Internettet er fantastisk. Muligheten til å kommunisere med resten av verden. Så mye informasjon bare noen klikk unna. Så mye å se og lære. Lurer du på noe kan du bare google det.
Internettet inneholder fantastisk mye dårlig også. Det er ikke alt som står på nettet som er sant. Jeg kjenner personer som tror på konspirasjonsteorier fordi de har lest om det på nettet. Lenker av typen «du vil ikke tro hva som skjedde etterpå» pirrer nysgjerrigheten og lurer deg til å klikke. Faller du for fristelsen til å lese i kommentarfeltene til nyhetsartikler domineres de som regel av lavpanna drittkasting. Og følger du ditt naturlige instinkt og skriver et svar for å korrigere konkrete faktafeil kaster du fort bort din egen dyrebare tid. («Don't feed the trolls»).
Det er her Alexanderteknikken kommer inn.
Inhibisjon
Det grunnleggende prinsippet i Alexanderteknikken er det vi kaller «inhibisjon». Inhibisjon er evnen til å velge å la være å reagere. Inhibisjon er ikke et entydig begrep i Alexanderteknikken. Ordet brukes om ulike aspekter av en persons aktivitet.
For eksempel kan det vi kaller «å tenke retning» være en form for inhibisjon. Å tenke at ryggen er lang og bred er ment å motvirke at du gjør deg selv mindre ved å stramme eller kollapse. De generelle retningene i teknikken (nakken fri, hodet fram og opp osv.) er først og fremst preventive.
Inhibisjon brukes også om det å stoppe helt, la være å reagere, for så å kunne tenke nytt i forhold til utførelsen av en aktivitet. Andre ganger tenker vi inhibisjon bare i forhold til visse aspekter ved en aktivitet, og på en måte som ikke gjør at aktiviteten stopper opp. (For eksempel når du går, løper, skriver på laptopen eller spiller et instrument). Denne formen for delvis og integrert inhibisjon kan være helt individuell og knyttet til dine egne uvaner. Denne formen for inhibisjon kan være avhengig av økt nivå av proprioseptiv sans (kroppsssans), og oppnåelig bare gjennom selvobservasjon og erfaring.
En av nestorene i Alexanderteknikk-miljøet og Alexanders assistent gjennom mange år, Walter Carrington skal en gang ha blitt spurt om hvor lang tid det tar å mestre inhibisjon. Han svarte: «Omtrent 150 timer».
Men på det helt enkle planet er inhibisjon noe vi gjør hver dag. Inhibisjon er en egenskap ved nervesystemet. Faktisk er det minst like mange «stopp»- signaler i nervesystemet som «kjør». Hvis du observerer deg selv vil du helt sikkert oppdage situasjoner der du var på nippet til å gjøre noe, men lot være. I Alexanderteknikken jobber vi med å utnyttet dette bevisst. (Og da særlig i forhold til uvaner).
Inhibisjon må ses på som en form for ferdighet. Å «inhibere» er noe du kan bli flinkere til. Som med alle ferdigheter er det noe du kan øve på. Men hvordan øve på det?
Vi har jo internett.
Internett som øveapp
Du er sikkert like irritert som meg og mange andre over all dritten som flyter rundt på nettet. Men her en dag hadde jeg en brilliant ide (synes jeg i alle fall selv): hvorfor ikke utnytte det til noe positivt?
Vi møter så mange stimuli når vi er på nettet, og vi får lyst til å reagere. (I sine bøker brukte Alexander veldig ofte det treffende ordet «desire»). Det faktum at vi får alle disse stimuliene, enten vi vil eller ikke, er en fantastisk mulighet til å øve på å «inhibere», å velge å la være å reagere.
Som Alexanderteknikk-lærer er jeg alltid på utkikk etter nye metodiske virkemidler, ikke minst når det gjelder det å undervise elevene konseptet og ferdigheten vi kaller «inhibisjon». Muligheten til å øve på inhibisjon er der rett foran nesa di. Mobil, nettbrett, laptop eller pc – alle former for interaktiv datateknologi kan fungere som «apper» for å øve inhibisjon, og det uten å gjøre noe som helst. Det er bare snakk om å bestemme seg for det.
Dette betyr ikke at du skal godta all dritten du ser på nettet. Tvert imot er det jo slik at med evnen til en viss grad av impulskontroll kan vi være istand til å reagere på en saklig og konstruktiv måte.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar