Jeg har skrevet flere
innlegg i det siste om det å bøye seg ned. Det er en bevegelse vi
gjør ofte. Derfor kan kvaliteten vi utfører bevegelsen med ha mye å
si for vår tilstand generelt, og muskelskjelettsystemet spesielt.
Når vi bøyer oss ned kan det ofte
være mulig å observere om du kollapser eller spenner deg, og det er
ofte mulig å observere hvilken effekt Alexanderteknikken har på
bevegelsen.
En annen type aktivitet som kan egne
seg godt for å oppleve og utforske Alexanderteknikkens prinsipper er
bevegelser der vi må utøve ekstra kraft. Dette kan virke
kontraintuitivt om du tror Alexanderteknikken handler om å «slappe
av». Alexanderteknikken handler om å organisere og bruke kreftene
våre på en effektiv måte, og det blir spesielt tydelig når vi må
bruke kraft, når vi må ta i litt ekstra.
Kollaps og skvis
Når vi bruker
kroppen på uhensiktsmessige måter gjør vi oss mindre og kortere.
Vi kollapser eller trekker oss sammen, eller en kombinasjon av begge
deler. I situasjoner hvor vi bruker ekstra kraft blir dette spesielt
tydelig.
Når vi bruker ekstra kraft må
deler av kroppen stives av og stabiliseres. Om vi er uorganisert og
har spenning på feil steder, vil nødvendig støtte kunne mangle og
vi kollapser lettere. Kraften vi bruker går i feil retning og vi
ender opp med å klemme oss selv sammen i stedet for å utøve kraft
mot ett eller annet eksternt objekt.
Situasjoner der du noen ganger må
ta i litt ekstra er for eksempel når du
- åpner et glass (syltetøy eller lignende)
- vrir opp ei fille
- åpner ei tung dør
- løfter noe (en handlepose)
Hvilke
situasjoner er det du må ta i litt ekstra? Hvordan gjør du disse
tingene? Kan du oppdage om du utfører oppgaven på en
uhensiktsmessig eller god måte?
Jeg skal ikke gå nærmere inn
på hva som er vanlige feil. Det kan du klare å finne ut selv ved å
observere deg selv eller andre. Jeg skal heller forsøke å gi noen
tips om hvordan å tenke for å få kraften til å gå i riktig
retning.
3 prinsipper
Det er tre ting du
kan tenke på når du må ta i litt ekstra:
- Begynne fra nøytral
- La kraften gå gjennom kroppen
- Tenk ekspansjon og at arbeidet fordeles over størst mulig område
For å illustrere prinsippene skal jeg
beskrive to situasjoner du kan prøve ut i praksis. Det første er å
løfte og holde noe, det andre er å dytte.
Løfte
Finn en
gjenstand å løfte, noe som veier litt, f.eks en stol. Begynn med å
legge hendene på stolen eller tingen du vil løfte uten at du gjør
noe. La hendene hvile mot kontaktflaten og la armene og resten av
kroppen være mest mulig i «nøytral». (Ideelt sett vil du allerede
ha tenkt på hvordan du kan organisere deg selv optimalt i forhold
til oppgaven. For en gangs skyld dropper vi den delen av prosessen).
Når du begynner å løfte øker du
trykket mot stolen. Da øker også naturlig nok trykket mot hendene
dine. (Newtons tredje lov). La trykket mot hendene tillate hendene å
utvide seg. Forestill deg at trykket går videre gjennom armene og
inn i ryggen, videre gjennom beina og føttene og ned i bakken.
Forestill deg at ryggen utvider seg på samme måte som hendene,
at ryggen tar i mot vekten ved å bli lengre og bredere, at kroppen
ekspanderer. I det du løfter stolen eller gjenstanden fra underlaget
vil den ekstra vekten måtte tas imot av føttene dine. Er tingen
tung nok vil du kunne merke at kontakten mellom føtter og gulv
endres. Tenke at føttene får utvide seg akkurat som hender og rygg.
Dytte
Stå ca en halv meter fra en vegg. Stå
diagonalt slik at den ene foten er nærmere veggen enn den andre og
med tærne pekende mot veggen. Legg ei hånd mot veggen. Stå mest
mulig i «nøytral» og la hånda hvile mot underlaget.
Begynn å lene deg mot veggen slik at
trykket mellom hånda og veggen øker. Som når du løftet, la det
ekstra trykket tillate hånda å utvide seg. Tenk at du lar trykket
gå videre gjennom armen, inn i ryggen, gjennom beina, ned i føttene
og ned i bakken. Du vil merke at for å få størst mulig trykk mot
veggen, mest mulig vekt, må du la trykket gå ned i «bakfoten».
Tenk at armen blir lengre, skuldrene ryggen bredere og ryggen
lengre. Tenk at du lar det ekstra trykket fordele seg over størst
mulig område.
Har du lært Alexanderteknikk vil du tenke på
hodet og nakken også: la nakken være fri, la hodet gå fram og opp,
la ryggen bli lengre og bredere osv. Tenk at trykket du tar imot med
hånden hjelper ryggen din til å bli lengre og bredere, til at hode
og bekken kan gå hver sin vei, og at hodet dermed kan gå mer «opp».
Du ønsker å integrere bruken av kraften med tanken om retning i
kroppen. Det er ingen motsetning mellom Alexanderteknikkens
«retninger», som ofte oppfattes å handle kun om avspenning, og det
å bruke ekstra kraft. Tvert imot kan vi utnytte bruken av kraft til
å tenke bedre retninger.
Når du har prøvd både å løfte
og å dytte håper jeg du forstår at selv om krafta går i ulike
retninger er prinsippene nøyaktig de samme. Prøv og se om du kan
følge prinsippene og tenke på samme måte når du for eksempel vrir
opp ei fille.
Alt alltid
Nå har jeg skrevet om det å ta i
litt ekstra, bruke kraft. Men egentlig, siden fysikkens lover er
konstante, kan vi tenke på akkurat samme måte om vi bare bruker et
minimum av kraft. Selv om du bare holder mobilen din må vekta av
mobilen ned i føttene. Den har ikke andre steder å gå. Kroppen din
er mellom mobilen og bakken.
Når vi innser dette forstår vi
også at gode bevegelser og optimal bruk av kroppen aldri handler om
bare armen, eller skuldra eller nakken. Det er alltid alt på en
gang.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar