I forrige blogginnlegg skrev jeg om hvor fint det er å være nybegynner. Men når du er nybegynner blir spørsmålet: Hvordan begynner du?
Å være nybegynner er som å være en maler som står foran et hvitt lerret. Hvor lage det første strøket?
Jeg hørte en gang et intervju med en mann som kunne mange språk. Han ble spurt om hvordan han ville begynne om han skulle lære seg enda ett språk Da ville han først danne seg en oversikt over grammatikken, sa han. Han var kanskje ikke å regne for nybegynner, men noen, inkludert meg selv, liker å skaffe seg oversikt først. Jeg leste ei bok om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time. Senere har jeg tenkt på at det ikke var noen god idé. Det praktiske bør komme før teorien, akkurat som i musikken. På barneskolen begynte jeg i korps. Vi hadde flere uker med notekurs før vi fikk utdelt instrument. Det er som å lære bokstavene før du kan snakke.
Alexander selv pleide å insistere på at den som kom for å ta timer hadde lest bøkene hans på forhånd. Han endte opp med å skrive fire bøker. Ikke noen lett tilgjengelig tjeneste han tilbød! Bøkene er tungleste og inneholder mye som ikke er vesentlig for en nybegynner. (Unntaket er kanskje The Use of the Self). Jeg kan se fordelene Alexander så i å ikke måtte forklare alt fra begynnelsen av gang på gang. Men pedagogisk gir det lite mening i og med at Alexanderteknikken er en praktisk teknikk og de grunnleggende prinsippene kan forklares på fem minutter.
Første time
Stilt over for en ny elev eller elever, er spørsmålet for læreren også hvordan å begynne.
Da jeg var fersk Alexander-lærer hadde jeg stort sett samme fremgangsmåte hver gang. Jeg brukte hendene og jobbet med elevens generelle koordinasjon mens eleven stod og satt. Jeg forklarte en del underveis, men mest av alt fikk eleven oppleve hvordan det er å bevege seg med bedre koordinasjon.
Problemet er at denne koordinasjonen er mye bedre enn den eleven selv kan frambringe på egen hånd. Eleven får et glimt av hva som er mulig men kan ikke nok til å komme dit ved egen hjelp, ikke ennå, og det kan være både forvirrende og frustrerende.
Med årene har jeg begynt å variere mer i måtene å begynne på. Enkelte ganger gir jeg en første time der jeg bruker hendene ganske lite. Andre ganger gir jeg timer helt uten at eleven setter og reiser seg - den mest vanlige aktiviteten brukt i Alexanderteknikk-timer, vi gjør andre aktiviteter i stedet.
Andre ganger igjen kan vi begynne ved å ta utgangspunkt i anatomien. Eleven gjør seg kjent med noen anatomiske fakta, som så på sin side har logiske konsekvenser for hvordan det er hensiktsmessig å bevege seg.
Det som fungerer bra, når det først fungerer, er at eleven gjør en aktivitet han eller hun er interessert i å utforske, og at det skjer med minst mulig manuell veiledning fra læreren og mest mulig aktiv deltagelse fra eleven. Når eleven er aktiv deltaker i prosessen forstår han/hun bedre hva som skjer, og hvorfor det skjer, og vil være i stand til å fortsette arbeidet utenom timen.
Hvordan begynne
Så hva vil skje i din første time?
Det korte svaret på det er: Jeg vet ikke. Jeg kan ikke vite hvordan det passer for deg å begynne læreprosessen uten å bli litt kjent med hvem du er. Så du må komme og ta en time, eventuelt ta time med en annen lærer som vil tilpasse undervisningen etter dine behov og interesser.
Hva om du ikke har mulighet til å oppsøke en Alexander-lærer? Hva kan du gjøre på egen hånd og hvor skal du begynne da?
Følg med neste uke.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar