I det siste har jeg skrevet en serie blogginnlegg som handler om hvordan Alexanderteknikk-lærere bruker berøring og veiledning med hendene som hjelpemiddel i undervisningen. Denne måten å bruke hendene på er en helt spesiell ferdighet som ingen andre har. I blogginnleggene skriver jeg om hva denne ferdigheten bygger på.
Utgangspunktet for å skrive om dette temaet var at vi Alexanderteknikk-lærere i en periode måtte legge ned den fysiske undervisningen på grunn av korona-pandemien. Jeg underviste noe på nettet, og det fungerte fint, men det var rart ikke lenger å kunne møte elevene og undervise som jeg pleier. Det gav et perspektiv på hvor stor rolle bruken av hendene spiller i min egen praksis.
Nå er det ikke alle Alexanderteknikk-lærere som bruker berøring i like stor grad, men tradisjonelt har det vært det sentrale elementet. Berøring er direkte kommunikasjon av kinestetisk og proprioseptiv informasjon.
Krise og lyspunkt
Nå er Alexanderteknikk-lærere i en krise, kanskje ikke så mye her i Norge der smittenivået er lavt, men i store deler av verden. Mange Alexanderteknikk-lærere har i praksis vært uten jobb og inntekt i mange måneder. Mange sliter økonomisk. Hvilken tilstand Alexanderteknikken som profesjon vil befinne seg i når koronakrisen går over er ikke godt å si.
Heldigvis finnes det lyspunkter. Krisen fører til nye løsninger. Mange lærere prøver ut undervisning på nett. I enkelte Alexanderteknikk-miljøer er dette kontroversielt. Tradisjonsbundne Alexander-lærere tilber Alexander som en guru. Skepsisen mot å gjøre noe annet enn det Alexander selv gjorde er stor, og Alexander hadde som du kanskje vet ikke tilgang til internet.
Blant Alexanderteknikk-lærere har det i flere tiår også blitt diskutert og kranglet om gruppeundervisning. Det tradisjonelle synet har vært at undervisningen måtte være individuell, og være «hands-on». Internett-basert undervisning ligger enda lenger unna det tradisjonelt aksepterte.
Diskusjonen om undervisningsformer har blitt gjort vanskeligere fordi det ikke har vært vanlig å skille mellom undervisningsmetode og selve teknikken. Begge deler blir kalt «Alexanderteknikk». Dette har å gjøre med at Alexander selv ikke gjorde noe skille. For ham var alt «my work».
Undervisning på nett gjør skillet mellom Alexanderteknikken og undervisningsmetoden tydelig. Alexanderteknikk er det eleven skal lære: å anvende «inhibition» og «direction» i praksis. Måten eleven lærer teknikken på, enten det er gjennom observasjon og eksperimentering veiledet av en lærer på nettet, eller individuelt og «hands-on», er undervisningsmetode. Metodene kan variere, Alexanderteknikken er den samme.
Gamle og nye løsninger
Alle undervisningsmetoder kan ha fordeler og ulemper. Forrige gang skrev jeg om noen av begrensningene ved «hands-on»-undervisning. Nettbasert Alexanderteknikk-undervisning har åpenbare ulemper. Ord har sine begrensninger og informasjonen en Alexanderteknikk-lærer kan gi og få gjennom berøring sparer mye tid. Uten direkte erfaring oppstår lett misforståelser.
Men nettbasert undervisning har også fordeler. De siste månedene har mange av mine kolleger prøvd nettbasert undervisning for første gang. Det som går igjen når de deler sine erfaringer er at de sier elevene er mer selvstendige. Eleven blir nødt til å tenke selv.
Å lære gjennom nettbasert undervisning tar kanskje lengre tid. Alt må gjøres på enkleste måte. Men
den grunnleggende selvstendigheten eleven får vil kunne gi eleven fordeler på lengre sikt.
Ironisk nok er nettbasert undervisning ikke bare fremtidsrettet, men også et steg tilbake til det opprinnelige. Alexander utviklet Alexanderteknikken gjennom å observere seg selv i aktivitet ved å bruke speil. Nettbasert undervisning ligner. Forskjellen er at eleven eksperimenterer og observerer veiledet av en utdannet og erfaren lærer.
Jeg tror og håper at denne perioden med utprøving av nye undervisningsmetoder blant Alexanderteknikk-lærere over hele verden vil ha en positiv innflytelse på måten vi underviser på. Alexanderteknikk-lærere blir tvunget til å tenke gjennom hvordan vi gjør som vi gjør.
Da er vi ved kjernen og opprinnelsen til Alexanderteknikken: hvordan er det jeg gjør det jeg gjør?
Det er noe å tenke over.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar