Jeg skrev i blogginnlegget om «Øvelser» at det er vanlig å si at vi ikke har øvelser i Alexanderteknikken, men at dette ikke er helt riktig. Det finnes noen typiske «Alexanderteknikk-øvelser». En av dem er å ligge i «aktiv hvilestilling». Dessuten kan hva som helst brukes som øvelse i Alexanderteknikken.
Når noen har sin første time hender det jeg får spørsmål om hva de skal øve på. Noen ganger er aktivitetene den første timen ganske enkle, som for eksempel å sette seg ned og reise seg fra en stol. Om eleven spør om dette er noe han/hun bør øve på hjemme er svaret nei.
Hva er det så eleven kan øve på?
Inkluderende oppmerksomhet
Generelt er det behov for nye elever å bli vant til å være litt mer oppmerksom. Det er behov for å utvide oppmerksomheten og ta inn det som skjer i nakke og rygg, ikke bare det som skjer på forsiden av kroppen. Til å begynne med kan dette virke vanskelig fordi folk flest forbinder oppmerksomhet med det å fokusere og «konsentrere seg».
Å utvide oppmerksomhetsfeltet fungerer annerledes. Det er den samme form for oppmerksomhet du bruker når du kjører bil og er oppmerksom på trafikkbildet mens du kjører. En musiker er på samme måte oppmerksom på sine kolleger når de spiller sammen, og fotballspillere er oppmerksomme på ballen og bevegelsene til de andre på banen.
Oppmerksomheten vi er ute etter er altså ikke noe mystisk eller noe som er vanskelig å oppnå, men en helt vanlig funksjon bare anvendt på en bevisst måte.
Grunnleggende struktur
Det som er gjennomgående i hvordan vi bruker oppmerksomheten i Alexanderteknikken er at oppmerksomheten alltid inkluderer deg selv. Ikke bare det. Det er du som alltid er i sentrum.
Som et hjelpemiddel til å bli mer oppmerksom på deg selv er det nyttig å bli bedre kjent med din anatomiske struktur. Det er spesielt nyttig å bli mer bevisst på hvor leddene er, fordi det er der bevegelsene foregår. Siden hodet er den viktigste delen av kroppen begynner vi med leddet mellom hodet og nakken. De færreste vet hvor det er. (Om du ikke allerede vet det kan du lese om det i dette blogginnlegget). Du kan ikke føle hode-nakke-leddet, men det er alltid mulig å få en klarere idé om hvor du har det.
Å bli kjent med leddet mellom hode og nakke har flere funksjoner. For det første er feil bruk av kroppen vanligvis knyttet til feiloppfatning av kroppens struktur. Ved å lære sin egen kropp å kjenne, og spesielt skjelettet, ryddes mulige misoppfatninger av veien. For det andre er hodet den ledende del av kroppen hvor de aller fleste viktige ting foregår. Er du oppmerksom på hva du gjør med hodet er du oppmerksom på deg selv. Dermed kan du få bedre kontroll med hva du gjør.
For det tredje er kjennskap til hode-nakke-leddet første steg på veien til å bli bedre kjent med hvordan hele kroppen fungerer som ett system. Det er litt som å lære seg de første tonene i skalaen når du spiller et instrument. Det er grunnlaget du bygger videre på.
Normal aktivitet
Et annet kjennetegn ved bruken av oppmerksomhet i Alexanderteknikken er at det aldri handler om å «kjenne etter». Med «kjenne etter» mener jeg når du fokuserer på ett punkt og stenger andre ting ute, ofte ved å gjøre noe unødvendig og aktivt i forsøket på å føle. Som regel vil det inkludere å holde pusten og bli fjern i blikket. Hvis du må lukke øynene for å være oppmerksom på kroppen eller en del av kroppen, så er det en klar indikasjon på at du bruker feil form og grad av oppmerksomhet.
En annen indikasjon er om du må være helt i ro for å kunne være oppmerksom. Derfor er det essensielt helt fra begynnelsen å ta med seg den inkluderende oppmerksomheten om hode-nakke-leddet inn i bevegelsene du gjør. Oppmerksomheten om hode-nakke-leddet skal være så liten og så lett at du kan være oppmerksom både på nakken og på omgivelsene dine samtidig som du er i bevegelse.
Den enkleste og beste form for aktivitet å begynne med, som en øvelse, er å gå. Å gå er en funksjon som i stor grad er innebygd i vår fysiologi og som i stor grad foregår automatisk. Å gå går bokstavelig talt av seg selv. Skal du bare fra A til B har du alltids noen hjerneceller ledige til å bruke på å være bittelitt oppmerksom på nakke og rygg.
Lengde og avstand
Når du vet hvor leddet mellom hodet og nakken er har du en klarer forestilling om hva som er hodet (og hva som er nakke). En variant av å tenke på nakkeleddet når du er i bevegelse er være oppmerksom på hvor hodet ditt er. Du vet selvsagt hvor hodet ditt er, men få er bevisst på hvilken rolle hodet i realiteten har for organiseringen av oppmerksomheten. I oppmerksomhetsøvelser brukes ofte pusten eller en ekstern aktivitet eller et objekt, eller man «kjenner etter» i kroppen. Men for hjernen er hodet viktigst. Her har du innflytelsesrike funksjoner som syn, hørsel og pust, (du puster på en måte gjennom hodet); og her har du også hjernen selv som organiserer kroppen etter hvor hodet er.
Du kan tenke på hvor hodet ditt er i forhold til omgivelsene, og hvor det er i forhold til resten av kroppen. For eksempel kan du være oppmerksom på avstanden mellom hodet og bekkenet eller mellom hodet og føttene. På den måten får du en opplevelse av lengden av kroppen Dette er en første øvelse i det som i Alexanderteknikken kalles å «tenke retning».
Hensikten med å ha bevissthet om lengde er at alle former for det vi kan beskrive som feil bruk av kroppen innebærer at vi gjør kroppen kortere. Enten presser vi oss sammen, komprimerer og skviser oss selv, eller vi synker sammen og kollapser. Det veldig enkle grepet å ha oppmerksomhet om lengde kan være nok til at du unngår sammenpressing eller kollaps. Jeg ser igjen og igjen i undervisningen hvordan dette totalt kan forandre kvaliteten på bevegelser.
For nybegynnere er problemet ofte at observasjonsevnen ikke er godt nok utviklet til at de legger merke til at måten de tenker på har effekt på bevegelsene de gjør. På mange måter er det like greit fordi det kan være fristende å bli for opptatt av effekten. Effekten er resultatet av en tankeprosess og kan bare oppnås indirekte. Den er ikke noe som kan «gjøres».
Oppmerksomheten om lengde gjør at eleven etterhvert blir mer og mer bevisst på når bevegelser utføres på en slik måte at han/hun blir «kortere». Dette er første steg til å gjøre noe med problemet og oppnå friere bevegelser.
Øvelse eller eksperiment
En første «øvelse» jeg gir Alexanderteknikk-elever er altså at de har en tanke om hvor hode-nakke-leddet er mens de er i bevegelse, gjerne mens de er ute og går. De kan også tenke på hvor hodet er, eller på lengden av kroppen, (eller ryggsøyla). Etterhvert blir det naturlig å ha denne formen for oppmerksomhet også når de gjør andre aktiviteter. Det kan sammenlignes med skalaøvelser du gjør når du lærer å spille et instrument. Øvelsene begynner med det aller enkleste og blir gradvis mer avanserte og komplekse.
Men øving er farlig. Det er noe alle musikere vet. Problemet med øvelser er at du gjerne gjør samme ting på nøyaktig samme måte mange ganger. Da øver du både på det du gjør bra og det du gjør dårlig. Du trener på dine feil. Derfor skal Alexanderteknikk-øvelser ikke gjøres som vanlige øvelser, men som eksperimenter. Når du gjør et eksperiment vet du ikke hva utfallet blir. Du må være forberedt på at hva som helst kan skje.
Å forske er mer spennende enn å øve. Med Alexanderteknikkens prinsipper som arbeidsredskap kan jeg love deg at du vil gjøre mange fantastiske oppdagelser.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar