Alexanderteknikken går i all enkelthet ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det. Det du ønsker å slutte med er alt som hemmer deg: det å bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert.
Hva vil det si i praksis?
Hvis du tenker etter kan du sikkert komme på mange situasjoner hvor du fungerer mindre optimalt enn du kunne ønske. Alexanderteknikken kan anvendes i alle disse. Men la oss se på noe enkelt og konkret som gjelder absolutt alle.
Vi mennesker står oppreist på to bein. Det er noe som kjennetegner oss i forhold til de fleste andre dyr. Når vi går omkring i vår fulle høyde kan vi bevege oss svært effektivt og energiøkonomisk. Men mange ting kan vi ikke gjøre i oppreist stilling. Ofte har vi behov for å bøye oss ned, og det er en situasjon hvor vi lett kan bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert.
Oppmerksomhet
Det første vi må gjøre er å bli oppmerksom på problemet, oppmerksomme på hva som skjer. I Alexanderteknikken organiserer vi oppmerksomheten på en måte som hjelper oss. Vi har oppmerksomhet om lengden og bredden av kroppen.
Om vi kollapser eller bli anspent blir vi kortere. Når vi bøyer oss ned kan dette bli spesielt tydelig. Avstanden mellom hode og bekken blir kortere, enten ved at ryggen kollapser, eller ved at vi spenner nakken og drar hodet bakover og ned, eller begge deler.
Alt som skal til for å begynne å gjøre noe med dette er å bli vant til å ha litt oppmerksomhet om lengden av kroppen, avstanden mellom hode og bekken. Andre og kanskje mer anatomisk presise måter å definere denne avstanden på kan være: hode – sitteknuter, hode-korsbein, eller hode/nakkeledd – hofteledd.
Lengde
Når du blir vant til å ha litt oppmerksomhet om forholdet mellom hode og bekken blir du raskt mer oppmerksom på når og hvordan du gjør deg selv kortere. Mulighetene for selvobservasjon er mange. Du bøyer det ned veldig mange ganger i løpet av en dag: hver gang du setter deg, hver gang du skal plukke opp noe, klærne dine f.eks; når du skal ta på deg sokkene eller skoene, når plukker opp veska di, når du skal gjøre noe ved kjøkkenbenken, når du bøyer deg over vasken når du pusser tennene, osv.
I Alexanderteknikk-timer er en mye brukt aktivitet det å sette seg ned og reise seg. En av grunnene er nettopp det at det inkluderer det å bøye seg ned. I Alexanderteknikk-timer har du fordelen av veiledning fra læreren, både muntlig og gjennom lærerens berøring. Du blir mye lettere oppmerksom på hva du gjør.
Ta tid
Når du er blitt vant til å la ryggsøyla bevare sin naturlige lengde vil det etter hvert føles ubehagelig å klemme seg sammen eller kollapse. Det blir som om kroppen begynner å si i fra om du er i ferd med å «skvise» ryggsøyla. Du vil begynne å oppdage hva du er i ferd med å gjøre før det skjer, og kan ta tid til å tenke lengde i stedet.
Å ta tid til å tenke er selve nøkkelen, for bare når du begynner å tenke på forhånd kan du unngå noe, ikke bare registrere hva du har gjort i etterkant.
Når du er vant til å ha lengde og bredde i kroppen når du bøyer deg ned, kan du bruke den samme oppmerksomheten i andre situasjoner også, Du blir vant til å ta tid, bevare lengde og bredde i kroppen, og ha kontroll over det du gjør.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar