Å observere andre kan være nyttig når du lærer Alexanderteknikk, og er absolutt nødvendig for oss som er Alexanderteknikk-lærere. Å observere andre er en ferdighet og en kunst. Kunnskap og erfaring har mye å si. Gode eksempler finner du innen idrett. I disse dager da det er VM på ski kan du lytte til ekspertkommentatorer i hopp og langrenn. De kan observere forskjeller i teknikk som går andre hus forbi, men som har alt å si for løperens prestasjoner.
Observasjonsevnen til Alexanderteknikk-lærere ligner mye, men er av en mer generell karakter og uavhengig av den spesifikke teknikken det er snakk om. Alexanderlærere bruker hendene i tillegg til synet for å observere hva som foregår. Visuell observasjon har sine begrensninger. Men det er ikke alltid praktisk mulig å berøre den vi observerer, og visuell og taktil observasjon kan sies å utfylle hverandre. Da FM Alexander begynte å utdanne lærere la han stor vekt på at studentene brukte øyene godt.
Fordi mange Alexanderteknikk-lærere prioriterer bruken av hendene, og fordi visuell observasjon har sine begrensninger, har det vært en viss skepsis til det å skulle legge vekt på synsinntrykk. Men vi bedømmer og påvirkes av hva vi ser andre gjør uansett, så hvorfor ikke gjøre det bevisst?
Deg selv først
For ikke lenge siden skrev jeg om «omniservasjon». Omniservasjon er ordet en Alexanderteknikk-lærer fant på for å beskrive den inkluderende oppmerksomheten du trenger i Alexanderteknikken. Omniservasjon betyr kort sagt å observere «alt», og det inkluderer deg selv.
Skal du observere andre må du inkludere deg selv. Dette kan kanskje virke merkelig. Årsaken er at hvordan du organiserer deg selv påvirker hvordan du observerer. Forskning har påvist at vi lytter annerledes når vi er oppreist i forhold til når vi er sammensunket. Det samme ser ut til å gjelde for visuell observasjon.
Alt du observerer og opplever bedømmer du ut ifra deg selv, naturlig nok. Du har egentlig ingen annen målestokk. Om du er anspent vil det kunne påvirke hvordan du opplever andres bevegelser. Om du er oppreist, dynamisk og «nøytral» er det større sjanse for at du vil kunne observere mest mulig objektivt. Når jeg her skriver om å observere andre er det forutsatt at du er bevisst hva du gjør med deg selv, at du på en måte også holder et øye med deg selv.
Øvelse(r)
Cathy Madden, læreren som fant på ordet «omniservation» foreslår en trinnvis prosess for å oppøve visuell observasjonsevne. De seks trinnene utgjør en sekvens slik at du til slutt gjør dem 'all together, one after the other', som Alexander sa om sekvensen av retninger (Alexander 1985).
Hun skriver ikke spesifikt hvor lenge du skal øve på hvert trinn, bare at: «I recommend staying with each practice long enough to gain confidence in carrying the skill forward to the next practice» (Madden 2018, s. 71). Her er det ikke snakk om timer eller dager, men uker og måneder, og kanskje år. Utvikling av ferdigheter krever tid og tålmodighet.
Øvelsene nedenfor står beskrevet på side 71-72 i Teaching the Alexander Technique (Madden 2918).
First Practice
Observe what they are doing, so you can describe exactly what you see.
Prøv å beskrive det du ser mest mulig detaljert og nøyaktig for deg selv. Dette bidrar til å bevisstgjøre det du observerer. Kanskje vil du oppdage at du kan se flere detaljer enn du var klar over. Uansett vil du oppdage mer jo mer tid du bruker på bare å observere og beskrive. Unngå å gi vurderinger. Her skal det kun være ufiltrerte faktabeskrivelser.
Second Practice
Next, add the question, "What do I notice in the relationship between their head and spine as they are doing what they are doing?"
