskelig å komme på at Alexanderteknikken alltid er en mulighet. Når du allerede har benyttet teknikken den dagen blir det lettere å huske. Til en viss grad vil bruken av teknikken komme mer av seg selv.

Jeg liker å begynne allerede når jeg ligger i senga om morgenen. Det er ikke alltid jeg har tid, men om jeg har, synes jeg det er fint å ligge og tenke retning ei stund før jeg står opp. Da tenker jeg lengde og bredde i kroppen, «la nakken være fri» osv.

Morgengymnastikken er også en glimrende anledning. Jeg prøver å få gjort noen bevegelser hver dag, for eksempel å sette meg ned på huk, balansere på ett bein, gå opp på tærne, (og opp på tærne på én fot!), løfte armene over hodet. Jeg gjør gjerne også mer typiske Alexanderteknikk-aktiviteter som å stå i «monkey» og gjøre «hender på stolrygg», og gjøre «hviske-a».

Det er selvfølgelig ikke så viktig hva du gjør, men hvordan du gjør det. Det er fint om aktiviteten kan utføres gjennom en serie bevegelser slik at du for hvert trinn kan utfordre deg selv til å stoppe og tenke.

Eleven jeg nevnte er amatørgitarist. Bevegelser knyttet til det å spille er noe av det han har brukt. Det er fint å velge en aktivitet du er interessert i, og har nytte av. Husk at det du gjør hver dag blir du god på!

Det aller enkleste, og helt sikkert det viktigste for veldig mange, er å legge seg ned i semisupine eller «aktiv hvilestilling». Det er en god anledning til å gi deg selv en injeksjon Alexanderteknikk, og gir en kjempefin start på dagen.

Relaterte blogginnlegg

Litt hver dag

Farene ved yogapust

Jeg har jobbet som lærer i Alexanderteknikk i over 20 år. Mange av de jeg har undervist i disse årene har praktisert yoga. Yoga er jo noe som «alle» har prøvd.
Yoga er en veldig fin aktivitet å bruke i Alexanderteknikk-timene. Å få et hjelpemiddel til å forbedre utførelsen av yogaøvelsene motiverer elevene. Siden yoga er noe du gjør regelmessig betyr det også at Alexanderteknikken praktiserer jevnlig. 

Pusteøvelser og bestemte måter å puste på i yogastillinger, kalt pranayama, er en viktig del av yoga. De positive effektene av yogapust er godt dokumentert. Mindre kjent er de uheldige bivirkningene. Det er spesielt to tendenser jeg har lagt merke til hos personer som gjør mye yoga. De synes å ha lettere for å holde pusten unødvendig, og de kan ha lett for ufrivillig å lage lyd når de puster. 

Holde pusten

Å holde pusten er et vanlig tegn hos mennesker som er dårlig trent og/eller dårlig koordinert.  De holder pusten bare de skal plukke noe opp fra gulvet. De kan også holde pusten om de skal gjøre noe de synes er vanskelig og de må «konsentrere» seg. Å holde pusten behøver du bare når du skal løfte noe ekstra tungt eller når du har hodet under vann. 

Pusten føyer seg etter aktivitetene du gjør. Noen ganger puster vi i takt med bevegelsene. Det skjer naturlig om du løper. Men stort sett følger pusten sin egen rytme.

I yoga hender det at pusten holdes i enkelte posisjoner. Andre ganger ledes pusten til å følge bevegelsene. Dette er ikke en naturlig måte å bruke pusten på. At det ikke er naturlig behøver ikke å være negativt. Organiseringen av muskelspenninger utfordres. Dette kan stimulere til positive endringer. Men akkurat som ved medisinbruk kan praksisen ha bieffekter. 

Å puste i et bestemt mønster når du gjør yogaøvelser krever at du tar et bevisst valg om ikke å la pusten gå fritt og naturlig. Du må manipulere pusten. Hvis du er ekspert på yoga og vet hva du gjør, kan alt gå bra. Dessverre er de færreste som praktiserer dette eksperter.

Problemet er at alt du øver på blir du flinkere til. Øver du mye på yogapust kan du bli dyktig til å manipulere pusten. Etter hvert kan du komme til å gjøre det automatisk, hele tiden, uten at du er klar over det. Resultatet blir at du mer eller mindre holder pusten. Da har du en uvane det er fryktelig vanskelig å bli kvitt. 

Yogapust med lyd

Ujjayi, ofte beskrevet som «ocean breathing» eller «bølgepust» utføres ved å snevre halsen inn slik at pusten høres ut som bølger som slår mot stranden. En klar fordel med å lage lyd er at det automatisk senker pustefrekvensen og gir en roligere pust. Roligere pust senker stressnivået. Ujjayi kan sies å ha noen paralleller til det vi i Alexanderteknikken kaller «hviske-a».

Personer som har gjort mye yoga kan bli veldig glad i å gjøre ujjayi. Jeg har opplevd mange ganger at de setter i gang med denne formen for yoga-pust uten at de vet det selv. Ujjayi-pusten kommer med en gang yoga-utøveren får en intensjon om å «slappe av». Problemet blir spesielt synlig når de ligger i «aktiv hvilestilling» i en Alexanderteknikk-time. Aktiv hvilestilling kan beskrives som en øvelse i å gjøre ingenting. Om du gjør ujjayi-pust gjør du noe aktivt, du gjør ikke lenger ingenting. Pusten er ikke lenger fri og uhemmet. Det har hendt jeg må be yogaentusiaster om å observere pusten sin mens de ligger der, så de ikke uforvarende setter i gang med ujjayi-pust. 

Det er ikke meningen vi skal lage lyd når vi puster. Det er best om pusten i utgangspunktet er lydløs. Alt du gjør mye av kan bli en vane, eller uvane. Om du gjør ujjayi når som helst og uten å selv være klar over at du gjør det, har du et problem.

Yogainstruktører

Pust er livsviktig, og pusteøvelser kan ha stor effekt, både på godt og ondt. Jeg mener derfor det hviler et stort ansvar på yogainstruktører som underviser i pust. 

Yogainstruktører kommer i alle former og fasonger. Noen har bokstavelig talt livslang erfaring, andre langt mindre. Noen er gode pedagoger, andre er ikke pedagogiske i det hele tatt. Fra egen erfaring vet jeg at selv om det pedagogiske opplegget er nøye gjennomtenkt og utført med de beste intensjoner, hender det at misforståelser oppstår. Pusteøvelser bør derfor vies spesiell varsomhet. 

Jeg har ikke kompetanse til å undervise i yoga, men basert på egen erfaring som Alexanderteknikk-lærer vil jeg komme med noen forslag, eller kanskje jeg skal kalle det ønsker: 

• Yogaelever bør lære at pusteøvelser er pusteøvelser og ikke naturlig måte å puste på. Du kan ikke lære naturlig pust ved å gjøre øvelser. 
• Yogaelever bør ikke bruke noe bestemt pustemønster når de gjør yogaøvelser før de klarer å gjøre øvelsene uten å forstyrre pusten. Helst bør dette aspektet av yogaøvelser bare benyttes av erfarne utøvere.  
• Det er mest naturlig å kontrollere utpust. Vi snakker og synger på utpust. Pusteøvelser som innebærer kontrollert innpust er derfor mindre naturlige og krever ekstra påpasselighet. 
• Pusteøvelser bør ikke overdrives. Mer er ikke alltid bedre. Tiden som brukes på pusteøvelser bør derfor begrenses (om du ikke er ekspert på yoga). 
• Yogalærere bør ikke undervise i yogapust uten at de også kan forklare den fysiologiske hensikten med øvelsene. 

Til slutt vil jeg legge til at du kan ha stort utbytte av yoga uten å gjøre pusteøvelsene eller puste på noen bestemt måte. Opplever du yogapust som problematisk kan du med god samvittighet droppe den delen av praksisen. 

Relaterte blogginnlegg

Yogapust 

Taiji og qigong 

Lenker

Adverse Events Associated with Yoga: A Systematic Review of Published Case Reports and Case Series