I forrige blogginnlegg skrev jeg om en stor spørreundersøkelse blant Alexanderteknikk-lærer og deres elever i England. Resultatet fra undersøkelsen viste at de aller fleste som tok timer i Alexanderteknikk var over 40 år. Et annet resultat fra undersøkelsen var at 71% av elevene var kvinner. Kvinneandelen blant lærerne var på 74%.
Hvorfor er det slik?
Terapeutiske aspekter
Jeg tror skjev kjønnsfordeling har noe av samme årsak som skjev aldersfordeling – de terapeutiske sidene ved Alexanderteknikken har blitt sterkest vektlagt opp gjennom årene.
Selv om Alexander selv var skuespiller og jobbet mye med skuespillere og stemmebruk i begynnelsen av sin karriere, dreide hans praksis ganske snart over mot et klientell bestående av mennesker med ulike grader av fysiske plager. Og slik har det fortsatt.
Forskning som viser at Alexanderteknikken kan ha helsemessig effekt, for eksempel for ryggsmerter bidrar til å forsterke imaget av Alexanderteknikken som en type behandlingsform og ikke en teknikk for selvutvikling.
I tillegg kommer Alexanderteknikkens indirekte og forsiktige tilnærming. Vi menn overser ofte kroppens små hint om gryende krisetilstand og forsøker heller å løse krisen, når den inntreffer, med rå kraft, (f.eks helsestudio).
Alexanderteknikkens prosess med selvobservasjon, for å oppdage eventuelle uvaner som kan være årsak til problemene, for så å slutte med dem, kan virke lite tiltalende for dem som ønsker kjappe løsninger.
Macho-tendenser
Anvendelsesområdet til Alexanderteknikken er stort. Om en terapeutisk tilnærming appellerer til det feminine kan teknikken anvendes på andre områder som definitivt har preg av det maskuline. I fjor sommer var jeg på alexanderlærerkurs med en lærer fra Israel. Han hadde avtjent sin verneplikt i det israelske flyvåpenet som lærer i Alexanderteknikk for blant annet jagerflypiloter. Mer macho enn det får du det ikke.
En annen sammenheng Alexanderteknikken brukes i er kampsport. Noen av Alexanderteknikkens prinsipper har paralleller i taiji, som egentlig er en form for kampsporttrening. Men i likhet med Alexanderteknikken virker det som det er flertall av kvinner som driver med taiji.
Jeg har også hatt flest kvinnelige elever gjennom min karriere, men periodevis har jeg hatt flertall av menn. For noen år siden kom det ut ei bok med tittelen The Game. Boka handler om hvordan å forføre kvinner og ble en bestselger. Alexanderteknikken nevnes som et hjelpemiddel til å få bedre kroppsholdning. I etterkant hadde jeg flere mannlige elever som hadde bedre kroppsholdning som mål. Jeg aner ikke om teknikken hjalp dem på damefronten.
Det jeg tror vil kunne føre til endring i kjønnsfordelingen blant Alexanderteknikk-elever er om teknikken blir mer utbredt innen idrett. Med så stort fokus det er innen toppidrett på alle mulige slags detaljer er det nesten rart ikke Alexanderteknikken blir mer brukt. Noe av grunnen kan være at undervisningsmetodene brukt i Alexanderteknikken har vært preget av tilpasningen til mennesker med fysiske lidelser. Men dette er i ferd med å endre seg. Noen lærere har spesialisert seg på å undervise teknikken i forbindelse med aktiviteter som løping, svømming og golf. Foreløpig dreier det seg om relativt få, men her er det et stort potensiale.
Kvinneyrke
Kvinneandelen blant lærerne er enda større enn blant elevene, hele 74%. Igjen tror jeg dette har å gjøre med at Alexanderteknikken blir oppfattet som en form for alternativ terapi.
Vi er lærere og ikke terapeuter. Men siden en så stor andel av elevene kommer med en eller annen form for fysisk plage, vanligvis muskelskjelett-lidelse, inkluderer undervisningen ofte et snev av omsorgsarbeid. Menn kan være like omsorgsfulle som kvinner, men kvinner er kanskje mer villige til å gå inn i rollen.
Kanskje den viktigste grunnen til at få menn er alexanderlærere er nok at jobben er dårlig betalt. Du blir verken rik eller berømt av å være alexanderlærer. Det er lite trolig at det endrer seg med det første. Men bortsett fra at den er dårlig betalt er det en veldig givende jobb.
Relaterte blogginnlegg:
