Axis

Å være fri og balansert betyr å ha frihet til bevegelse. Bevegelse skjer der vi har ledd, og et hjelpemiddel til å finne mer frihet er å bli bevisst hvor leddene er.

Leddet mellom hodet og nakken er spesielt viktig og noe vi Alexanderlærere stadig maser om. På fagspråket heter det atlanto-occipital-leddet (leddene, i flertall, for å være korrekt, det er to små ledd). Navnet kommer av occiput, som kommer av caput som betyr hode, og Atlas, som er navnet på øverste nakkevirvel. Atlas skrev jeg om for noen uker siden. (Se blogginnlegg 14.11.2010)

Når du lærer Alexanderteknikk vil du blant annet lære å bli mer bevisst på hva du gjør med hode og nakke. Du vil lære at det er en veldig god idé å la nakken være myk, la være å spenne nakken.

De første stegene du tar i en læringsprosess er ofte preget av usikkerhet. I de første forsøkene på ikke å spenne nakken er det veldig fristende for en alexander-elev å bli passiv. Ønsket om ikke å spenne nakken, hvis det overdrives, dvs eleven prøver for hardt, kan føre til at eleven ikke lar naturlig bevegelse av hodet finner sted.

Vi har et eget ord for det: alexandroid. Prøv å bevege deg rundt uten å bevege hodet i forhold til kroppen – du blir robot med en gang. Hodet holdes unaturlig stille, og det er jo akkurat det vi vil bli kvitt i Alexanderteknikken, unødvendig holding.

Denne nybegynnerfeilen (egentlig er det lærerens feil, for noe har helt klart gått galt i undervisningen) kan unngås ved å lære mer om nakkevirvel nummer to. Den heter Axis, og som navnet tilsier har den med rotasjon å gjøre.

Axis er spesiell fordi den har en tapp eller «tann» (den heter odontoid process) som stikker opp og som Atlas og hodet kan rotere i forhold til. Når du snur hodet er det her en del av bevegelsen finner sted, ca 30 grader i hver retning er et anslag jeg har sett.

Tilsammen gjør de to øverste nakkevirvlene at du kan bevege hodet ditt i alle mulige retninger. Egentlig «fri» er derfor ikke nakken din før du også kan la hodet fritt bevege seg sideveis, som når du ser til siden. Og det er akkurat det som er den naturlige bevegelsen som de «alexandroide» mangler.

Hvis du reiser deg opp og rusler litt rundt i rommet vil du ikke ha hodet fiksert i en posisjon. Du vil helt sikkert se deg rundt og dermed bevege på hodet, kanskje med veldig veldig små bevegelser, for øynene vil også bevege seg og gjøre sin del av jobben, men hodet vil ikke være fiksert.

Om du ser på ett bestemt punkt vil du kanskje holde hodet relativt stille i forhold til det du ser på. Da vil nakken og resten av kroppen bevege seg i forhold til hodet og det vil være rotasjon i nakken. Det er selvfølgelig ikke bare mellom de to øverste nakkevirvlene, atlanto-axial-leddet, at vi har rotasjon. I realiteten vil alltid flere nakkevirvler være engasjert i bevegelsen.

Som en kontrast kan du forsøke å gå rundt i rommet samtidig som du prøver å holde hodet helt stille i forhold til kroppen, forsøke å være «alexandroid» en stund. Forhåpentligvis vil du like det ganske dårlig. Eldre mennesker mangler ofte rotasjonsbevegelse i nakken. Det betyr at om du er «alexandroid» vil du også se eldre ut enn du er. Så la nakken være fri, tillat rotasjon, og hold deg ung.

På med lua

Jeg hørte en gang en forsker si på radioen at de ikke helt visste hvorfor vi mennesker fremdeles har hår på hodet når vi har mistet det meste av pelsen ellers. Jeg har ganske lite hår igjen og kunne gitt ham flere gode grunner. En god grunn er å isolere mot kulde. Uten hår blir det fort kaldt. Jeg bruker gjerne lue allerede i september.

Det som er interessant i forhold til luer og Alexanderteknikken er hvordan folk tar av og på seg lua. Når noen kommer for å ta timer legger jeg ofte merke til det. Når de tar den av går det som regel greit, de bare feier den av med ei hånd, men når de skal ta lua på, da skjer det noe. De tar lua i begge hender, og så, istedet for bare å bruke armene, drar de hodet ned, trykker seg bokstavelig talt sammen for å få hodet lavere, og så settes lua på.

En liten filleting, tenker du kanskje, og det er det jo. Men jeg tror det er symptom på et generelt problem - det at skuldrene er så stive at det lønner seg bedre å dra hodet ned enn å løfte armene. Og har du problemer med å løfte armene over hodet har du virkelig et problem, for skuldrene dine vil bare bli stivere og stivere.

Hva gjør du når du tar på lua? Finn et speil, finn fram ei lue (eller lignende hodeplagg), og se hva som skjer når du tar den på. Kan du ta den på uten å spenne nakken? Jeg sier ikke at det er feil å bøye nakken, bare at det er uheldig om du gjør det med mer spenning enn nødvendig, dvs presser hodet ned på nakkevirvlene.

Som en kontrast kan det være ok å ta lua på uten å bevege hodet nedover i det hele tatt. Det vil kanskje føles rart ut om du er vant til å gjøre det annerledes. Du vil kanskje oppleve det som om du må gjøre en unødvendig stor bevegelse. Men det er det ikke. Bevegelsen er bare utenom det repertoaret du er vant til. Hvis du tenker deg om så burde jo armene fint være i stand til å gjøre den jobben.

Du kan prøve bevegelsen liggende i «aktiv hvilestilling». Da kan du observere om du spenner nakken når du beveger armene, og du kan bli vant til å la ryggsøyla være lang (dvs ikke presse den sammen). Du får ikke tredd lua på hodet når du har det hvilende på bøkene, det er bare armbevegelsen det er snakk om å gjøre.

Når du skal ta på deg lua har du en mulighet til å bruke bevegelsen til å øve på å la nakke og skuldre være friere. Når vi ser på en slik bevegelse i en alexandertime vil jeg foreslå ulike strategier å prøve ut. Det enkleste, og som ser ut til å fungere for de fleste, er å tenke på å la nakkeledd og ankler være frie, dvs ha potensiale for bevegelse, når du løfter armene. Anklene må være frie for å kompensere for vektforskyvningen, og at nakken er fri gjør at du unngår spenning i skuldrene (blant annet).

Når du tar på deg lua har du et valg. Du kan gjøre det som du pleier, eller du kan bruke bevegelsen til å øve på å få en friere nakke. Velger du det siste vil skuldrene etterhvert også bli friere og du kan nå lengre opp uten anstrengelse. Opp til øverste hylle, der kakeboksen står ...

Skjerf

Som Alexanderlærer er jeg opptatt av at folk tar vare på seg sjøl når det er kaldt. Det gjelder å kle godt nok på seg. Går du og hutrer blir du anspent og stiv.

Skjerf er veldig godt å ha, mye varme tapes gjennom halsen. Fra et Alexanderteknikk-perspektiv er det også viktig for spenninger. Fryser du i halsen vil du lett dra hodet ned og spenne nakken. Stiv nakke er ikke bra for da blir hele kroppen stivere.

Men selv med skjerf er det lett å spenne nakken. Jeg ser ofte folk som har skjerf som likevel krøker seg sammen. Jeg merker selv det er fristende å dra haka ned for å unngå risikoen for kald luft på halsen. Så skjerfet må være sånn at du fremdeles kan la hodet slippe oppover uten at du fryser noe sted.

Men spenninger i nakken kan også komme av mer indirekte årsak fordi det er naturlig å trekke seg sammen for å gjøre overflaten mindre når det er kaldt. Det kan hende du strammer nakken fordi du er kald andre steder på kroppen. Du kan altså bli stiv i nakken selv om du bruker skjerf.

En annen form for stivhet kan komme av kombinasjonen av høye krager og skjerf. Begrenset bevegelighet kan føre til spenninger. Men det er ikke sikkert det er klærne som er problemet i og for seg. Jeg har lagt merke til at forventningen om mindre bevegelighet kan være det som stopper meg fra å bevege hodet fritt. Jeg stopper meg selv fra å snu på hodet fordi jeg har en oppfatning om at det ikke går så lett. Det er ikke bra, for er det noe som gir stiv nakke er det mangel på rotasjonsbevegelse.

Løsningen er å gjøre det som er naturlig. Det er naturlig å snu på hodet når vi skal se på noe. La øynene søke noe å se på og la nakken være myk slik at hodet er fritt til å følge øynene. Det er avgjørende å tenke først, tenke å la nakken være fri, før bevegelsen. Bevegelsen kommer som en følge av å slippe spenning og ikke som en sammentrekning.

Dette er en fin måte å øve på å la nakken være fri også i andre sammenhenger. Men kan altså være noe å tenke på når du bruker skjerf. Så holder du deg myk til våren kommer.