I blogginnlegget om Alexanderteknikk på glattisen nevnte jeg hvor viktig det er å ta det med ro. Når du lærer å bevege deg på en ny måte er det spesielt viktig å ta seg tid, ellers gjør du fort ting på din vante måte. Du må ta tid før bevegelsen. Ofte er det lurt å senke tempoet på selve bevegelsen også.
Når du lærer Alexanderteknikk er det mye å hente ved å senke tempoet i forhold til det normale. Men vi kan ikke bare gjøre langsomme bevegelser. Vi må kunne bruke Alexanderteknikken når vi beveger oss raskt også.
Den enkleste aktiviteten å begynne med pleier å være å gå. Retningene vi tenker er de samme enten du går langsomt eller hurtig. Når du er vant til å bruke Alexanderteknikken når du går kan du forsøke å sette opp tempoet. Hvis du ikke kan tenke retning samtidig som du er i bevegelse, tenker du på feil måte. Det kan være nyttig å veksle mellom å gå hurtig og å gå langsomt. Neste steg kan være å veksle mellom å gå og å løpe. Du vil finne ut at det er fullt mulig å tenke retning for hode, nakke og rygg mens du beveger armer og bein så fort du bare kan.
Ikke alle bevegelser kan utføres sakte. Du kan for eksempel ikke kaste noe langsomt. Karakteren på bevegelsen endres når du gjør den sakte. Du bruker musklene på en annen måte, og da blir kanskje ikke utførelsen naturlig eller hensiktsmessig. Å sette seg eller reise seg opp veldig langsomt kan være interessant, men dynamikken i bevegelsen blir en annen enn den du bruker til daglig, og dermed ikke egentlig det du har bruk for å kunne.
På kontoret har jeg sjongleringsballer som elever av og til bruker. Det er mye morsomt du kan gjøre med sjongleringsballer, og mange gode grunner til å bruke dem i en Alexanderteknikk-time. ( Hvis du ikke har sjongleringsballer kan du kaste noe annet, en appelsin for eksempel). Hvis du kaster en ball fra ene hånda til den andre er det et eksempel på en relativ rask bevegelse. Utfordringen er å tenke retning både før, under og etter kastet. Å tenke retning sikrer at hele kroppen kan tilpasse seg bevegelsen samtidig som du ikke gjør noe unødvendig.
Når noen kaster ballen fram og tilbake hender det at de blir mer anspent for hvert kast. Det viser hvor viktig det er å utnytte pausen før bevegelsen.
Å utnytte pauser er noe musikere gjør når de øver. Musikere øver raske passasjer i langsomt tempo, men en alternativ måte å øve på er å dele opp passasjen i mindre deler med pauser imellom, og spille delene hurtig. Da bevares karakteren og typen bevegelser. Pausen brukes til mentalt å forberede neste gruppe toner.
En annen bevegelse du kan eksperimentere med er å strekke hånden ut og berøre noe. Når du gjør bevegelsen endres tyngdepunktet og kroppsbalansen justeres. Da er det viktig med "fri nakke", en nøkkel til organisering av balansen. Balansejusteringene skjer i hele kroppen, men du kan lettest merke dem i beina. Prøv å bevege hånda raskt for å berøre noe o g veksle mellom å la knær, hofter og ankler være ledige, eller bevisst holde igjen. Det gjør en stor forskjell for bevegelsen ikke å stramme i beina Samme frihet til tilpasning må vi ha i leddet mellom hodet og nakken.
Andre bevegelser du kan utforske i hurtig versjon kan være å gripe noe, flytte på en gjenstand, bøye deg ned, sette deg eller reise deg opp.
Å reise seg fort er interessant fordi både det å reise seg langsommere og hurtigere gjør bevegelsen annerledes. I normalt tempo kan du la tyngdekrafta hjelpe kroppen forover for å få vekta over føttene. Gjør du det langsomt må du holde igjen og du mister moment. Gjør du det veldig raskt bruker du ekstra muskler (hofteleddsbøyerne). Det er dette de fleste gjør selv i normalt tempo selv om det er unødvendig.
Gjør du en bevegelse der du bøyer deg ned kan du la tyngdekrafta gjøre jobben. Det er ikke sikkert du gjør bevegelsen noe raskere om du aktivt bruker musklene til å bøye beina. Det kan være like effektivt bare å slippe seg ned.
Raske bevegelser krever ofte mer spenning og mer muskelkraft, i alle fall i begynnelsen av bevegelsen. Kan du likevel fortsette å tenke retning og unngå å stramme nakken? En god framgangsmåte for å finne det ut kan være å variere tempoet, veksle mellom hurtig og langsomt. Hva er forskjellen? Kan du fremdeles la nakken være fri? Må du tenke på en annen måte under hurtige bevegelser?
Å bruke Alexanderteknikken når du beveger deg raskt er nyttig for å unngå å bli anspent. Du får mer nytte av teknikken. Når du kan anvende teknikken på denne måten forstår du bedre hva det er å tenke retning. Kanskje kan det også gjøre deg oppmerksom på om du gjør bevegelser raskere enn du behøver.
Det et mulig å bevege seg raskt uten å stresse. Men når vi blir stressa prøver vi ofte å gjøre for mye for fort. Da går det fort galt. Idealet bør ikke være å gjøre alt fortest mulig, men å gjøre hva som helst i et passende tempo. Akkurat som i musikken vil hva som er passe tempoet variere.
