Hodebevegelse

Alexanderteknikk er ikke øvelser, men du kan øve på Alexanderteknikken. Hva som helst kan brukes som øvelser. Å "øve" på Alexanderteknikk betyr å forske på hvordan du pleier å gjøre ting, og å eksperimentere med hva som skjer når du anvender teknikken i praksis.

Kroppsbevissthet 

Å lære Alexanderteknikk inkludere å bli mer bevisst på kroppen. Det som er uvant for de fleste er at det inkluderer å bli mer bevisst på forholdet mellom hodet og resten av kroppen. Dette forholdet har stor innflytelse på organiseringen av kroppen generelt. 

I en introduksjonstime vil vi ofte bruke tid på at eleven(e) utforsker forholdet mellom hodet og nakken og blir kjent med sin egen anatomi. Bare det å vite at leddet mellom hodet og nakken sitter nesten opp mellom ørene kan gjøre en stor forskjell for mange. 

Det kan ta litt tid å finne den riktige måten å være oppmerksom på. Det er lett å overfokusere, men det må være mulig å ha litt oppmerksomhet på hode-nakke-forholdet og samtidig være tilstede i aktivitene man gjør. Jeg har skrevet noe om dette i blogginnlegget En første øvelse. 

Fri nakke

Vi er ute etter å ha en «fri» nakke. Det betyr først og fremst at vi ikke skal forstyrre det dynamiske forholdet mellom hodet og resten av kroppen. Det aller enkleste er å tenke på å la nakken være myk (eller noe lignende) når du beveger deg. Dette er ett av flere hjelpemiddel som først og fremst er ment å fungere preventivt og indirekte. Det betyr ikke at nakken nødvendigvis føles avslappet. Hensikten er å unngå unødvendig spenning i hode-nakkeforeholdet, som i sin tur vil kunne ha positiv effekt på kvaliteten av bevegelser.

Et problem som kan forekomme underveis i læringsprosessen er at eleven blir redd for å bruke nakkemusklene og for å bevege på hodet. Men om du ikke lar hodet bevege seg blir nakken i alle fall stiv. Jeg har derfor funnet det hensiktsmessig å eksperimentere med noen helt vanlige hodebevegelser i undervisningen. Her kommer et eksempel.

Eksperiment

Du kan selv velge om du vil sitte eller stå. Begynn med å se på noe som er rett foran deg. Når du ser rett fram er hodet og nakken mer eller mindre i nøytral stilling. Dette er utgangsposisjonen du lett kan komme tilbake til. (Tar du Alexandeteknikk-timer over en lenge periode vil det som er «nøytral» posision kunne endre seg noe. Men her skal du ikke bekymre deg for om hodet er i «riktig» eller «gal» posisjon).

Finn ett eller annet å se på til venstre eller høyre for deg, så langt til siden at det er naturlig å snu hodet for å se den veien. La deretter hodet komme tilbake til utgangsstillingen. Dette blir bevegelsen du skal eksperimentere med. 

Du ser på et punkt foran deg, deretter på et punkt til en av sidenw, så på punktet foran deg igjen.

Gjenta et par ganger så du blir vant med den måten du gjør bevegelsen på til vanlig. Gjør bevegelsen rolig, la øynene lede, og la hodebevegelsen skje av seg selv. 

Se rett fram igjen og tenk over at nakken din fortsetter helt opp til ørene. (Det kan lønne seg å kartlegge posisjonen nøyere, men i denne omgang er det godt nok å tenke seg at leddet sitter mellom ørene). Nakken din er bevegelig så langt opp. Ha dette i tanken når du ser til siden igjen. Gjør bevegelsen et par ganger. Ta pause imellom og tenk over om bevegelsen ble annerledes.

Om du ikke merker noen forskjell er det helt greit. Det er ikke alltid enkelt å merke forskjellene. De kan gjerne merkes et helt annet sted enn i nakken, for eksempel i beina.

Nakken er den øverste delen av ryggsøyla. Resten av ryggsøyla består av mange bevegelige deler, akkurat som nakken. Forsøk bevegelsen igjen. Denne gangen med idéen om at ryggsøyla er bevegelig hele veien, fra halebeinet og til leddet mellom hodet og nakken. Gjør det noen forskjell fra å bare tenke på hode-nakkeleddet?

Ikke gjør for mange repetisjoner etter hverandre. Om du merker du blir uoppmerksom eller stiv, reis deg opp (om du ikke allerede står) og gå litt rundt.

Ned og opp

Neste steg i eksperimentet er å tenke over en situasjon der spenningen i nakken øker naturlig. Det kan for eksempel være om noen heller kaldt nedover ryggen din, eller om du hører en plutselig høy lyd. Gjør bevegelsen du ville gjort og bli kjent med hvordan du trekker deg sammen. Du kan godt overdrive for å gjøre det tydelig, men ikke gjør for mye om du får vondt.

En mer subtil bevegelse/spenning kommer om du forestiller deg en ubehagelig eller krevende situasjon. Er du musiker kan du for eksempel forestille deg at du skal prøvespille.* Men tydeligere spenninger er lettere å jobbe med i utgangspunktet.

Stå/sitt i nøytral posisjon. Innta en overdrevet sammenpresset holdning, og se til siden igjen som du gjorde tidligere. Hva blir annerledes?

Fordi du spente deg med vilje er det ganske lett å slutte å gjøre det. Hva skjer når du slutter å trekke deg sammen?

Se rett fram igjen, i nøytral posisjon. Trekk deg sammen, (som om du blir skremt, hører en høy lyd eller lignende). Med denne holdningen, se til siden igjen som før. Men denne gangen – slutt å trekke deg sammen en eller annen gang underveis i bevegelsen. Hva skjer?

Gjør det samme en gang til, men slutt å trekke hodet ned på et tidligere tidspunkt. Prøv også ut å slutte å trekke hodet ned som en forberedelse til å se til siden. Hvordan blir bevegelsen?

Når vi spenner oss, trekker vi oss sammen. Når vi trekker oss sammen drar vi som regel hodet ned. Det har å gjøre med hvordan muskelskjelett-systemet henger sammen. Når vi slutter å dra hodet ned vil hodet gå opp igjen. Om vi overdriver, slik du nettopp gjorde, blir det en synlig bevegelse. Mer vanlig er at dette bare er en tendens.

Tenk deg at du kan la hodet gå opp selv om du ikke har trukket det ned i forveien. Dette blir bare en idé, et ønske, en mental beskjed, eller «retning» som vi sier i Alexanderteknikken.

Stå/sitt i nøytral utgangsposisjon igjen. Tenk deg at hodet går oppover, uten at du gjør noe, som en forberedelse til å se til siden. Ha denne tanken mens du ser til siden som før. Blir noe annerledes enn de forrige gangene?

Vær veldig obs på at du ikke gjør noe, at du ikke begynner aktivt å strekke deg opp. Da blir du bare stiv. Tanken om «opp» må være som å gi slipp på noe. Du har nå begynt å «tenke i aktivitet» som vi sier i Alexanderteknikken.

Andre varianter

Hvis du synes det fungerte å tenke på å la hodet gå opp kan du forsøke det samme i andre bevegelser. Det kan være enklest om du gjør det på den «dårlige» og anspente måten først. Det er ikke særlig sofistikert, men det viktigste i første omgang er å være sikker på hva som er «god» og «dårlig» måte.

Om du ikke merket noen forskjeller på de ulike måtene å gjøre bevegelsen på kan du gjenta eksperimentet og gjør bevegelsene til den andre siden. Om du fortsatt ikke får noe ut av eksperimentet bør du tenke på å komme og ta en time. Å observere seg selv i aktivitet er ikke helt enkelt. Det går i alle fall mye lettere med veiledning underveis.

*Noen av idéene i dette eksperimentet kommer fra en workshop med Lori Schiff under 9th International Conference for Alexander Technique in Music Education i London denne sommeren.

Relaterte blogginnlegg

En første øvelse