I to foregående blogginnlegg (Trinnvis prosess, Selvkoordinering) har jeg skrevet om Alexanderteknikk-lærer Cathy Madden som finner på egne ord og uttrykk til bruk i undervisningen. Et av ordene hun bruker er «omniservation». Ordet er en omskrivning av observere. «Omni» kommer fra det latinske «omnis» som betyr alt eller altomfattende. Omniservation betyr altså å legge merke til alt. Vi kan ikke legge merke til alt, men skal vi endre måten vi gjør ting på må vi begynner å legge merke til mer.
Alt
Å legge merke til «alt» er veldig lite konkret. For å vite hvordan vi skal gå fram må vi ha mer konkrete mål. Judith Kleinman har følgende råd i en bok om Alexanderteknikk for ungdom:
«Ask yourself, am I seeing, am I breathing, am I balancing?» (Kleinman 2018, s. 67).
Disse tre enkle spørsmålene omfatter ikke alt, men ganske mye og kan fungere som hjelp til å bli oppmerksom på det som skjer her og nå, en hjelp til å «komme tilbake til seg selv» som vi ofte sier i Alexanderteknikken. Å være tilstede her og nå er første forutsetning for å kunne «omniservere».
Å være oppmerksom på hva du har i synsfeltet sikrer at du ikke har forsvunnet inn i det selv eller dagdrømmer, og at du er oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Å observere pusten gir informasjon om mental og emosjonell tilstand. Å kjenne at du balanserer betyr i denne sammenheng at du er oppmerksom på kontakten med underlaget, som kan gi den enkleste og mest konkrete formen for proprioseptiv informasjon.
Jeg vil legge til et element til: å høre. Hvis vi inkluderer at vi kan høre hva som foregår vil vi ha ytterligere informasjon om hva som foregår her og nå.
Organisering
Når vi inkluderer mange elementer i oppmerksomheten er det begrenset hvor fokusert vi kan være på hvert element. Det som gjør det mulig er at alle inntrykk hører til samme situasjon, hendelse eller aktivitet. Det spiller liten rolle om sanseinntrykkene kommer utenfra eller innenfra. De er alle del av den samme helheten.
I Alexanderteknikken har vi i tillegg et knep i bakhånd, et organiserende prinsipp. Vi har som utgangspunkt alltid noe oppmerksomhet om forholdet mellom hodet, nakken og ryggen. Alexander kalte dette forholdet for «the primary control».
Ved å ha oppmerksomhet om kjernen i kroppen er vi tilstede i oss selv samtidig som vi har et punkt å observere fra. Oss selv er uansett alltid det vi registrere inntrykkene i forhold til. Denne måten å tenke på gir oversikt og kontroll.
Rådene om oppmerksomhet om å se, puste og balansere er gode. Men vi må organisere oppmerksomheten på en annen måte om det skal være funksjonelt når vi er i aktivitet. Fra forrige blogginnlegg husker du kanskje at å «tenke retning» for hodet, nakken og ryggen er det vi bruker for å koordinere kroppen. Samme måte å tenke på bruker vi også for å koordinere oppmerksomheten. Retningene har på den måten en dobbelt funksjon.
Du kan si at:
Jeg ønsker å koordinere meg slik at hodet kan bevege seg slik at kroppen følger etter slik at jeg kan … observere alt.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Kleinman, Judith. 2018. Alexander in Secondary and Tertiary Education: A Workbook and Practical Guide to Teaching the Alexander Technique in Secondary Schools and Tertiary Institutions. The Developing Self.
Madden, Cathy. 2014. Integrative Alexander Technique Practice for Performing Artists. Intellect.
Madden, Cathy. 2018. Teaching the Alexander Technique: Active Pathways to Integrative Practice. Singing Dragon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar