onsdag 28. oktober 2020

Tilbake til start

I disse dager er det 20 år siden jeg gav mine første timer som Alexanderteknikk-lærer. Et par måneder tidligere hadde jeg flyttet tilbake fra England etter å ha fullført tre års utdanning. 

Å begynne som Alexanderteknikk-lærer kan være ganske tøft. De færreste lærere er ansatt noe sted. Mange institusjoner og skoler for utøvende kunst har ansatt egne lærere i Alexanderteknikk, men dette gjelder bare en brøkdel av verdens alexanderlærere. Underviser du i Alexanderteknikk må du skape jobben selv.

Da jeg var ferdig utdannet hadde jeg nok en ganske naiv forestilling om hvor lett det ville være å starte min egen virksomhet. Under utdanningen hadde vi trent på å kunne forklare og beskrive teknikken på en enkel måte, men vi hadde nesten ingenting om markedsføring og salg. I begynnelsen var jeg mest fornøyd med å ha klart å fullføre utdannelsen. Jeg gikk rundt og sa til meg selv: «Nå er jeg alexanderlærer!». Heldigvis hadde jeg en deltidsstilling som fiolinlærer på Asker kulturskole. Dermed hadde jeg noe fast inntekt og kunne jobbe i ro og mak med å bygge opp en praksis i Alexanderteknikk.

Markedsføring
De første årene hengte jeg opp en masse plakater i butikker og andre steder over hele Oslo. Jeg hadde ikke bil og brukte sykkel eller kollektivtransport. Det var egentlig ganske fint å reise rundt på den måten og bli kjent med nye deler av byen. Jeg satte også annonse i lokalavisene noen ganger. Jeg fikk en og annen elev av dette, men jeg anså det mest som generell markedsføring, en måte flere kunne lære at det fantes noe som het Alexanderteknikk.

Jeg leide lokaler og holdt foredrag med jevne mellomrom. Det kom alltid en god del folk, og det var alltid noen som skrev seg opp på liste for å prøve en time. Et par ganger var jeg på alternativmessa sammen med noen kolleger. Ett år hadde vi stand hvor vi delte ut informasjon og gav mini-timer. Interessen var god, men jeg følte meg ikke hjemme mellom engler og krystaller.

Det mest mislykkede forsøk på markedsføring jeg prøvde ut var å bruke flere tusen kroner på å annonsere på gule sider på nettet. Jeg fikk to henvendelser i løpet av året. Begge var forespørsler om tarmskylling Slik kan det gå når Alexanderteknikk blir kategorisert som alternativ behandling. Jeg måtte fortelle dem som ringte at jeg dessverre ikke kunne hjelpe.

Nå er det mange år siden jeg har hengt opp plakater. I dag foregår alt på nett. Jeg var antagelig den første Alexanderteknikk-læreren i Norge som fikk egen hjemmeside i 2001. I noen år hadde jeg domenenavnet alexanderteknikk.no. Jeg gav det videre til NFLAT, Norsk Forening for Lærere i Alexanderteknikk, i 2003. Da var jeg med på å gjenopplive foreningen som hadde vært uvirksom i flere år.

I tillegg til hjemmeside er jeg også tilstede på twitter og facebook. Sosiale medier er fint å bruke for å holde kontakten med kolleger og holde seg orientert om nyheter i profesjonen. Men jeg kan ikke si jeg har helt fått taket på bruken av sosiale medier i markedsføringen. Jeg har brukt muligheten på facebook til å «fremme» innlegg. I tillegg annonserer jeg på google adwords. Denne bloggen har også fungert som markedsføring, selv om jeg sjelden skriver i den hensikt.

Metoden jeg har benyttet mest av de siste årene for å komme i kontakt med nye potensielle elever er å ha introduksjonskurs for små grupper. Ei gruppe på 2-4 personer får plass på kontoret. I løpet av et par timer går vi gjennom de viktigste prinsippene i teknikken og jeg får gitt hver enkelt noe individuell undervisning. Deltagerne får et godt grunnlag for å bestemme seg om Alexanderteknikken er noe de vil lære seg, og begynner de å ta timer har de allerede fått med seg det grunnleggende. Nå under korona-epidemien må jeg dessverre vente med å ha nye introduksjonskurs.

Etter å ha prøvd «alt» for å markedsføre praksisen gjennom 20 år er det klart at den beste kanalen for å få nye elever er gjennom jungeltelegrafen. Flertallet av de som tar kontakt for å prøve en time har hørt om Alexanderteknikken gjennom noen de kjenner. Markedsføringen som skjer gjennom at elevene forteller om teknikken har antagelig større innvirkning enn det jeg kan gjøre selv.

Interessen
Gjennom årene har jeg fra tid til annen blitt spurt hvordan det går med interessen for Alexanderteknikk. Det er vanskelig å svare på. Jeg har inntrykk av at det er flere som har hørt om teknikken, men ikke nødvendigvis flere som vet hva den går ut på.

Utøvende kunstnere - musikere, dansere, skuespillere - er den gruppen som oftest både har hørt om teknikken, og vet hva den går ut på. Mange har hatt noe Alexanderteknikk i utdannelsen. Blant denne gruppen har interessen vært stabil.

Den andre store gruppen som kan interessere seg for Alexanderteknikk er de som søker løsning på et helsemessig problem. I 2008 opplevde jeg et oppsving i interessen da British Medical Journal publiserte en studie som viste effekten Alexanderteknikk har på ryggsmerter. Slike forskningsresultater er selvfølgelig kjærkomne for oss som lever av å undervise i Alexanderteknikk. Forskning koster mye penger, og det er ikke så ofte slike studier på Alexanderteknikken publiseres. Samtidig er det litt synd at teknikken assosieres så sterkt med terapi. Det gir et feil inntrykk av hva Alexanderteknikken har å tilby.

Alexanderteknikken blir regnet som en form for alternativ behandling. Fjernsynsserien Folkeopplysningen og bøker som Bløff eller behandlingSnåsakoden og Placebodefekten har gjort folk mer skeptiske til alternativ behandling. Dette er veldig bra. Men skepsisen mot alternativ behandling har kanskje gjort at interessen for Alexanderteknikk ikke har økt så mye som den kunne ha gjort.

Folk som er skeptiske er også skeptiske til å prøve. Folk som har tro på at noe kanskje kan hjelpe er lettere å overtale til å prøve en time. Men skeptikerne blir bedre elever. De bærer ikke med seg urealistiske forestillinger.

Vi Alexanderteknikk-lærere har selv mye av skylden for at folk tror teknikken er en form for terapi. I markedsføringen fokuserer vi ofte på helsemessige effekter. Folk flest er nemlig ikke egentlig interessert i Alexanderteknikk, men interessert i å få løst ett eller annet problem. Problemet kan være helsemessig - som for eksempel rygg- eller nakkesmerter; eller de vil utvikle ferdigheter - som for eksempel å spille et instrument.

Da jeg begynte som Alexanderteknikk-lærer hadde jeg som nevnt urealistiske forestillinger om hva som skulle til for å markedsføre teknikken. Jeg tenkte at bare mange nok hørte om Alexanderteknikken ville folk komme for å ta timer mer eller mindre av seg selv. Jeg tror dette dessverre er en forestilling som er vanlig blant Alexanderteknikk-lærere. Slik fungerer det ikke. Skal vi få opp interessen for Alexanderteknikk må vi gi overbevisende argumenter for hvorfor teknikken kan være verdt å prøve for hver enkelt person.

I løpet av 20 år har jeg opplevd mange ganger hvordan Alexanderteknikken kan være til hjelp. Noen ganger på helt uventede måter. Det er ikke alltid mulig å si på forhånd hvilket utbytte Alexanderteknikk-timer vil gi. Mye avhenger av eleven selv. Det som er helt sikkert er at du vil lære noe du har praktisk nytte av.

Korona
Nå under korona-epidemien er forståelig nok folk skeptiske til å prøve Alexanderteknikken. De som har tatt timer tidligere fortsetter, men det er få nye som vil prøve. Fysiske Alexanderteknikk-timer innebærer nærkontakt. Antall nærkontakter bør begrenses, derfor er det naturlig at mange synes at dette ikke er tiden for å prøve. Alternativet er timer på nett. Timer på nettet kan være et godt sted å begynne uansett korona eller ikke.

Nå som det er mindre å gjøre enn normalt føles det nesten som om jeg er tilbake der jeg var for 20 år siden. Jeg må begynne på nytt igjen. Forskjellen er at jeg denne gangen har fordelen av 20 års erfaring. 


Relaterte blogginnlegg