Da jeg var ung, i forrige årtusen, var jeg med i speideren. Vi overnattet i telt, gapahuk og snøhule. Vi grillet pølser, pinnebrød og pizza. (Eksotisk pizza med peanøtter og andre ting vi fant i sekken).
Vi lærte å knytte knuter, plastre sår og spjelke bein. (Det med plastring var absolutt nødvendig. Jeg kan ikke huske én tur uten at noen skar seg i fingeren). Vi lærte å bruke kart og kompass, vi lærte om dyra i skogen, vi lærte speidersanger og dårlige vitser.
Som kjent er speidernes motto "alltid beredt". Det var vi vel også, om problemet kunne løses med plaster, en taustump eller kart og kompass.
Jeg synes speiderne har et godt motto. Vi kan aldri være helt sikre på hva som kommer til å skje. Vi må være forberedt på det meste og å kunne ta ting som de kommer.
Alexanderteknikken hjelper deg til alltid å være beredt. Den forbereder deg ikke til noe bestemt, som å spjelke bein, men hjelper deg til å bruke kreftene på mest mulig effektiv måte uansett hva du gjør.
Ved å bruke teknikken blir du gradvis mer følsom for signaler fra kroppen. Indirekte vil det også gjøre deg bedre forberedt, fordi å være beredt forutsetter oppmerksomhet.
Men aller viktigst er at Alexanderteknikken gjør deg beredt til å stoppe. Ved å være beredt til å stoppe blir du i stand til å ta valg. Bare da kan du være alltid beredt.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar