Å kommunisere ved hjelp av berøring er et nyttig hjelpemiddel i Alexanderteknikk-undervisningen. Ikke noe annet kan gjøre deg så umiddelbart bevisst på hvordan du bruker kroppen der og da.
Å lære å bruke hendene er en sentral del av utdanning for Alexanderteknikk-lærere. De siste gangene har jeg skrevet om hva som ligger bak denne ferdigheten. Det handler ikke bare om hendene, men om hele kroppen.
Alexanderteknikk-lærere bruker hele kroppen som et slags redskap, og naturlig nok går en stor del av utdanningen i «hands-on»-ferdigheter ut på å bli bevisst egen kroppsbruk. Dette er ingen enkel prosess, som med alt annet krever det arbeid, disiplin og øving.
Hvis vi går ut fra at vi har medfødte og iboende egenskaper for god balanse, god koordinasjon og gode bevegelser, må vi i første omgang sørge for å ikke gjøre noe på en slik måte at vi forstyrrer disse egenskapene.
Så hva må vi Alexanderteknikk-lærere unngå? I prinsippet akkurat det samme som enhver Alexanderteknikk-elev.
Kollaps og skvis
For å bruke hendene som en Alexanderteknikk-lærer må muskelskjelettsystemet være optimalt koordinert. Du er ikke optimalt koordinert om du kollapser. Musklene vil ikke ha et godt utgangspunkt å jobbe ut ifra.
Det er lett å kollapse. Vi gjør det hele tiden i større eller mindre grad. Om du ikke tror meg betyr det at du ikke er klar over at du gjør det. Det finnes et enkelt knep du kan bruke for å bli mer bevisst. Når du holder på med noe, stopp et øyeblikk og kom opp til det du mener er din fulle høyde. Du kan prøve her og nå. Det er det samme om du står eller sitter. Deretter kan du fortsette med det du holdt på med. Hvis du gjør dette noen ganger i løpet av dagen vil du fort bli klar over om du generelt pleier å kollapse.
Når jeg skriver «full høyde» har dette ingenting å gjøre med «riktig holdning», men med det som kan beskrives som nøytral posisjon der du ikke gjør noen ting. Det er selvfølgelig fristende å begynne å strekke seg opp for å bli lengre. Da blir du bare stiv. Det er en annen ting vi må prøve å unngå.
Monkeybusiness
For å gjøre muskelskjelettsystemet mer dynamisk vil en Alexanderteknikk-lærer vanligvis (men ikke nødvendigvis) bøye litt i knærne og bruke det vi beskriver som «monkey»-posisjon. «Monkey» er kanskje et lite passende ord. Det korrekte faguttrykket er «position of mechanical advantage». Forsøker du å se ut som en apekatt vil du antagelig kollapse i overkroppen. Det er nettopp hva de aller fleste gjør om de bøyer seg ned.
Igjen kan du prøve å finne ut om du er blant dem som kollapser når du bøyer deg ned. Du kan enten filme deg selv med mobilen, eller du kan sette opp et par speil slik at du kan se deg selv fra siden. Om du bare kollapser ørlite grann kan det være vanskelig å observere en kollaps uten trening i det å observere, men for de flestes vedkommende vil kollapsen være tydelig.
I tillegg til å kollapse kan det å bøye knærne gjøre at du stivner i beina eller strammer i nakken, holder pusten eller lar skuldrene kollapse. Å gjøre en god «monkey» er ingen selvfølge, selv om det burde være det. Faktisk kan det sies så sterkt at det å kunne gjøre en godt koordinert monkey er selve grunnlaget for å bruke hendene som en Alexanderteknikk-lærer. Hendene er underordnet. Mye tid og oppmerksomhet blir derfor brukt i utdannelsen av Alexanderteknikk-lærere på det å kunne utføre god «monkey» i alle varianter.
Berøre uten å gripe
En god monkey er en forutsetning, men ting kan gå galt med en gang læreren skal gjøre noe med hendene.
Vi mennesker bruker hendene hele tiden, og det vi bruker dem mest til er å gripe. Å gripe involverer bøyemusklene, og når vi bruker bøyemusklene kan vi lett trekke oss sammen. I tillegg har vi lett for å kollapse mot det vi tar etter, eller holder på med. Bare se på noen som holder på med mobilen sin, eller jobber foran en dataskjerm. Kanskje kollapser du selv nå?
For å motvirke tendensen til sammentrekning tar vi i utdanningen av Alexanderteknikk-lærere utgangspunkt i en annen måte å bruke hendene på. Vi tenker oss at vi bruker hendene som føtter, som når du krabber. Vi står på alle fire, men uten vekt på hendene selvfølgelig. Studenter som trener på å bli Alexander-lærere bruker mye tid på å gjøre monkey med hender på et bord eller en vegg i en slags firfotet posisjon. I tillegg gjør Alexanderteknikklærere og studenter øvelsen «hender på stolrygg» som går ut på å bruke hender og fingre uten å involvere bøyemusklene mer enn absolutt nødvendig.
Lærer og elev
Dette er noe av det en Alexanderteknikk-lærer må passe på å unngå når han eller hun bruker hendene. Listen kunne vært lengre om vi går i detalj. Dette kan virke som en veldig negativ vinkling ved første øyekast. Men det er egentlig bare sunn fornuft. Det er når alt kommer til alt mye enklere å forbedre noe om du først tenker preventivt.
Det kan også være godt å vite at læreren må jobbe med de samme tingene som du gjør selv. Det er ingen vei utenom om læreren skal kunne bruke hendene. En lærer må «walk the talk» som det heter.
Det er selvfølgelig mye mer som skal til for å bruke hendene slik en Alexanderteknikk-lærer gjør. Her har jeg bare skrevet noe om det som kan kategorisere som «fysiske» forutsetninger. Bruken av hendene er mer en mental ferdighet. Det skal jeg skrive om en annen gang.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar