Hjemme hos oss når jeg var liten hadde vi brettspillet Othello. Slagordet for spillet var «et minutt å lære, en livstid å mestre». Slagordet kan passe til mange ting, Alexanderteknikken også.
Alexanderteknikken er i prinsippet veldig enkel: la være å reagere umiddelbart, og tenk før du handler. Egentlig kan du det fra før. Så hvorfor skulle Alexanderteknikken kreve en livstid å mestre?
Selv om teknikken er enkel er vi mennesker komplekse og det finnes mye som kan gjøre bruken av den komplisert.
Reaksjonene vi ønsker å unngå kan være ting du ikke aner noe om. Typisk kan det være ting du gjør for å holde deg oppreist og holde balansen, ting du gjør i forhold til tyngdekrafta. Tyngdekrafta er konstant og du blir lett blind for vanene du har. Dette er en av grunnene til at Alexanderteknikken er så mye lettere å lære med «hands-on» timer.
Tenkemåten vi bruker i Alexanderteknikken er egentlig den samme som vi bruker ellers. Det må en tanke til for at du skal gjøre en bevegelse. Men i Alexanderteknikken har vi også intensjoner som ikke skal utføres, bare ønskes. Intensjonene, eller «retningene» påvirker forutsetningene for bevegelse.
Vi vil helst føle resultater av det vi gjør, derfor er det fristende å gjøre mer enn bare å tenke. Det skaper en hindring og gjør ting vanskeligere enn de er.
I Alexanderteknikken er vi opptatt av hele kroppen, ikke bare delene direkte involvert i det du gjør. Det krever at du er oppmerksom på en litt annen måte enn det du kanskje pleier å være til vanlig. Når vi gjør noe er vi mest opptatt av oppgaven, ikke hva vi gjør med oss selv underveis. Alexanderteknikken krever at du er opptatt av prosessen, ikke bare målet.
Det enkleste er å gjøre som man pleier. Men om du kan tenke litt nytt er det lett å lære Alexanderteknikken. Det tar bare et minutt. Du kan bruke en livstid på mestring. Det er alltid noe nytt å oppdage. Men å mestre godt nok for praktisk nytte tar bare noen måneder.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar