Yogapust

NRK meldte nylig at gymtimene snart kan bli «litt mer avslappende». Høyskolen i Hedmark har som første lærerutdanning innført yoga som eget fag. 

I innslaget på Dagsrevyen 21 så vi studenter gjøre solhilsen. Vi kunne også se klipp fra en barneskole hvor yoga blir prøvd ut. Lektor ved høyskolen fortalte: « Det er mye stress, og det er fokus på prestasjoner og idretten har ganske langt ned i alder fokus på det å være best, så det å være seg selv er ofte kanskje mer enn nok.»

«Så fint!», tenkte jeg.

Noen av eleven ble intervjuet om hva yoga gikk ut på: 

«At man slapper av og har det deilig». 

«Puster og kan se for deg farger og sånn». 

«Hvordan puster du når du driver yoga da?», spurte reporteren.

«Sånn her», sa eleven og satte i gang å hvese som om hun hadde akutt astmaanfall.

Skrekk og gru!

I yoga brukes flere pusteteknikker og pusteøvelser. Pustemåten som den lille barneskoleeleven viste heter ujjayi og kalles også «ocean breathing», og skal lyde som dønninger som slår mot en strand. Opp gjennom årene har jeg hatt mange dårlige erfaringer med ujjayi.

Jeg har flere ganger hatt anledning til å ha hendene mine på noen som utfører ujjayi mens de er i aktivitet. De aller fleste gangene har personen blitt stiv og nakken kollapser. Dette har vært personer som prøver å bruke pusteteknikken mens de gjør yoga eller taiji. Kun veldig erfarne yogautøvere klarer etter min mening å bruke pusteteknikken på en så god måte at det ikke har en negativ innvirkning på organisering og funksjon til muskelskjelett-systemet.

Aller verst har det vært å møte mennesker som er så vant til å bruke ujjayi at de ikke engang vet at de bruker den. Antagelig bruker de pustemåten automatisk når de prøver å «slappe av». De hemmer bokstavelig talt pusten og blir tunge i kroppen. Denne unaturlige måten å puste på er blitt en dårlig vane som er fryktelig vanskelig å avlære Kanskje de inni hodet sitt har en ubevisst forestilling om at dette er en «god» måte å puste på.

Pusteøvelser har dype fysiologiske og emosjonelle effekter. De kan være veldig virkningsfulle. Å forlenge pusten ved å gi den litt motstand, som ved «ocean breathing», kan virke beroligende. Men det er mange andre og bedre måter å forlenge pusten på. Det enkleste er pust på f-, s- eller sj-lyd. De lydene skaper potensielt færre problemer enn den halsinnsnevrende raspelyden i «ocean breathing».

I Alexanderteknikken benyttes ofte en hviske-lyd på vokalen a. Det er en av de få «øvelsene» vi har i Alexanderteknikk. Den er en ganske kompleks øvelse som er lett å utføre dårlig. Hensikten med «hviske a» er ikke avspenning, men organisering av muskel-tonus. Det skal jeg komme tilbake til en annen gang.

Et viktig poeng med disse andre lydene er at de utføres kun på utpust, slik at innpusten kan skje automatisk og uforstyrret. Generelt, hvis du gjør pusteøvelser, er det alltid en fordel om innpusten kan skje av seg selv, ganske enkelt fordi detter er naturlig. Det er på utpust vi synger, snakker, hoster, nyser. (Gjesping er et unntak). Hadde de små skolebarna i Hedmark bare gjort pustelyden på utpust ville faren for at de legger til seg stygge uvaner blitt redusert.

Pusteøvelser er skumle saker. Pusteøvelser kan rett og slett være skadelige. Det skal så lite til før man forstyrrer noe som er helt naturlig og som fungerer best uforstyrret. Faren er større jo større tro du har på at øvelsene er «gode». Sannheten er at pusteøvelser, om de utføres dårlig, alltid er skadelige.

Å lære pusteøvelser til barn er beste fall betenkelig. Å få barn til å høres ut som Darth Vader er forkastelig.

***
Enig? Uenig? Inspirert? Provosert?
Skriv hva du mener i kommentarfeltet!


Relaterte blogginnlegg:

Lengde og bredde mai

Lenker:

NRK Dagsrevyen 21, torsdag 20.02.2014:

Yoga blir eget fag i skolen