Alexanderteknikk i helsevesenet

I England kan en fastlege (General Practitioner) anbefale timer i Alexanderteknikk ved korsryggsmerter. Det gjøres på grunnlag av retningslinjer fra National Institute for Health and Care Excellence, såkalte NICE-guidelines. Ved noen sykehus blir det gitt Alexanderteknikk-undervisning ved smerte-klinikker. Det kan se ut som om Alexanderteknikken så smått er på vei inn i helsevesenet. Mange Alexanderteknikk-lærere hilser dette velkommen, men det er en prosess som ikke er uproblematisk.

Terapeutisert
Jo mer Alexanderteknikken blir integrert i helsevesenet, jo mer vil den bli ansett som en form for terapi, noe den ikke er. Selve poenget med Alexanderteknikken er at den er noe du lærer og kan ta i bruk på egen hånd. Terapi er noe du blir påført. Å betrakte Alexanderteknikken som terapi er å redusere teknikkens bruksområde og potensiale.

Evidensbasert
Mest mulig av det vi bruker penger på i det offentlige helsevesen bør være evidensbasert behandling. Det må ligge god vitenskapelig forskning til grunn. I dag benyttes flere former for alternativ behandling ved norske sykehus som neppe har effekt utover placebo. Om Alexanderteknikken blir tatt i bruk under samme forutsetninger og ender opp som et slags velferdstilbud, er det å gjøre Alexanderteknikken en bjørnetjeneste.

Det finnes forskning som viser at Alexanderteknikken er effektiv ved korsryggsmerter, foreløbig bare én enkelt studie. Det vil ta tid før vi har vitenskapelige grunnlaget til å hevde Alexanderteknikkens plass i det offentlige helsevesenet. Jeg tror vi i det lange løp vil tjene på å være tålmodige. For øyeblikket er det mer aktuelt å kaste ut uvirksomme alternative behandlingsformer enn at Alexanderteknikken kommer inn.

Kostnadseffektivitet
Et moderne helsevesen er kostnadskrevende samtidig som det er grenser for hvor mye penger vi kan bruke. Hele tiden må det gjøres vurderinger om en behandling er tilstrekkelig kostnadseffektiv sammenlignet med annen behandling.
Timer i Alexanderteknikk er resurskrevende. Det kan godt hende at for spesifikke lidelser er andre intervensjoner å foretrekke ut ifra kostnadseffektivitet, og det selv om Alexanderteknikken skulle vise seg å ha større effekt totalt.

Når noen tar Alexanderteknikk-timer privat blir vurderingen en annen. Du lærer en ferdighet for livet, og generelle helsemessig kostnadseffekt vil raskt kunne overgå effekt knyttet til én enkelt lidelse.

Rammebetingelser
Undervises Alexanderteknikken ved en institusjon, enten det er musikkhøyskole eller sykehus, vil undervisningen kunne begrenses av rammebetingelser som antall timer, lengde på timer, lokaler, osv. Skal det være noen hensikt å innføre Alexanderteknikken i helsevesenet må rammebetingelsene være tilstrekkelig gode slik at kvaliteten på tilbudet ikke reduseres.

Rehabilitering
På tross av det jeg har skrevet over mener jeg Alexanderteknikken har en stor rolle å spille i helsevesenet, særlig innen rehabilitering. Fysioterapeuter og andre gjør en god jobb, men i min praksis har jeg sett nok av eksempler på at det er rom for forbedringer. Med sin praktisk-pedagogiske tilnærming og fokus på bevegelseskvalitet kan Alexanderteknikk-lærere være nyttige samarbeidspartnere.

Forebygging
På ett område behøver vi ikke å vente på forskningsresultater på behandlingseffekt for å bruke Alexanderteknikken i helsevesenet. Alexanderteknikken kan tilbys de ansatte for å redusere sykefravær. Forebyggende helsevern er et politisk populært satsingsområde. Alexanderteknikken er et ideelt redskap i den sammenhengen.


Relaterte blogginnlegg
Alexanderteknikk, trening og massasje
Sykefravær ned med 43 prosent
Snåsakoden

Lenker
Low back pain: early management of persistent non - specific low back pain. NICE-guidelines, full version (pdf)

Hjerterom

Alexanderteknikken kan være til stor hjelp ved rehabilitering etter hjerteoperasjon. En kollega av meg fikk for et par år siden hjerteproblemer og måtte ha en by-passoperasjon. Det er et massivt inngrep. Brystbeinet skjæres opp for å komme inn til hjertet. Etterpå er det smertefullt både å puste og bevege seg. Min kollega delte rom med en førti-åring som hadde hatt samme operasjon. Han måtte ha hjelp for å komme ut av sengen etter operasjonen. Min kollega, erfaren som han er med teknikken, klarte seg på egen hånd, og dét enda han var over seksti!

Min kollega var sjokkert over hvordan de andre hjerteopererte kollapset etter operasjonen. Det er jo ikke så rart at de synker sammen. Smertene er store før brystbeinet er tilhelet, men å få en dårlig kroppsholdning er uheldig for pust og hjertefunksjon. Hvor mye bedre situasjon hadde ikke pasientene vært i om de FØR operasjonen hadde lært seg noe Alexanderteknikk! Problemet er jo at de aller fleste har en elendig kroppsholdning allerede før de blir operert, noe som altså virker negativt inn på hjerte- og lungefunksjon.

Det finnes historier om at Alexanderteknikken har kurert angina, såkalt «anekdotisk bevis». Ett eksempel er forfatteren George Bernhard Shaw. Han hadde angina og var over åtti når han hadde sin første time i Alexanderteknikk hos Alexander selv. Anginaen forsvant. Det kan være Shaw ikke hadde angina, men feilte noe annet, men uansett virker det som at det å bli mer oppreist var alt som skulle til for å gi bedring. Shaw mente selv at Alexander hadde gitt ham flere år ekstra å leve. Han ble 94.

Knær forover

Nå er ferien over og bare minnene er tilbake. Kanskje på sin plass å mimre litt?

I tenårene hadde jeg sommerjobb i parkvesenet i Molde. En sommer gravde jeg på kirkegården i tre uker i strekk og fikk vondt i knærne. Om og om igjen tråkket jeg spaden ned med foten, la all vekt på for å få spaden nedi og landet deretter tungt tilbake på andre foten. Kneet på beinet jeg landet på ble etterhvert ømt. Da skiftet jeg over til motsatt bein, og snart hadde jeg vondt i begge knær.

Siden den gang har jeg hatt tendens til å få vondt i knærne, særlig hvis jeg løper og ikke har gjort det på en stund. Hvis jeg tar det litt forsiktig til å begynne med vil knærne «gå seg til». Muskler og bindevev blir sterkere ved aktivitet og vil støtte opp kneet. I den prosessen er hjelpen fra Alexanderteknikken svært verdifull.

Når jeg studerte i England dro jeg til Kreta sammen med en kamerat. Vi dro til Samariakløften, en 16 km lang trang dal som er en turistattraksjon på vestre Kreta. På det trangeste er dalen en ca 4 meter bred ravine. Turen begynner i fjellene 1200 meter over havet og går nedover fjellsiden i en bratt sti som kalles Xyloskalo, tretrappen. Deretter er det 14 kilometer til kysten der returen går med båt.
Et par kilometer med bratt nedoverbakke + 3 timers marsj er ikke det man har mest lyst til å møte når man har knær som kan krangle. men det gikk helt strålende. Jeg var forberedt mentalt og brukte Alexanderteknikk «directions» for knærne.

Unødvendige muskelspenninger i beina gjør at musklene trekker knærne inn mot bekkenet. En «preventiv ordre» blir derfor å slippe knærne forover vekk fra bekkenet. Hvis det også innbefatter at øverste ende av leggbeinet, tibia, faller forover, vil det hjelpe til at sener og bindevev holdes relativt stramme samtidig som musklene har optimal tonus. Kneet vil da bli mer stabilt.
Det er altså til en viss grad mulig å bruke en mental ide til å organisere kreftene i og rundt kneet på en slik måte at bruk av støttebandasje blir unødvendig. Bruk av støttebandasjer er ofte smart, men hvis de brukes over lengre tid vil muskler og sener som egentlig skal gjøre jobben ikke få den utfordringen de trenger for å holde seg i form. Opptrening etter kneskader vil da ta lengre tid.

Min venn og jeg kom trygt fram til kysten og rakk båten videre. Uten smerter, uten blemmer, og heller ikke solbrente siden vi for sikkerhets skyld hadde klint oss inn med solkrem faktor 30. Vi var bleke som lik av all solkremen. Noe som bringer tankene tilbake til kirkegården.
Nå skal det sies at det ikke var graver jeg gravde som sommerjobb, det var kantene på stiene rundt om på kirkegården. Men det var hard motstand mot spaden og en tung jobb. En annen jobb jeg hadde var å ta vekk overflødig jord fra nye graver etter noen uker. Da hendte det rett som det var at spaden kom opp med et gammelt lårbein eller kanskje biter av en hodeskalle. Jeg begynte å kjenne igjen forskjellige deler. Kanskje det var da jeg begynte å bli interessert i anatomi, en interesse som bare har blitt sterkere med årene. Men jeg foretrekker levende mennesker.