Møte med sjefen

Folk flest er for anspente. De første alexandertimene går ofte med til å skrelle av det ytterste laget av spenning slik at eleven kan begynne å føle mer av det han eller hun faktisk gjør med seg selv. Når noen gir slipp på spenning vil de føle seg mer avspent. Men en dag vil den ferske alexanderelev møte en situasjon der spenningen øker. Det kan være en musiker som holder en konsert, eller en arbeidstaker som har et viktig møte med sjefen. De kommer på timen og sier «jeg klarte ikke å la være å spenne nakken!». Eleven trenger informasjon om hvordan ting egentlig fungerer.

Når du er i en utfordrende situasjon settes kroppen i beredskap. Det er en helt naturlig og nødvendig prosess for at du skal være beredt til å yte. I en slik situasjon er det svært usannsynlig at du vil kunne føle noe særlig «avspenning» fordi spenning går fra lavere til høyere og ikke omvendt.

Har du hatt timer i Alexanderteknikk og er mer avspent enn du var tidligere vil økningen i spenning kunne oppleves som mer dramatisk enn den er. Har du et lavere spenningsnivå blir du mer følsom for spenning. Dette kan virke som et problem men må ses på som en resurs. Du kan reagere mer hensiktsmessig.

Så hva gjør du da når du sitter der og svetter og kjenner spenningene krype innpå?

Å tenke at nakken skal være «fri» er faktisk en god idé. Husk at Alexanderteknikkens «retninger» først og fremt har en preventiv hensikt. Ved å la nakken være fri lar du den være åpen og fleksibel i den grad det er mulig. Du unngår spenning, men du vil ikke nødvendigvis føle deg mer avspent. Å la oppmerksomheten inkludere nakken (og hodet) vil gjøre at du er tilstede i situasjonen og at du tar kontroll. Det vil også innebære at du må erkjenne de faktiske forhold og det du måtte føle av spenninger og andre ubehagelige følelser. En nødvendig del av prosessen. Selv om du skulle oppleve at alt går fryktelig galt vil det at du er tilstede gjøre at du lettere kan gi slipp på spenningene i etterkant.

Det er aldri nok å bare tenke på nakken. I Alexanderteknikken bruker vi en hel sekvens – la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp, slik at ryggen kan være lang og bred, osv. Spesielt viktig i en vanskelig situasjon vil det være å inkludere kontakten med bakken. Det er i utgangspunktet en god ting i seg selv å utvide oppmerksomhetsfeltet. Stress eller angst fører til sammentrekning ikke bare rent fysisk.

En nybegynner i Alexanderteknikken har kanskje ikke tilstrekkelig fleksibilitet når det gjelder å velge oppmerksomhet til å inkludere nakken uten å «konsentrere seg». En midlertidig løsning kan være å ha oppmerksomhet om en del av kroppen der du i motsetning til nakken kanskje vil kunne oppnå avspenning selv under stress. Det kan for eksempel være tærne eller leggene. Helt konkret hva som vil fungere er individuelt. Det avgjørende er å forankre oppmerksomheten i kroppen slik at det blir utgangspunktet for å være i situasjonen.

Hvis du kan være tilstede og ha oppmerksomhet om hode/nakke/rygg, og kanskje oppnå å la være å spenne ett eller annet sted, har du konkrete arbeidsoppgaver å fokusere på der og da. Men det er fremdeles ikke tilstrekkelig til å takle en situasjon tilfredsstillende. Du må opp et nivå. All muskelspenning har en årsak og en hensikt. Du må bli bevisst intensjonen.

En musiker kan være opptatt av å bli likt av publikum. En arbeidstaker som skal i møte med sjefen kan være fokusert på fremstå som flink og/eller medgjørlig. Begge deler er eksempler på bakenforliggende ubevisste intensjoner som vil føre til ekstra stress. Rollen som inntas er ikke forenlig med å ha konkrete arbeidsoppgaver. Intensjonen blir en form for «end-gaining».
En musiker må være opptatt av å formidle. Hvordan publikum vil motta budskapet ligger utenfor det musikeren kan kontrollere. En arbeidstaker kan ikke gjøre mer enn å være høflig og saklig overfor sjefen. Om sjefen har en dårlig dag er helt utenfor hans/hennes kontroll, (særlig om det er en av disse sjefene med kronisk dårlig dag-syndrom).

Hvordan blir du bevisst dine intensjoner?

Du blir bevisst dine intensjoner indirekte gjennom Alexanderteknikk-prosessen. Når du bruker «inhibisjon», velger å la være å reagere, kan intensjonen bak handlingen avdekkes. I timene jobber vi med dagligdagse aktiviteter som å reise seg opp, bøye seg ned eller løfte armene. Etterhvert vil du kunne oppdage at inhibisjon kan anvendes i forhold til alle slags aktiviteter, inkludert det fremtidige møtet med sjefen.
Uhensiktsmessige reaksjoner på tanken om møtet med sjefen, eller en forestående oppgave, kan erstattes med konkrete arbeidsoppgaver. I stedet for unyttige fantasier om publikums reaksjoner kan musikeren fokusere på de musikalske ideene. Arbeidstakeren kan tenke konstruktivt i forhold til saken møtet skal dreie seg om istedet for å spekulere på sjefens dagsform.
Å fokusere på konkrete arbeidsoppgaver er å følge prinsippet om «the means-whereby», det motsatte av «end-gaining». Noen ganger kan bevissthet om bakenforliggende ubevisste og uhensiktsmessige intensjoner i seg selv være nok til at du kan gi slipp på dem og slappe mere av.

Bevisstgjøring av reaksjoner i forhold til situasjoner som du vet vil være krevende er selvfølgelig noe som krever tid og som ikke kan tas på sparket. Som med alt som er vanskelig må du øve på det. Selv om Alexanderteknikken kan gjøre deg mer avspent og i stand til å la være å spenne deg, er det urealistisk å tro at Alexanderteknikken kan ta bort behovet for forberedelse. Alexanderteknikken er hjelpemiddelet du kan bruke i arbeidet.

«Aktiv hvilestilling» er ekstremt nyttig når du skal forberede deg til forestående utfordringer. Mens du ligger i aktiv hvilestilling kan du mentalt gå gjennom situasjonen samtidig som du har oppmerksomhet om hode/nakke/rygg (eller annet som du velger å ha fokus på). I aktiv hvilestilling kan du lettere la nakken være fri og ryggen lang og bred, dermed kan du bruke hvilestillingen til å øve på å la være spenne deg.
I en anstrengt situasjon er det lett å «glemme å tenke». Det å øve mentalt på forhånd, eller eventuelt bare det å ha definert konkrete arbeidsoppgaver for deg selv, gjør det mye lettere å være fokusert når situasjonen er der.

Situasjoner vil helt sikkert oppstå der du kan kjenne at spenningen i nakken øker. Sånn er livet. Alexanderteknikken tar ikke bort spenningen. Det Alexanderteknikken gjør er å gjøre deg bedre i stand til å takle den.

Relaterte blogginnlegg:

Samspill