I de foregående blogginnleggene har jeg skrevet om en enkel dagligdags bevegelse – å bøye seg ned. Fordi vi bruker denne bevegelsen så mye vil måten du gjør den på ha stor innvirkning på helsen til muskelskjelett-systemet.
Forrige gang foreslo jeg måter du kan eksperimentere på for å bli bevisst hvordan du gjør bevegelsen. En normal person vil gjøre ting som å
- begynne bevegelsen i overkroppen før beina, slik at overkroppen presses sammen
- stramma nakken slik at nakken bli kortere, og la haka falla nærmere brystet
- bruke muskler for å bøye knærne i stedet for å la tyngdekrafta gjøre jobben
- holde pusten
Det siste glemte jeg å nevne forrige gang. At du holder pusten oppdager du lettest når du kommer opp igjen og begynner å puste friere igjen. Hvis du ikke kan puste fritt når du har bøyd deg ned er det et tegn på at organiseringen av muskelskjelett-systemet ikke er optimal.
Endring av vaner
Har du prøvd ut det jeg foreslo i forrige innlegg har du nå en viss ide om hva du gjør når du bøyer deg ned. Du har kanskje oppdaget noen uvaner. Når vi oppdager at vi gjør noe vi ikke ønsker å gjøre det fristende å endre på det direkte. Men når det gjelder bevegelser og organiseringen av muskelskjelett-systemet, og særlig det vi vanligvis beskriver som «kroppsholdning», fungerer det dårlig med direkte intervensjon. Du risikerer å legge til noe ekstra, en ny uvane, istedet for bare å slutte med det du ønsket å slutte med.
I eksperimentet jeg foreslår nedenfor skal vi forsøke endre forutsetningene for bevegelsen og dermed påvirke kvaliteten på bevegelsen indirekte. Enhver bevegelse begynner som en tanke, en intensjon, så vi skal forsøke å endre måten å tenke på.
Tenkning og bevegelse
Vi er ikke vant til å tenke i forhold til bevegelse. Vi ønsker å gjøre noe, og så gjør vi det uten å tenke noe særlig over hvordan vi gjør det. Eller, hvis vi blir oppmerksomme på hvordan vi gjør en bevegelse, så begynner vi å kjenne etter, å føle. Å tenke er ikke det samme som å føle. Sanseinformasjon er noe vi vurderer i etterkant, her handler det om intensjonen vi har før bevegelsen og underveis.
Forrige gang anbefalte jeg å tenke over hvordan bevegelsen utføres. Når du bøyer deg ned kan du for eksempel tillate tyngdekrafta gå gjøre jobben med å folde beina sammen, og du kan bli bevisst på at hofter, knær og ankler må tillate bevegelsen, at hoftene går bakover og knærne forover, (avhengig av hvordan og hvor dypt du bøyer deg ned). Å ha en klar forestilling om hvordan bevegelsen skjer rent anatomisk kan være en fordel. Nå går vi et skritt videre og ser på hvordan vi kan bruke tanken for å påvirke den generelle organiseringen av muskelskjelettsystemet.
Eksperimentet
I dette eksperimentet tester vi ut tre ulike måter å tenke på og forsøker finne ut hvilken effekt det har på bevegelse. Vi kan bruke hvilken som helst bevegelse, men jeg vil anbefale at du fortsetter med bevegelsen vi allerede har sett på – å bøye seg ned.
Første trinn i eksperimentet er å gjøre bevegelsen noen ganger for å etablere et fast utgangspunkt å vurdere ut ifra. Om du bøyer deg ned kan det gjøres på veldig mange måter når det gjelder dybde, vinkel og hastighet. Bestem deg for én måte å gjøre det på og hold deg til den.
Når du har bestemt deg for måten å utføre bevegelsen på kan du gjøre den noen ganger slik at du har et fast utgangspunkt og sammenligningsgrunnlag.
Deretter kan du gå over til å bli kjent med de ulike måtene å tenke på. De er:
A. Så avslappet så mulig. Tenk at du skal bruke så lite spenning som mulig.
B. Rett i ryggen. Tenk at uansett hvordan du gjør bevegelsen skal ryggen være rak.
C. Retning. Tenk at hode og bekken går vær sin vei.
Begynn med å stå rett opp og ned i nøytral stilling. Tenk ideen en stund før du gjør bevegelsen, og tenk mens du gjør bevegelsen. Gjør A noen ganger og ta så pause før du går til B. Å holde mentalt fokus på noe bestemt krever våkenhet og disiplin, så ikke hold på for lenge om gangen, og ikke gjør for mange repetisjoner.
Når du har gjort deg kjent med de tre tenkemåtene har du kanskje allerede en oppfatning om hva effekten av de ulike er. Men Tredje og siste steg er å sammenligne tenkemåtene. Nå kan du gjøre dem etter hverandre, eller veksle mellom dem. Gjør hvilken rekkefølge du mener er best for å få fram kontrastene mellom måtene og tenke på. Igjen - ikke hold på for lenge og ikke gjør for mange repetisjoner. Ta heller pause.
Effekten av de ulke måtene og tenke på er kanskje ikke synlig for det blotte øye. Men det er mulig at den er det, så det kan være en god idé å prøve ut eksperimentet foran et speil. Eller helst minst to, satt opp slik at du kan se deg selv fra siden eller bakfra.
Resultater og drøfting
Hva fant du ut? Hvilken effekt har de ulike måtene å tenke på, om noen, og hva var de eventuelle forskjellene? Hva tror du er årsaken til forskjellene? Hadde noen av tenkemåtene positiv eller negativ effekt på dine (u)vaner i bevegelsen? Hvilken måte å tenke på foretrakk du, om noen?
Konklusjon
Hvis du kjenner til Alexandertekikken tenker du kanskje at C var den «riktige» måten å tenke på. Versjon C har visse fordeler framfor A og B, men det er ikke sikkert du kan trekke noen konklusjon om dette basert på ett enkelt eksperiment. Kanskje du kan trekke konklusjoner om andre ting.
Kanskje fant du ut noe om forskjellen og likheten mellom bare å tenke en ting og å gjøre det? Eller hvor lett eller vanskelig det er å bare tenke noe mens du beveger deg? Kanskje fikk du bedre forståelse for hva det vil si å tenke «retning» som vi gjør i Alexanderteknikken? Kanskje forstår du bedre hva dine egne vaner er?
Kanskje fikk du noe nytt å lure på? Når forskere gjør eksperimenter finner de kanskje ikke svar på det de lurte på, men de finner alltid nye spørsmål.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar