Oppmerksomt blikk

De siste gangene har jeg skrevet om oppmerksomhet. I Alexanderteknikken har vi behov for utvidet oppmerksomhet. Vi må inkludere oss selv i oppmerksomhetsfeltet. En faktor som må nevnes når vi snakker om oppmerksomhet er blikket. Blikket er en god indikator på hvor vi har oppmerksomheten. 

Alexanderteknikk-timene

Alexanderteknikk-lærere har vanligvis et speil i undervisningsrommet. Et speil kan være nyttig på mange måter. Men én av grunnene til å ha et speil er at læreren lettere kan observere elevens blikk. Fordi læreren ofte har ei hånd på elevens rygg/nakke står læreren litt bak eleven, og kan ikke alltid se hva eleven gjør med øynene. 

Alexanderteknikken krever at du blir mer oppmerksom på deg selv enn det som er normalt for de fleste. Da kan faren være at du begynner å kjenne for mye etter, at du forsvinner inn i deg selv. Du blir fjern i blikket. Andre ganger kan du kanskje prøve å konsentrere deg for mye og du blir du stiv i blikket. Blir du stiv i blikket blir du også stiv i nakken og resten av kroppen. 

Alexanderteknikk-læreren vil kanskje be deg om å se ut vinduet, eller se på noe i rommet, bruke øynene aktivt. Frederick Matthias Alexander, han som utviklet teknikken, sørget visstnok alltid for at eleven hadde noe pent å se på der han underviste. Kontoret mitt har ikke noen strålende utsikt, bare til murveggene i bakgården. Men til gjengjeld kan mønstrene i en murvegg gi fritt spillerom til assosiasjoner. 

Du behøver ikke en Alexanderteknikk-lærer til å fortelle deg hva du gjør med blikket. Det kan du oppdage selv. Du kan helt sikkert selv merke om du er stiv i blikket eller om du er våken for ting rundt deg.

Aktiv hvile

Mange assosierer Alexanderteknikken med avspenning. Det er ganske naturlig, for du blir mer avspent når du slutter å bruke for mye spenning. Når du ønsker å bli mer avspent vil du kanskje lukke øynene om du har sjansen. Vi får mange inntrykk gjennom øynene. Å lukke øynene gjør oss roligere på mange måter. 

Men Alexanderteknikken er noe som er ment å kunne brukes når du er aktiv og gjør ting. Da er det ikke alltid hensiktsmessig å ha øynene lukket. En mye brukt måte å øve Alexanderteknikken på er å ligge i det vi kaller aktiv hvile eller «semisupine» på engelsk. Mange lukker øynene når de ligger i aktiv hvile. Det er helt greit, om du trenger en pause. Men om du føler at du er nødt til å lukke øynene for å «slappe av» kan det tyde på at du har et problem. Forsøk å veksle mellom å ha øynene åpne og lukke dem. Du skal kunne gi slipp på spenning og la kroppen ekspandere selv om du har øynene åpne. Du vil ganske sikkert ikke føle deg like avspent med øynene åpne. Men det er slik det skal være. Er øynene åpne er balansesystemet påskrudd. 

Primary Control 

Alexander kalte forholdet mellom hodet, nakken og ryggen for «the primary control». Sagt på en enkel måte vil kroppen ha en tendens til å gå dit hodet går. Men hodet vil ha en tendens til å gå den veien blikket vendes, så en måte kan vi si at blikket er enda mer primært enn «primary control». Det er en veldig god grunn til å være oppmerksom på hvordan du bruker blikket. 

Hvor viktig blikket er for balansen din kan du lett finne ut ved å balansere på ett bein. Gjør det først mens du har øynene åpne, deretter kan du prøve å lukke dem. Å balansere på ett bein med lukkede øynene er ikke lett. (Ifølge forskning kan evnen til å balansere med lukkede øyne si noe om din biologiske alder). 

Sitter du og stirrer inn i en dataskjerm hele dagen er det ikke rart om du blir stiv i kroppen. Et enkelt og fornuftig råd, som for så vidt ikke har noe direkte med Alexanderteknikken å gjøre, er å se opp fra skjermen med jevne mellomrom. Ta en kikk omkring deg. Har du lært Alexanderteknikk vil du kunne få enda mer ut av en slik mikropause. 

Alexanderteknikk-lærere ved Royal College of Music i London har utgitt en liten bok om Alexanderteknikk for unge musikere. I boken foreslår de tre enkle spørsmål som selvinstruksjon for å bringe oppmerksomheten til det som skjer her og nå, i og utenfor kroppen: «Am I seeing? Am I breathing? Am I balancing?» Kanskje dette kan være nyttig for deg også? Prøv det ut. 

Utvidet synsfelt

Nå for tiden snakker og skriver mange Alexanderteknikk-lærere om periferisynet. Det har nærmest blitt en motesak. Når vi blir stressa har vi en tendens til å få tunnelsyn. Å bli oppmerksom på periferien av synsfeltet kan kanskje motvirke stresset. Å stirre på en skjerm og oppmerksomhetsfeltet så vel som synsfeltet. Å vende oppmerksomheten mot alt det du faktisk kan se, både til sidene og opp og ned, kan være et effektivt knep som hjelper deg til å gi slipp på fiksering både i tanke og kropp.  

Å inkludere det du kan se i periferien kan gi deg en sterkere opplevelse av rom, og dermed også rommet innvendig i kroppen som vi har til hensikt å bevare når vi tenker retning, lengde og bredde.

I sin bok for skuespillerstudenter har Alexanderteknikk-lærer Penny O'Connor (O'Connor 2021)  mange fine tips om bruk av blikket i forbindelse med oppmerksomhet, balanse og kroppsbruk. Ett av forslagene hun gir er noe du kan prøve ut når du er ute og går. Du kan forestille deg at omgivelsene kommer mot deg, ikke at du nærmer deg dem. Dette lille tanketrikset kan både gjøre deg mer oppmerksom på periferien av synsfeltet, og kanskje være til hjelp mot at du trekker deg sammen og stresser av gårde. 

Relaterte blogginnlegg

Utvidet oppmerksomhet

Konsentrasjon

Blikket 

Synssansen 

Litteratur

O'Connor, Penny. 2021. Alexander Technique for Actors: A Practical Course. Nick Hern Books.

Zambrana F, Kleinman Judith, Buckoke P. 2019. The Alexander Technique For Young Musicians: A reference for students and teachers. Independently published. 

Oppmerksomhet om deg selv

Alexanderteknikken handler om hva du gjør med deg selv når du gjør det du gjør.

For å vite hva du gjør (hvordan du  «bruker deg selv» som vi sier i Alexanderteknikken), må du kunne være oppmerksom mens du er i aktivitet.

I forrige blogginnlegg skrev jeg forslag til hvordan du kan eksperimentere med å inkludere deg selv i oppmerksomhetsfeltet.

Det holder med litt oppmerksomhet. Hvis du fokuserer for mye hemmer det deg. Å vite hvor hodet ditt er kan være tilstrekkelig. Kroppen har en tendens til å gå den veien hodet er på vei.

To faktorer som påvirker oppmerksomheten om oss selv er forestillingen vi har om kroppen vår, om den er nøyaktig eller unøyaktig; og om vi er i kontakt med kroppen, noen av oss liker best bare å være i hodet. 

Grader av klarhet
Når du er i bevegelse har du ikke tid til å tenke på detaljer, likevel er en detaljert kjennskap til og opplevelse av egen kropp en fordel. Jo bedre du kjenner din egen kropp, jo lettere vil du oppleve hva du gjør, og desto lettere er det å inkludere deg selv i oppmerksomhetsfeltet. Du vil ha mer oppmerksomhet til overs til det du holder på med.

Forestillingen vi har om egen kropp kan være enkel til å begynne med, og bli klarere og mer detaljert etter hvert. Som nevnt kan det å vite hvor hodet er være en tilstrekkelig begynnelse. Vi vet alle godt hvor hodet vårt er til en hver tid. Men de færreste har en klar forestilling om hvor hodet slutter og hvor nakken begynner. Om de har en klar forestilling er den kanskje feil. Hvis jeg ber noen om å peke på hvor de har leddet mellom hodet og nakken er det nesten ingen som er i stand til å peke på riktig sted. 

Har du for mye spenning i kroppen vil du holde for mye fast på hodet. Men det er vanskelig å gi slipp når du ikke vet sikkert hva som er hode og hva som er nakke. Vet du hvor du har leddet mellom hodet og nakken? Hva slags ide du har om dette, om den er korrekt eller ikke, vil kunne påvirke måten du beveger deg på.

En annen del av kroppen det er nyttig å kjenne, og som du kan få en stadig klarer forestilling om, er ryggsøyla. Satt på spissen er vi i Alexanderteknikken ute etter å unngå å gjøre oss kortere ved å trekke oss sammen eller kollapse . For mye eller for lite spenning vil gå ut over hva vi gjør med ryggsøyla. Ryggsøyla er kjernen i kroppen. 

De færreste er klar over hvor ryggsøyla er i sin egen kropp. De blir ofte overrasket når de oppdager hvor lang den faktisk er. I motsetning til hodet kan vi ikke kjenne ryggsøyla direkte. Men en klar  forestilling om den kan gjøre oss i stand til å utnytte dens egenskaper på best mulig måte.

Det enkleste er lengden. Er du oppmerksom på avstanden mellom hodet og bekkenet, eller mellom hodet og stolen når du sitter, har du omtrent lengden av ryggsøyla. For å være mer presis hjelper det igjen med en klar forestilling om leddet mellom hodet og nakken. Der er toppen av ryggsøyla. Korsbein og halebein, den nederste enden, vet de fleste hvor er. Men for ryggsøylas funksjon er det avgjørende i tillegg å ha klar forestilling om hofteleddene. De færreste vil klare å peke nøyaktig på dem om du spør. 

Skal du ha en klar forestilling om ryggsøyla må du også kjenne til dens kurver. Ryggsøyla er ikke strak. Du vil også ha nytte av å kjenne dens plassering inne i kroppen. Virvlene som bærer vekt ligger langt inne i kroppen. Taggene du kjenner under huden på ryggen er bare den bakerste enden av virvlene. De ulike delene av ryggsøyla har ulik grad av bevegelighet. Å kjenne til disse egenskapene kan være nyttig for å kunne unngå å stoppe ryggsøyla fra å bøye seg, strekke seg og/eller rotere om det er nødvendig. 

Som du nok skjønner kan du bruke år på å bli stadig bedre kjent med hvordan ryggsøyla di fungerer. Men ryggen er mer enn ryggsøyla. I Alexanderteknikken snakker vi ofte om «lang og bred» rygg. Vi må ha bredden også. 

Den enkleste og mest grunnleggende forestilling om ryggen er ei flate mellom hode, skuldre og hofter. Men flata er ikke helt flat. Etter hvert er det fint å bli bevisst kurvene i flata. Retningene vi tenker i kroppen, lengden og bredden, må følge kurvene. Vi har få sansereseptorer i huden på ryggen sammenlignet med mange andre deler av kroppen. Bevisstheten om ulike deler av ryggen kan variere mye. Målet er å ha en like levende forestilling om hele ryggen slik du at du ikke lenger har blindsoner. 

En fordel ved å ha ryggen som utgangspunkt for oppmerksomhetsfeltet er at du kan relatere den til omgivelsene. Vi har en tendens til å bli trukket mot det vi har oppmerksomheten på, enten det er en data- eller mobilskjerm eller noe annet. Litt oppmerksomhet om ryggen kan hjelpe til å forhindre det. Spesielt utøvende kunstnere som skuespillere, sangere og dirigenter kan ha nytte av å være bevisst ryggen. 

Kroppskontakten
Teoretisk kunnskap om kroppen er fint, men ikke nok. Du må være kjent med egen kropp slik den er i øyeblikket. Dette er en form for kontakt med kroppen som kan bygges opp over tid. Folk er veldig forskjellige på dette punktet. Noen er i god kontakt med kroppen sin og har alltid vært det, andre har for vane å være i hodet. Uvaner vi har, stress og unødvendig spenninger, kan hemme oss i å være kontakt med kroppen. Uvaner kan gjøre oss blinde. Vi føler mindre og vi kan føle feil. 

«Hands-on» Alexanderteknikk-timer kan være helt avgjørende for å komme mer i kontakt med kroppen. Du kan gjøre mye på egen hånd også, men med Alexanderteknikk-timer går det så mye raskere. Du kan bruke flere år på å nå like langt som du kan med 20 timer hos en lærer. 

Å få hjelpe til å kunne bevege seg uten å sette i gang de vante spenningene gjør muskelsystemet mer dynamisk og kroppen mer følsom. Du blir som et finstemt måleinstrument. Det gjør det lettere å ha litt oppmerksomhet om deg selv når du er i aktivitet. Du kan lettere være oppmerksom på hva du gjør med deg selv når du gjør det du gjør.

Relaterte blogginnlegg
Utvidet oppmerksomhet
Konsentrasjon