Å lære Alexanderteknikk ligner på mange måter det å lære andre ferdigheter, som for eksempel å kjøre bil eller å spille et instrument. De færreste vil prøve å gjøre det helt på egen hånd. Å ha en lærer er til stor hjelp. Med en lærer vil du kunne mestre ferdigheten bedre og på mye kortere tid.
Målet med all undervisning er å gjøre eleven uavhengig. Lærerens mål er å gjøre seg selv overflødig. Som nybegynner er det vanskelig å være uavhengig. En nybegynner på for eksempel fiolin vil fort legge seg til uvaner om han eller hun skulle klare seg på egen hånd, og det vil være vanskelig å holde utviklingen i gang.
Alexanderteknikken er spesielt vanskelig å lære på egen hånd, nærmest umulig vil noen si. I Alexanderteknikken jobber vi ikke først og fremst med hvordan vi manipulerer ytre objekter som en bil eller en gitar, men med hvordan vi «bruker» oss selv i aktivitet. Vi har ingen absolutte kriterier vi kan bruke for å bedømme om vi har gjort noe «riktig». Hvis du synger skal du treffe en tone som du kan høre opptak av eller registrere på en stemmemaskin. Om du gjør yoga er hensikten (blant annet) å innta en viss posisjon som du kan observere i et speil.
I Alexanderteknikken jobber vi med å endre grunnleggende koordinasjon som bare til en viss grad kan observeres visuelt. Sansen vi er avhengig av er kroppssansen, kalt proprioseptiv eller kinestetisk sans. (De to begrepene har litt ulik betydning, men i denne sammenhengen ser vi dem under ett). Å endre grunnleggende koordinasjon betyr i praksis å endre vaner. Problemet er at kroppssansen forteller oss at det vi er vant til er «riktig». Hvordan kan vi endre på det? Det er ikke lett uten en lærer. Noe kan du likevel gjøre på egen hånd helt fra begynnelsen av.
Body Mapping
«Body Mapping» er et slags støttefag til Alexanderteknikken. Body Mapping går ut på å skaffe seg en klarer forestilling om hvordan kroppen henger sammen. Hvis du beveger deg med for mye spenning og på en uhensiktsmessig måte, vil du sannsynligvis også ha en feil oppfatning om hvordan kroppen er ment å fungere. Å få en riktigere oppfatning av strukturen, særlig hvor leddene er, kan være en god hjelp til å endre vaner. Ny og riktig informasjon gjør at kroppssansen kan rekalibreres.
Her og nå skal jeg ikke gå inn på hvordan du skal gå fram. Jeg har skrevet mange blogginnlegg om kroppens struktur og hvordan den er ment å fungere. Du kan også finne mye informasjon på nettet i form av illustrasjoner og videoer. Alt du behøver å gjøre er å sette igang og finne ut hvor leddene dine er og hva som skjer når du beveger deg.
Om du mener at du allerede har en klar oppfatning av leddene og kroppens struktur, er det likevel god grunn til å jobbe med saken. Vi blir aldri utlært i body mapping. Vi får aldri perfekt kroppsoppfattelse. Anatomi er et så stort emne at det er alltid noe nytt å lære.
Hva du vet eller tror du vet om kroppen din vil påvirke hvordan du tenker. Jo riktigere og klarere oppfatning du har av kroppen din, jo mer presist vil du tenke, og desto lettere vil det være å lære Alexanderteknikken.
Å stoppe
Et grunnleggende element i Alexanderteknikken er det vi kaller «inhibition». Inhibition er evnen til å la være å reagere på en impuls. Alle har denne evnen i større eller mindre grad. Om du skal endre vaner er den helt avgjørende.
Å kunne velge å la være å reagere er en ferdighet som kan oppøves. I våre dager med internett, mobiltelefoner og sosiale medier er det kjempeenkelt å øve på «inhibition». Neste gang du får lyst til å sjekke facebook, instagram eller snapchat, eller lyst til å klikke på ei lenke som helt klart bare er «click bait», kan du velge å la være å gjøre det. Du må ikke gjøre det på en anstrengt eller anspent måte, bruke muskelspenning for å hindre deg selv i å handle, men mentalt velge å ikke gjøre noe.
«Inhibition» i Alexanderteknikken er et begrep som dekker både det helt generelle og det spesifikke. Det kan være ønsket om en handling vi avstår fra, eller vi unngår et spesifikt spenningsmønster knyttet til en bevegelse. Uansett vil det å øve på ikke å klikke også gjøre deg bedre i stand til å unngå det uønskede når du tar alexandertimer og begynner å oppdage hva du gjør som hemmer deg.
Tenk opp
Alexanderteknikken består av «inhibition» og «direction». Jeg oversetter «direction» med retning, og den viktigste retningen er opp. Et godt og veldig enkelt eksempel er denne studien på parkinsonpasienter: Lighten Up
En gruppe på tjue pasienter fikk to ulike instruksjoner, tenke «lighten up» som i Alexanderteknikken eller «pull up» som når du prøver å få bedre kroppsholdning. Effekten av de ulike tenkemåten ble målt:
Twenty subjects with PD practiced 2 sets of instructions and then attempted to implement both approaches (as well as a relaxed control condition) during quiet standing and step initiation. The “Lighten Up” instructions relied on AT principles of reducing excess tension while encouraging length. The “Pull Up” instructions relied on popular concepts of effortful posture correction. We measured kinematics, resistance to axial rotation, and ground reaction forces.
Alexanderteknikk hadde best effekt:
Both sets of experimental instructions led to increases in upright postural alignment relative to the control condition. Only the Lighten Up instructions led to reduced postural sway, reduced axial postural tone, greater modifiability of tone, and a smoother center of pressure trajectory during step initiation, possibly indicating greater movement efficiency.
Å tenke på disse to måtene er noe du kan prøve ut selv. Du kan prøve det ut både når du står stille og når du går. Når du forstår forskjellen i måten å tenke på, og begynner å mestre det å tenke «opp», har du allerede begynt å bruke Alexanderteknikken på egen hånd.
Som jeg nevnte i begynnelsen er Alexanderteknikken en ferdighet. En ferdighet er noe du blir bedre på ved å øve. Det beste er hver dag, litt hver gang, men ofte. Lykke til!
Relaterte blogginnlegg
Lenker
Artikkel på min hjemmeside: Hva du kan gjøre selv
