Inhibisjon er det viktigste prinsippet i Alexanderteknikken.
Ordet inhibisjon har ulike betydninger. I psykologi kan det innebære å fortrenge noe ubehagelig. I nevrobiologi kan det innebære et stopp-signal i nervesystemet, det motsatte av eksitasjon. Ordet «hemming» blir også brukt.
Alexanderteknikkens bruk av ordet ligger nærmest den nevrobiologiske betydningen, men «hemming» gir lett feil assosiasjoner. I Alexanderteknikken er inhibisjon det som frigjør.
Inhibisjon kan sammenlignes med å bruke clutchen når du kjører bil. Du tråkker inn clutch-pedalen for å fristille girkasse fra motor slik at det blir mulig å skifte gir. I Alexanderteknikken fristiller du deg ved å velge å ikke reagere umiddelbart. Du får tid til å tenke noen nye tanker, og handle annerledes.
Når du skal gjøre ting på en ny måte kan det være ekstremt nyttig å senke hastigheten. Men det er ikke det samme som inhibisjon. Til sammenligning hender det at du bremser før du skal gire ned når du kjører bil, men du må likevel clutche for å skifte gir. (Ikke særlig smart å forsøke uten).
Inhibisjon er å si nei til et stimulus og har ingenting med hastigheten du beveger deg i, eller om du er i bevegelse, eller hastigheten på bevegelsen du er i ferd med å sette i gang.
Når du tråkker inn clutchen fortsetter bilen å rulle. Sånn kan det være med bevegelsene dine også. Inhibisjon kan være å stoppe, eller vente, men inhibisjon kan også brukes i forhold til et stimulus som kommer når du allerede er i bevegelse. Kanskje gjør det at du kan fortsette å bevege deg eller at du kan bevege deg friere. Inhibisjon kan være noe som skjer underveis i prosessen.
Den mest opplagte bruken av inhibisjon er ved oppstart av bevegelse. Når du starter bilen må du tråkke inn clutchen før du vrir om tenningsnøkkelen. På samme måte tenker du inhibisjon, venter for å tenke retning, før du begynner en bevegelse.
Nybegynnere har problemer med å clutche og gire jevnt. De må ta seg tid og bruke mye oppmerksomhet på å skifte gir. Etterhvert går det av seg selv. For nybegynnere i Alexanderteknikken kan det være noe av det samme med inhibisjon. Til å begynner med trenger du god tid til å stoppe og tenke. Det er viktig å ta den tiden du trenger.
Med øvelse går det lettere og raskere. Inhibisjon tar bare den tiden det tar å tenke en tanke, et hundredels sekund eller enda kortere. Inhibisjon blir umerkelig og usynlig, akkurat som når en dyktig bilfører clutcher og girer uten å forstyrre bilens bevegelser.
Det er nødvendig med trening og erfaring. Bevegelsene og aktivitetene du gjør i Alexanderteknikk-timer gir øvelse i inhibisjon. I dagliglivet går handlinger i ett og det er krevende å være oppmerksom nok til å få foten i dørsprekken mellom stimulus og respons.
Når du i en Alexanderteknikk-time sitter på en stol og skal reise deg er det alltid meningen at du skal stoppe og tenke retning før du gjør noe. Hva slags bevegelse du gjør er egentlig ikke så viktig. Det er ikke engang så viktig om du kommer deg opp av stolen. Det essensielle er: hvor var din oppmerksomhet og hva tenkte du underveis i prosessen?
For de som er nye til Alexanderteknikken kan inhibisjon være vanskelig å forstå. Problemet er vanligvis at de er vant til å måtte gjøre noe for å gjøre noe med et problem. Har de vondt i ryggen, for eksempel, tror de at de må trene og gjøre øvelser. Det kan ta en stund før det skjønner at uansett hvor mye de trener har det mer å si hvordan de beveger seg i det daglige. De må endre bevegelsesvaner. For å gjøre det må de kunne bruke inhibisjon, bruke clutchen.
Uten å skifte gir vil de fortsette som før. Etterhvert vil de slite ut motoren eller kvele den. Du kan ikke oppleve noen endring uten å skifte gir, og du kan ikke skifte gir uten å clutche.
En erfaren Alexanderteknikk-lærer ble en gang spurt hvor mange timer som måtte til før en elev forstod inhibisjon. 150 timer, svarte han. Jeg tror han tok litt hardt i. Men som med brems og clutch så må det litt øvelse til før det sitter.
Til slutt vil jeg beklage overfor dere som ikke har sertifikat eller bare har lappen på automatgir. Jeg skal skrive mer forståelig om inhibisjon en annen gang.
