Knær

Er du ny til Alexanderteknikken kan du hoppe over avsnittet om «alternative retninger og opposisjon».

Når du lærer Alexanderteknikk er det veldig nyttig å bli kjent med strukturen i kroppen, med skjelettet. I tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om hodet, ryggsøyle, bekken, lårbein. Nå er turen kommet til knærne.

Å bli kjent med skjelettet har tre hensikter. For det første kan det oppklare misoppfatninger. Som følge av feil kroppsbruk kan du få feil forståelse av hvordan kroppen henger sammen. Det mest typiske er å tro at hofteleddet er i høyde med hoftekammen, eller at leddet mellom hodet og ryggsøylen sitter midt på nakken. Å bli bevisst hvor leddene faktisk er kan ha positiv effektiv på koordinasjon og bevegelser.

For det andre gir bevissthet om skjelettets struktur et konkret utgangspunkt for å tenke «retningene» i Alexanderteknikken. Det er viktig at de «beskjedene» du gir til kroppen/deg selv har riktig adresse for at de skal være effektive.

Og for det tredje gir bevissthet om skjelettets struktur konkret forankring i virkeligheten for sanseinformasjon. Det blir lettere å bedømme hva du gjør når det gjelder muskelspenning og bevegelser.

Hva er et kne?
Folk har generelt mindre feiloppfatninger om knærne enn andre deler av kroppen. Kanskje fordi det er mindre muskler og mere bein, mere konkret og mindre mulighet for feiltolkning. Hvor kneleddet er er jo ganske opplagt. Eller?
Hvor er leddflaten? Om du undersøker med fingrene rundt kneleddet og lar leggen svinge, kan du kjenne hvor lårbein og leggbein møtes. Ofte er det lengre ned enn man tror. Kneskåla som beveger seg i forhold til de andre knoklene kan bidra til uklarhet om hvordan strukturen virkelig er. Klarhet om hvor leggbein (først og fremst tibia) møter lårbein kan gjøre det lettere å gi slipp på leggen og spenningene i musklene der.

Enden av lårbeinet er delt i to litt ulike halvdeler. Mellom dem er en fordypning for kneskåla. Effekten av to ulike halvdeler (epikondyler) kan du observere om du bøyer kneet. I bøyd stilling kan du rotere leggen i forhold til kneet. Om du strekker beinet og har kneet rett, er rotasjon ikke mulig. Utformingen av kneleddet gjør at lår og legg roterer noe i forhold til hverandre under bevegelse. Når beinet strekkes er det leggen som roterer om beinet ikke er vektbærende. Har du vekt på beinet er det lårbeinet som roteres. Om du har mye spenninger i hofter/bekken og nedsatt mobilitet i hofteledd, kan det gå ut over hvordan lårbeinet kan tilpasse seg rotasjon, og dermed gi økt belastning på knær. Kneproblemer sitter sjelden bare i kneet.

Knær er kompliserte greier anatomisk sett. Strengt tatt har vi to ledd i kneet. Det er også leddflate mellom kneskål og lårbein. I tillegg har vi diverse bindevev, menisk og korsbånd, osv. Men det holder i praksis å vite hva som er lår og hva som er legg, og ellers er det greit å definere klumpen av bein nederst på lårbeinet som «kne».

Knærnes rolle
Knærne er viktigere i Alexanderteknikken enn mange vet. Selv om vi prioriterer hode og ryggsøyle har alle kroppsdeler sin rolle å spille som del av helheten. Mange store og sterke muskler som sørger for kraftoverføring mellom bakken og kroppen er festet i og rundt kneet. Disse musklene er med på å gi deg kombinasjonen av stabilitet og mobilitet som er nødvendige i mye av det du gjør.

De som bruker kroppen feil har ofte mye unødvendig spenning i beina. Beina er stive og spenningen statisk. Det betyr at de ikke kan utnytte kraften i beinmuskulaturen effektivt.

Unødvendig spenning i beina drar resten av kroppen nedover. Særlig pleier det å gå ut over korsryggen. Har du vondt i ryggen er du nødt til å få orden på beina. Da er det avgjørende hvordan du bruker dem.

Retning

Den mentale beskjeden om retning som vi gir til knærne i Alexanderteknikken kan beskrives som å «la knærne slippe framover». Ofte «fram og fra hverandre», fordi vi har mest muskler som drar knærne sammen, og tendensen vil være at du drar knærne sammen når du skal bruke kraft med beina.

«Knær forover» er ment preventivt for at du ikke skal bruke for mye spenning i lår og legg under bevegelse (eller når du er i ro for den saks skyld). Du unngår å stramme unødvendig og dra beina til deg.
Å sette seg ned er et godt eksempel på aktivitet. Å la knærne gå forover betyr at du lar tyngdekrafta gjøre jobben, mens lår og leggmuskulatur beholder effektiv lengde og bare gjør det som er absolutt nødvendig. Det samme gjelder når du skal reise deg, selv om det kan virke kontraintuitivt.

Å bøye seg ned for å løfte eller plukke opp noe fungerer på samme måte.

Når du går eller løper vil «kne forover» innebære å tillate en naturlig bevegelse å skje uforstyrret. Det vil hjelpe det element i bevegelsene som kan skje av seg selv på grunn av moment og/eller tyngdekraft.

Går du i trapp må du bruke kraft i beina for å løfte kroppen. «Kne forover» vil hjelpe til at kraften går ned i trappetrinnet og ikke brukes til å dra kroppen sammen.

Hvis du sitter mye og jobber er «knær forover» veldig nyttig for å unngå spenninger i beina. Mye unødvendig muskelspenning kan forekomme i beina mens du er opptatt av tastatur og skjerm.

«Knær forover» kan til å begynne med virke ulogisk når du står rett opp og ned. Men hvis du tenker over det er knærne lett å holde for mye på når man står. For å stå godt må også knærne ha et visst minimum av bevegelsespotensiale. De må være «ulåste».

Alternative retninger og opposisjon

«Knær forover» kan tenkes som knær vekk fra sitteknuter, som for eksempel når du sitter. Andre ganger er det mest praktisk å tenke retning fra korsbeinet. Det kan gjelde særlig når du går eller løper. Det kan også være interessant å eksperimentere med å tenke at kneet skal vekk fra hælen.
Noen ganger er det kneskåla, «tuppen» av kneet, som leder forover, andre ganger kan det være fint å tenke på baksiden av kne. Å tenke at baksiden av kneet blir bredere kan være et nyttig tillegg til å tenke kne forover. Et annen variant av «kne forover» er å tenke at det er toppen av leggbeinet som går forover. «Kne forover» er mer eller mindre identisk med å tenke lengde i lår. Det er hele låret som blir «lengre», men det kan være effektivt å tenke mest på baksiden av låret.

Retninger i Alexanderteknikken går alltid begge veier. Vi er ute etter opposisjon eller «antagonistic action». Når knærne går forover går noe annet bakover. Bekken eller hofter går vekk fra knærne. Når du gjør en «monkey», dvs bøyer deg ned, er det opposisjon vi er ute etter. Ni av ti vil la bekken og knær ha samme «retning». Av og til kan det være nyttig å tenke mer på at bekken skal frigjøres fra knær enn å bare tenke at knærne forover.

«Knær forover» er helt nødvendig for å få «lengde og bredde» i ryggen. Du kan tenke at hodet må «fram og opp» og knær «forover» for å gi plass til ryggen. Mer konkret vil spenninger i beina dra i ryggen, som nevnt over. Det gjelder særlig iliopsoas som går fra innsiden av låret, gjennom bekkenet og er festet i lumbalryggen.
Å tenke «lengde og bredde» i ryggen kan gjøre det lettere å gi slipp på knær. Men det virker også andre veien. Å gi slipp på knær forover vil lette på spenninger i ryggen. Ryggen kan bli «lang og bred», noe som i sin tur gjør det lettere å gi slipp på spenninger i nakken.

Aktiv hvilestilling

Når nybegynnere i Alexanderteknikk skal prøve å ha oppmerksomhet på knærne synker de ofte sammen i overkroppen. Alt fokus går ned til knærne. Nakke og rygg glemmes. Det kan ha litt å gjøre med at hode og ryggsøyle ligger i samme plan, mens knærne som er «forover» representerer en helt ny retning. Det kan også være uvant å ha oppmerksomhet om knærne, og at de derfor føles som «langt borte».
Retningen for knærne kommer i tillegg til retningene for hode, nakke og rygg. For å få det til er det om å gjøre å ikke konsentrere seg for mye, men ha et bredt nok fokus. Uansett kan det lønne seg å jobbe spesifikt med retning for knærne. Det kan du gjøre i «aktiv hvilestilling».

I aktiv hvilestilling er nakke, skuldre og rygg avspent, men beina er fortsatt aktive og i balanse. Eventuelle unødvendige spenninger i lår og legg vil gjøre at kneet presses nedover. Å tenke knærne «opp» mot taket vil gi et signal til muskulaturen i beinet om å slippe taket, samtidig som intensjonen om retning vil gi tilstrekkelig muskeltonus til å holde beina i balanse.

Til å begynne med kan det virke uvant å tenke avspenning «oppover» på denne måten, siden avspenning normalt blir assosiert med tyngde og retning nedover. Men det er akkurat det samme du er ute etter for nakke, hode og ryggsøyle når du er oppreist – oppreist med minimalt spenning.
Å tenke «retning» for knærne når du ligger i aktiv hvilestilling er en god måte å øve Alexanderteknikk på.

Lenker:

Aktiv hvilestilling

Relaterte blogginnlegg:

Å stå

knær forover

Den lengste knokkelen