Hjelpemiddel, ikke universalmiddel

Forrige gang skrev jeg om ulike måter Alexanderteknikk-lærere bruker berøring på i undervisningen. Hendene er lærerens viktigste og nyttigste hjelpemiddel, noen ganger et helt nødvendig hjelpemiddel

Med hendene gjør læreren eleven mer oppmerksom, veileder bevegelser og stimulerer til å reorganisere muskelskjelettsystemet. Reorganiseringen endrer funksjonen i forhold til tyngdekrafta og eleven opplever å bevege seg lettere.

Men uansett hvor fantastisk «hands-on» Alexanderteknikk er, er bruken av hendene kun et hjelpemiddel, ikke et universalmiddel. Det har sine begrensninger.

Pedagogisk

Målet med Alexanderteknikk-undervisning er at eleven lærer å bruke teknikken i sitt dagligliv. Veiledning gjennom berøring gir eleven verdifull erfaring. Eleven lærer gjennom kroppen. Men det er ikke gitt at eleven uten videre vil klare å gjøre seg nytte av erfaringen i praksis. Om ikke eleven lærer hvordan å endre ting på egen hånd vil eleven forbli avhengig av hjelp fra lærerens hender. For at eleven skal ha nytte av «hands-on» undervisning må den kombineres med dialog. Hender er ikke nok i seg selv.

En potensiell ulempe ved fysisk Alexanderteknikk-undervisning er at effekten kan være ekstremt behagelig. Følelsen av letthet kan nærmest bli en rus. Det er en fare for at eleven blir mer opptatt av denne effekten enn prosessen den er et resultat av. Det kan gå ut over læringen.

Fysisk

Uansett hvor dyktig en lærer er med hendene er det grenser for hvor mye som kan endre seg rent fysisk, i alle fall på kort sikt. Selv om endringene kan føles som store og dramatiske fungerer bruken av hendene indirekte. Bruken av hendene stimulerer til reorganisering og reorganiseringen innebærer endringer. Om endringene blir varige avhenger av elevens vaner, og vaner kan kun overvinnes ved at eleven endrer tenkning. Det er det bare eleven selv som kan gjøre. Hendene kan aldri helt overkjøre elevens vaner. 

Alexanderteknikk-lærere bruker sjelden mye kraft med hendene. Selv når mye kraft brukes har det en indirekte funksjon og retter seg mot underliggende vanemønstre. Det er noe helt annet enn hva for eksempel kiropraktorer driver med. Fordi bruken av hendene som regel er forsiktig er negative utfall mindre sannsynlig. Det normale er at Alexander-læreren aldri beveger mer enn det eleven selv er i stand til på egen hånd, og gjerne mindre enn det. Men selv ved forsiktige bevegelser kan ting skje. Hvor inngripende Alexanderteknikk-læreren bruker hendene må tilpasses eleven.

Ett eksempel jeg nevnte forrige gang var elever med hypermobilitet. Et annet eksempel er elever med fibromyalgi. Selv veldig små endringer i organiseringen av muskelskjelettsystemet endrer arbeidsmåte og belastning for musklene. Musklene til en personer med fibromyalgi kan fort få mer belastning enn de tåler på en gang. Det lønner seg derfor å være ekstra forsiktig i begynnelsen. 

Psykologisk

Noen ganger er det elevens følelser som setter grenser for hvor mye læreren bruker hendene. Ikke alle er komfortable med å bli berørt.

For det store flertall går det greit. Alexanderteknikk-lærere berører mest nakke og rygg, og læreren står gjerne litt bak eller ved siden av eleven slik at han/hun unngår å invadere elevens personlige rom. De færreste har problemer med det. For enkelte blir det likevel for intimt når læreren nødvendigvis må stå ganske nærme for å legge hendene på. Grensene er forskjellig fra person til person. Det er viktig at eleven sier fra om hvordan de opplever berøringen. Om det føles for nærgående vil læreren tilpasse seg. Om nødvendig kan undervisningen foregå med lite eller ingen berøring. 

Praktisk

Den mest brukte aktiviteten i Alexanderteknikk-undervisning er å sette seg ned og reise seg opp. En av grunnene til at denne aktiviteten er så mye brukt er at det er veldig enkelt for læreren å ha hendene på eleven. I andre aktiviteter kan det være betraktelig mer krevende.

Mange dansere og idrettsutøvere utfører bevegelser der det ikke er praktisk mulig for en Alexanderteknikk-lærer å ha hendene. Bare tenk på en høydehopper på vei over lista. Bevegelsene i timen kan tilpasses til å ligne bevegelsene utøveren må gjøre, men når det kommer til selve utførelsen er ikke «hands-on» kontakt lenger mulig. 

Dette gjelder egentlig alle. På ett eller annet tidspunkt må hendene av og eleven må klare seg på egen hånd. Det er målet. 

Relaterte blogginnlegg
Varianter av håndarbeid

Begrensninger