I Alexanderteknikken tar vi alltid hensyn til hva som skjer i forholdet mellom hodet og kroppen. Dette blir ofte oversett selv av de som er eksperter på en aktivitet, for eksempel innen idrett. Igjen unngå vurderinger som god/dårlig, Vær klar over at du ikke først og fremst skal observere posisjon, men dynamikken i forholdet mellom hodet og resten av kroppen. Det er snakk om små forskjeller som det kan være vanskelig å registrere.
Third Practice
Add the question, "How does what they are doing in their head-spine relationship relate to what is happening in the rest of them? How does it relate to their activity?"
For å forstå hva som skjer når noen utfører en aktivitet må du se på dynamikken i hele situasjonen. Det som skjer med hode og nakke har alltid en sammenheng med hva som skjer i resten av kroppen, og med hvordan aktiviteten som utføres. Du må få en forståelse av hvordan alt henger sammen.
Fourth Practice
Add the question, "What might make it perfect that this is the way they are doing what they are doing?"
Utgangspunktet for det Madden sier her er at bak alle handlinger ligger det intensjon. Intensjonen kan være bevisst eller ubevisst. Det du kan observere visuelt er den «perfekte» utførelse av intensjonen. Du må spørre deg selv: hva er intensjonen og ideene som ligger bak det jeg observerer? Hva er det personen tenker? Det er tanken bak som teller, og som må endres om aktiviteten skal endres.
Fifth Practice
Follow the sequence of the previous practices, beginning with accuracy of omniservation, and wonder what question you might ask this person if you could.
Hva ville du spurt personen om som kunne belyse hva du kan observere? I en Alexanderteknikk-time kan læreren ganske enkelt spørre eleven. Læreren får informasjon det ikke er mulig å oppnå på annen måte, og eleven vil ofte begynne å bli mer bevisst. Om du ikke kan spørre den du observer kan likevel det å formulere spørsmål stimulere til nye ideer.
Sixth Practice
Follow the sequence of the previous practices, beginning with acccuracy of omniservation, and wonder what constructive plan you might offer.
Sekvensen av øvelser som Madden beskriver er egentlig ment for lærere, og denne siste øvelsen mest av alt. Øvelsen går ut på å tenke ut en plan, ikke nødvendigvis foreslå den for noen i en praktisk situasjon. Men om du har muligheten kan det være spennende å prøve. Det er ikke sikkert at resultatet blir det du forventer. Kanskje går det som med tusenbeinet som begynte å lure på hvilket bein han begynte med.
Når en Alexanderteknikk-lærer foreslår en ny måte å tenke på er det alltid pedagogiske vurderinger inne i bildet. Det er ikke sikkert læreren foreslår det som i teorien ville vært den beste fremgangsmåten, men heller en enkel endring som eleven kan mestre.
Deg selv til slutt
Selv om øvelsene over er ment for lærere tror jeg selv nybegynnere i Alexanderteknikk har mye å lære av å observere andre. Det er bare om å gjøre at det gjøres på en god måte. Det vil si med mest mulig åpenhet og minst mulig bedømming av «god/dårlig». Jeg har med vilje ikke gitt konkrete eksempler på hva du kan oppdage. Jeg vil unngå å lede oppmerksomheten mot noe konkret og heller stille leseren mest mulig fritt.
Når vi observerer andre begynner vi alltid med oss selv, og inkluderer oss selv. Når vi har observert andre må vi igjen vende oppmerksomheten tilbake til oss selv og spørre: Hva kan dette lære meg om hvordan jeg gjør ting selv? Det er bare ved å hjelpe oss selv at vi kan hjelpe andre.
Relaterte blogginnlegg
Omniservasjon
Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. 1985. The Use of the Self. Victor Gollancz.
Madden, Cathy. 2018. Teaching the Alexander Technique: Active Pathways to Integrative Practice. Singing Dragon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar