Bevisst inhibisjon

Et av prinsippene i Alexanderteknikken er «inhibisjon» - det å kunne la være å reagere på en impuls. Jeg leste nylig en artikkel av en erfaren Alexanderteknikk-lærer. Han skrev at bevisst inhibisjon ikke var mulig. Han skrev: 

In our Alexander world, a lot ot time and space is devoted to the idea that we need to inhibit our reactions and choose a better alternative. I suggest that it is impossible to choose to inhibit. By this I mean that we are in fact not capable of actively inhibiting our reactions to anything. Inhibition is not under our conscious volition. What actually happens in reality is that when a stimulus impacts on our organism, we either react to the stimulus, or not. There is simply no time to choose. Our neurological make-up does not offer this kind of option. Neural reactions take milliseconds, and the conscious brain can in no way intercede (Kingsley 2016 s. 79).

Har han et poeng? Ja og nei.

Følelsesreaksjoner

Det Kingsley beskriver gjelder alle former for umiddelbare sanse- og følelsesreaksjoner. Men i Alexanderteknikken er det aldri snakk om å unngå sansning eller følelser. Alexanderteknikken handler om å avlære unødvendige reaksjoner. Sansning og følelser er nødvendige.

Alexander sier i en av sine «aforismer»:

You come to learn to inhibit and to direct your activity. You learn, first, to inhibit the habitual reaction to certain classes of stimuli, and second, to direct yourself consciously in such a way as to affect certain muscular pulls, which processes bring about a new reaction to these stimuli (Alexander 2000 s. 72).

Alexander snakker om «certain classes of stimuli», ikke hva som helst av stimuli. Det meste av det som foregår av reaksjoner er utenfor vår direkte kontroll, og slik må det være. Forsøker vi for eksempel å kontrollere våre følelsesmessige reaksjoner direkte skaper vi bare problemer for oss selv. En musiker som skal på scenen og føler nervøsiteten stige vil gjøre vondt verre om han eller hun forsøker å ikke reagere følelsesmessig, forsøker å «ikke være nervøs».

Vi kan derimot påvirke sansning og følelser indirekte.

Indirekte kontroll

Alexander skriver at prosessen med «inhibition» og «direction» skaper «a new reaction to these stimuli». Vår «bruk» av oss selv påvirker den kroppslige og mentale tilstanden som i sin tur gir forutsetningene for hvordan vi reagerer, også følelsesmessig. 

Kingsley er inne på noe lignende i sin artikkel: «Essentially, our response to a stimulus is conditioned by our psychophysical state at the receipt of the sitmulus, ...» (Kingsley s. 79). Han foreslår å se evnen til inhibisjon som en tilstand eller resurs: «It is a capacity for non-reaction in the face of life – the ability to keep engaged rather than becoming overwhelmed by 'emotional gusts'. And this resourse, rather like a muscle in the brain, can become stronger and more easily available as a result of practice and discipline» (ibid). Og senere skriver han: «In other words, improving our use is essentially our growing ability not to react to stimuli both from without and from within the organism» (ibid s. 82).

Kingsley beskriver inhibisjon som en egenskap som kan utvikles men som bare fungerer ubevisst. Hva med bevisst kontroll som Alexander skrev om?

Bevisst kontroll

En av Alexanders bøker har tittelen: «Constructive Conscious Control of the Individual». Kingsley skriver om bevisst kontroll:

Alexander did indicate that conscious control of the physical machinery and the parts involved was indeed a method for attaining physical perfection. When we follow this idea, we engage in self-reflection and try to become conscious of how we perform our actions. But this can only lead to self-consciousness and over-control – the dreaded [Alexan]droid! (Kingsley s. 83).

Faren for å overkontrollere er høyst reell. Men Kingsley bruker mislykket og feilanvendt Alexanderteknikk som eksempel. Argumentet blir dermed et stråmannsargument.

(Kingsley har rett i at Alexander på ett tidspunkt hevdet at fysisk perfeksjon var mulig. De fleste Alexandeteknikklærere av i dag vil ikke dele dette synet. Vi er ute etter forbedringer i bruken av oss selv, ikke kroppslig perfeksjon. Selv for Alexander var fysiske forbedringer noe som kun ble oppnådd indirekte, ikke et direkte mål).

Økt bevisshet om egne handlinger er mulig, og vi kan ta bevisste valg, selv om handlingsrommet er mindre enn vi ofte liker å tro.

Hvis telefonen ringer kan du ikke velge å ikke høre den. Du kan ikke unngå de nevrologiske og fysiologiske reaksjonene som er en direkte følge av lyden. Du kan heller ikke unngå eventuelle følelsesmessige reaksjoner på at telefonen ringer, særlig om du venter en ubehagelig oppringning. Men det er fullt mulig å velge å ta telefonen eller ikke.

Noen mennesker har det kanskje slik at hver gang telefonen ringer sitter de umiddelbart med telefonen mot øret uten at de har vært bevisst på som foregikk. I slike tilfeller vil det være nødvendig å endre forutsetningene for reaksjonene for gjøre det mulig å endre den vanemessige responsen.

I alle tilfeller vil det være lettere å velge å la være å reagere om du allerede på forhånd har sett for deg dette som en mulighet. Kingsley hevder dette er eneste mulighet: «It is more accurate to suggest that when things work well, inhibition needs to be present before the receipt of a stimulus» (Kingsley s. 79). 

Med andre ord, om telefonen ringer og du ikke tar den umiddelbart har kanskje «inhibisjon» allerede funnet sted. Men en annen forklaring kan være at stimuluset ikke var tilstrekkelig til å avstedkomme en handling.

Ideomotorisk prosess 

Prosessen fra tanke til handling er for det meste ubevisst. Kun visse aspekter ved våre valg kan sies å være bevisste. I løpet av prosessen får vi bare en liten flik av vetorett. Og selv om vi lykkes å avstå fra å reagere vil deler av prosessen allerede være i gang. Hundre prosent inhibisjon vil ikke være mulig. 

Muligheten til å avstå fra handling forutsetter at vi er oppmerksomme i gjerningsøyeblikket. Kanskje denne oppmerksomheten i seg selv innebærer en form for inhibisjon, men det blir et definisjonsspørsmål. Jeg tror bevisst inhibisjon er en reell mulighet. Den er begrenset, men nettopp derfor er den så avgjørende.

Relaterte blogginnlegg:

Stimuli

Nei

Litteratur:

Alexander, F M (2000): Aphorisms. Mouritz.

Kingsley, Anthony (2016): «Beoynd Posture» i The Congress Papers - 10th International Congress of the F.M Alexander Technique. STAT Books.