Relaterte blogginnlegg:
Trafikklys
Alexanders plan
Ordet inhibisjon har ulike betydninger. I psykologi kan det innebære å fortrenge noe ubehagelig. I nevrobiologi kan det innebære et stopp-signal i nervesystemet, det motsatte av eksitasjon. Ordet «hemming» blir også brukt.
Alexanderteknikkens bruk av ordet ligger nærmest den nevrobiologiske betydningen, men «hemming» gir lett feil assosiasjoner. I Alexanderteknikken er inhibisjon det som frigjør.
Inhibisjon kan sammenlignes med å bruke clutchen når du kjører bil. Du tråkker inn clutch-pedalen for å fristille girkasse fra motor slik at det blir mulig å skifte gir. I Alexanderteknikken fristiller du deg ved å velge å ikke reagere umiddelbart. Du får tid til å tenke noen nye tanker, og handle annerledes.
Når du skal gjøre ting på en ny måte kan det være ekstremt nyttig å senke hastigheten. Men det er ikke det samme som inhibisjon. Til sammenligning hender det at du bremser før du skal gire ned når du kjører bil, men du må likevel clutche for å skifte gir. (Ikke særlig smart å forsøke uten).
Inhibisjon er å si nei til et stimulus og har ingenting med hastigheten du beveger deg i, eller om du er i bevegelse, eller hastigheten på bevegelsen du er i ferd med å sette i gang.
Når du tråkker inn clutchen fortsetter bilen å rulle. Sånn kan det være med bevegelsene dine også. Inhibisjon kan være å stoppe, eller vente, men inhibisjon kan også brukes i forhold til et stimulus som kommer når du allerede er i bevegelse. Kanskje gjør det at du kan fortsette å bevege deg eller at du kan bevege deg friere. Inhibisjon kan være noe som skjer underveis i prosessen.
Den mest opplagte bruken av inhibisjon er ved oppstart av bevegelse. Når du starter bilen må du tråkke inn clutchen før du vrir om tenningsnøkkelen. På samme måte tenker du inhibisjon, venter for å tenke retning, før du begynner en bevegelse.
Nybegynnere har problemer med å clutche og gire jevnt. De må ta seg tid og bruke mye oppmerksomhet på å skifte gir. Etterhvert går det av seg selv. For nybegynnere i Alexanderteknikken kan det være noe av det samme med inhibisjon. Til å begynner med trenger du god tid til å stoppe og tenke. Det er viktig å ta den tiden du trenger.
Med øvelse går det lettere og raskere. Inhibisjon tar bare den tiden det tar å tenke en tanke, et hundredels sekund eller enda kortere. Inhibisjon blir umerkelig og usynlig, akkurat som når en dyktig bilfører clutcher og girer uten å forstyrre bilens bevegelser.
Det er nødvendig med trening og erfaring. Bevegelsene og aktivitetene du gjør i Alexanderteknikk-timer gir øvelse i inhibisjon. I dagliglivet går handlinger i ett og det er krevende å være oppmerksom nok til å få foten i dørsprekken mellom stimulus og respons.
Når du i en Alexanderteknikk-time sitter på en stol og skal reise deg er det alltid meningen at du skal stoppe og tenke retning før du gjør noe. Hva slags bevegelse du gjør er egentlig ikke så viktig. Det er ikke engang så viktig om du kommer deg opp av stolen. Det essensielle er: hvor var din oppmerksomhet og hva tenkte du underveis i prosessen?
For de som er nye til Alexanderteknikken kan inhibisjon være vanskelig å forstå. Problemet er vanligvis at de er vant til å måtte gjøre noe for å gjøre noe med et problem. Har de vondt i ryggen, for eksempel, tror de at de må trene og gjøre øvelser. Det kan ta en stund før det skjønner at uansett hvor mye de trener har det mer å si hvordan de beveger seg i det daglige. De må endre bevegelsesvaner. For å gjøre det må de kunne bruke inhibisjon, bruke clutchen.
Uten å skifte gir vil de fortsette som før. Etterhvert vil de slite ut motoren eller kvele den. Du kan ikke oppleve noen endring uten å skifte gir, og du kan ikke skifte gir uten å clutche.
En erfaren Alexanderteknikk-lærer ble en gang spurt hvor mange timer som måtte til før en elev forstod inhibisjon. 150 timer, svarte han. Jeg tror han tok litt hardt i. Men som med brems og clutch så må det litt øvelse til før det sitter.
Til slutt vil jeg beklage overfor dere som ikke har sertifikat eller bare har lappen på automatgir. Jeg skal skrive mer forståelig om inhibisjon en annen gang.
Relaterte blogginnlegg:
Trafikklys
Alexanders plan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar