Denne uka har jeg
streiket. Musikernes fellesorganisasjon tok sine medlemmer i Asker
kulturskole ut i streik. Jeg streiker bare litt. Jeg underviser
fiolin i Asker to kvelder i uka, ellers underviser jeg i
Alexanderteknikk. Jeg tror det blir lenge til jeg streiker som
Alexanderteknikk-lærer.
Jeg har aldri streiket før, men det gikk jo veldig greit. Jeg måtte møte opp for registrering den dagen jeg skulle ha vært på jobb, som var torsdag. Så dro jeg hjem. På toget leste jeg i et fagblad for strykelærere. Jeg kunne ikke la være helt å jobbe heller. Streikebryteri kanskje? Artikkelen var veldig interessant og handlet om «konsentrasjon». Særdeles relevant for Alexanderteknikken.
Artikkelen
fortalte om det nederlandske damelaget i vannpolo som vant OL-gull i
2008. De hadde ingen spesielle forutsetninger og var ikke favoritter,
likevel vant de. Noe av grunnen kan være at de hele tiden
klarte å fokusere på det de skulle gjøre, på
«arbeidsoppgavene» som det heter. Dette var noe de hadde
arbeidet målrettet med. Til hjelp brukte de en modell
utarbeidet av den tyske sportspsykologen Hans Eberspächer.
I modellen
beskrives nivåene av oppmerksomhet som konsentriske sirkler.
Den innerste sirkelen er sirkel 1. Bare når utøveren
befinner seg på dette nivået kan han eller hun prestere
optimalt. I sirkel 1 var vannpolospillerne oppmerksomme på både
ballen, egne spillere og motstanderne. Var de i sirkelen utenfor,
sirkel 2, omfattet oppmerksomheten motstanderne og dommerne. I sirkel
3 var oppmerksomheten rettet mot hva stillingen var i kampen. Sirkel
4 betydde at de tenkte på omstendighetene de var i, at de
deltok i olympiaden i Bejing. I den femte sirkelen var fokuset på
konsekvensene om de tapte eller vant kampen, og i den sjette og
ytterste sirkelen dreide tankene seg rundt: «Jeg ønsker
ikke å være her!».
I
Alexanderteknikken er det avgjørende hvordan du velger å
organisere oppmerksomheten. Vi kan forsøke å anvende
Eberspächers modell på hvordan en elev i en
Alexanderteknikk-time bruker oppmerksomheten, for eksempel når
han eller hun skal reise seg fra en stol.
Sirkel 1
Du er oppmerksom
på både deg selv og hvor du er og hva du skal gjøre.
Du har oppmerksomhet både om hode/ryggsøyle, kontakten
med stolen og omgivelsene. Du har en klar intensjon om handlingen du
skal utføre.
Sirkel 2
Oppmerksomheten er
skjev eller innsnevret. Kanskje har du all oppmerksomhet om nakken og
ingenting på omgivelsene og rommet du er i.
Sirkel 3
Du er oppmerksom
på deg selv, men du begynnere å evaluere og ta stilling
til om noe er bra eller dårlig. Kanskje tenker du at «nakken
min er så stiv» eller at du har «dårlig
holdning». Selv om slike bedømmelser er korrekte tar de
fokus vekk fra handlingen du er i ferd med å foreta deg.
Sirkel
4
Du
er oppmerksom til en viss grad, men forsøker å gjøre
bevegelsen «riktig» ut fra en tidligere forestilling,
eller for å være flink overfor læreren. Bevegelsen
blir ikke lengre et eksperiment og ingen bedring kan skje. Om det
blir en endring kan bevegelsen like godt bli «dårlig på
en ny måte».
Sirkel 5
Sirkel 5
Du tenker fortsatt
på den forrige bevegelsen, eller du tenker på noe du skal
gjøre senere, istedet for å ha fokus på bevegelsen
du er i ferd med å gjøre.
Sirkel 6
Du «vil ikke
være her». Med dette fokuset kan det diskuteres om du
fortsatt er inne i Alexanderteknikkens tankeprosess. Teknikken
forutsetter oppmerksomhet om det som skjer.
I en Alexanderteknikk-time er det sjeldent at det å «ikke være her» betyr å ikke være tilstede på selve timen. Hvis eleven ikke ønsker å være tilstede er det ikke mulig å undervise. Dette nivået er mer aktuelt for andre situasjoner, som for eksempel den beskrevet i forrige blogginnlegg, Møte med sjefen.
I en Alexanderteknikk-time er det sjeldent at det å «ikke være her» betyr å ikke være tilstede på selve timen. Hvis eleven ikke ønsker å være tilstede er det ikke mulig å undervise. Dette nivået er mer aktuelt for andre situasjoner, som for eksempel den beskrevet i forrige blogginnlegg, Møte med sjefen.
Eberspächers modell er fin fordi den på en veldig konkret måte viser at oppmerksomheten forekommer i ulike grad og ulikt omfang. Det er viktig å være oppmerksom på hva du er oppmerksom på. Å være konkret om valg av fokus er også viktig når du kommenterer andres «konsentrasjon».
Av og når jeg underviser fiolin og eleven er urolig har det hendt at en forelder som er tilstede på timen ber barnet om å «konsentrere» seg. Det er sagt i den beste hensikt, men hva skal barnet gjøre for å konsentrere seg? Det er som om han eller hun har gått seg vill i skogen og forelderen ber barnet finnet veien tilbake på egen hånd. Men barnet vet ikke veien. Det må få en konkret oppgave å være oppmerksom på.
Det samme
scenariet gjelder din egen oppmerksomhet. Du kan forsøke å
«konsentrere» deg alt du kan, men om du ikke har en klar
oppfatning om hva du skal ha oppmerksomhet om, blir det bare stress
og strev og spenninger ut av det.
Alexanderteknikken
gir en konkret formel for hvordan du skal organisere oppmerksomheten
– hode og ryggsøyle, deg selv, i midten, og alt det andre
rundt. Det er sirkel 1.
Relaterte
blogginnlegg