I det siste har jeg skrevet flere blogginnlegg som handler om trafikk og bilkjøring. Litt merkelig i grunnen. Jeg har lappen, har til og med hatt bil en gang i tiden, men det var en gang i forrige årtusen. Nå kjører jeg sjeldent, kanskje en gang i året. Jeg er en ivrig fotgjenger. Men når jeg først er inne på de automobile baner skal vi se om det ikke er mer igjen på tanken. Her kommer nok et trafikalt blogginnlegg.
En god grunn til å skrive om bilkjøring i forbindelse med Alexanderteknikken er at det å lære Alexanderteknikk kan sammenlignes med det å lære å kjøre bil. Det er en sammenligning de fleste forstår. Da skjønner de at Alexanderteknikken ikke er terapi, men noe som læres, at det krever trening og at det tar tid.
Mange kommer til Alexanderteknikken i den tro at det er en form for behandling. Kan du tenke deg hvordan det hadde vært hvis du kom til en kjørelærer fordi du hadde bulk i bilen? Da har du kjørt feil.
«Bulkene» vi mennesker får repareres av seg selv. Er de store må du på verksted, dvs til lege eller i verste fall sykehus, men altså ikke til en Alexanderteknikk-lærer.
Av med bremsene
Det du lærer hos en Alexanderteknikk-lærer er å kunne la være å kjøre med bremsene på. Mange holder på for mye spenning, og beveger seg med unødvendig bruk av muskelkraft. Det belaster kroppen. Kjører du bil med bremsene inne sliter du på bremsene. Hvis du gjør det samme med deg selv sliter du både på muskelskjelett-systemet og hemmer pust og sirkulasjon.
Feilsansing
Du kan kjøre med bremsene på uten å merke deg selv. Sansesystemet vårt registrerer først og fremst endringer, ikke nødvendigvis at noe er galt. Bare tenk på hvordan det er å kjøre en annen bil enn den du er vant til. Bilen kan gjerne være nyere og finere, men den kjennes annerledes. Ratt, pedaler, girspak, sete og speil – alt er kanskje ikke helt der det pleier å være. Kjører du lenge nok i den nye bilen vil du legge bedre merke til særegenhetene i gamlebilen når du setter deg tilbake i den.
Denne relative funksjonen til sansesystemet gjør at du kan gå rundt med masse unødvendig muskelspenning uten å være klar over det. Når du kommer til en Alexanderteknikk-time og læreren gir deg feedback med hendene er det for å gi deg opplevelsen av å kjøre i en ny bil. Bevege deg i en ny kropp.
Fartsblindhet
Et annet eksempel på feilsansing er fartsblindhet. Du blir så vant til alt som suser på forbi at du til slutt ikke aner hvor fort du egentlig kjører. Du kan på samme måte bli blind for muskelspenninger du har i kroppen. Da er det godt å ha speedometer. Problemet er at mekanismene du benytter til å vurdere dine egne muskelspenninger blir selv påvirket av bevegelsene dine. Ditt indre «speedometer» kan rett og slett vise feil.
Reparasjon og justering
Hvis du kræsjer og må på reparasjon, dvs få legebehandling, er det store sjanser for at evnen til å vurdere muskelspenninger blir påvirket. Smerte er en av de tingen som virkelig kan føre til mye unødvendig muskelspenning. Den spenningen kan du fort bli vant til. Har du vansker med å komme tilbake etter sykdom og/eller skade kan det være en god ide å få justert din kinestetiske sans gjennom Alexanderteknikk-timer.
Pent brukt
Det er ikke bra for bilen å bli stående i garasjen i lang lang tid. På samme måte er det heller ikke bra for kroppen din å være konstant parkert i sofaen. Den har godt av å bli brukt.
En bil preges av måten den kjøres på. Det samme gjør kroppen din. Råkjøring over fartsdumper og sølepytter, høyt turtall eller daukjøring, skrensing i svingene, sneie barnevogner og gåstoler i fotgjengerfeltet, stupe inn i rundkjøringene. Slikt gjør du ikke med bilen din. Hva gjør du med deg selv?
I en Alexanderteknikk-time lærer du hvordan å bevege deg på en måte som samsvarer med forutsetningene som ligger i anatomi og fysiologi. Det gir mest mulig hensiktsmessig bruk. Den viktigste forskjellen mellom deg og bilen din er at du kan kjøpe ny bil. Kroppen din må du leve med. Det blir stadig flere reservedeler å få, men ny doning blir det ikke snakk om. Før eller siden kjører du veteranbil. Kjør deretter.
Relaterte blogginnnlegg
Clutch og brems
Trafikklys
Alexanders plan
En god grunn til å skrive om bilkjøring i forbindelse med Alexanderteknikken er at det å lære Alexanderteknikk kan sammenlignes med det å lære å kjøre bil. Det er en sammenligning de fleste forstår. Da skjønner de at Alexanderteknikken ikke er terapi, men noe som læres, at det krever trening og at det tar tid.
Mange kommer til Alexanderteknikken i den tro at det er en form for behandling. Kan du tenke deg hvordan det hadde vært hvis du kom til en kjørelærer fordi du hadde bulk i bilen? Da har du kjørt feil.
«Bulkene» vi mennesker får repareres av seg selv. Er de store må du på verksted, dvs til lege eller i verste fall sykehus, men altså ikke til en Alexanderteknikk-lærer.
Av med bremsene
Det du lærer hos en Alexanderteknikk-lærer er å kunne la være å kjøre med bremsene på. Mange holder på for mye spenning, og beveger seg med unødvendig bruk av muskelkraft. Det belaster kroppen. Kjører du bil med bremsene inne sliter du på bremsene. Hvis du gjør det samme med deg selv sliter du både på muskelskjelett-systemet og hemmer pust og sirkulasjon.
Feilsansing
Du kan kjøre med bremsene på uten å merke deg selv. Sansesystemet vårt registrerer først og fremst endringer, ikke nødvendigvis at noe er galt. Bare tenk på hvordan det er å kjøre en annen bil enn den du er vant til. Bilen kan gjerne være nyere og finere, men den kjennes annerledes. Ratt, pedaler, girspak, sete og speil – alt er kanskje ikke helt der det pleier å være. Kjører du lenge nok i den nye bilen vil du legge bedre merke til særegenhetene i gamlebilen når du setter deg tilbake i den.
Denne relative funksjonen til sansesystemet gjør at du kan gå rundt med masse unødvendig muskelspenning uten å være klar over det. Når du kommer til en Alexanderteknikk-time og læreren gir deg feedback med hendene er det for å gi deg opplevelsen av å kjøre i en ny bil. Bevege deg i en ny kropp.
Fartsblindhet
Et annet eksempel på feilsansing er fartsblindhet. Du blir så vant til alt som suser på forbi at du til slutt ikke aner hvor fort du egentlig kjører. Du kan på samme måte bli blind for muskelspenninger du har i kroppen. Da er det godt å ha speedometer. Problemet er at mekanismene du benytter til å vurdere dine egne muskelspenninger blir selv påvirket av bevegelsene dine. Ditt indre «speedometer» kan rett og slett vise feil.
Reparasjon og justering
Hvis du kræsjer og må på reparasjon, dvs få legebehandling, er det store sjanser for at evnen til å vurdere muskelspenninger blir påvirket. Smerte er en av de tingen som virkelig kan føre til mye unødvendig muskelspenning. Den spenningen kan du fort bli vant til. Har du vansker med å komme tilbake etter sykdom og/eller skade kan det være en god ide å få justert din kinestetiske sans gjennom Alexanderteknikk-timer.
Pent brukt
Det er ikke bra for bilen å bli stående i garasjen i lang lang tid. På samme måte er det heller ikke bra for kroppen din å være konstant parkert i sofaen. Den har godt av å bli brukt.
En bil preges av måten den kjøres på. Det samme gjør kroppen din. Råkjøring over fartsdumper og sølepytter, høyt turtall eller daukjøring, skrensing i svingene, sneie barnevogner og gåstoler i fotgjengerfeltet, stupe inn i rundkjøringene. Slikt gjør du ikke med bilen din. Hva gjør du med deg selv?
I en Alexanderteknikk-time lærer du hvordan å bevege deg på en måte som samsvarer med forutsetningene som ligger i anatomi og fysiologi. Det gir mest mulig hensiktsmessig bruk. Den viktigste forskjellen mellom deg og bilen din er at du kan kjøpe ny bil. Kroppen din må du leve med. Det blir stadig flere reservedeler å få, men ny doning blir det ikke snakk om. Før eller siden kjører du veteranbil. Kjør deretter.
Relaterte blogginnnlegg
Clutch og brems
Trafikklys
Alexanders plan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar