Alle kan ha nytte av å bruke «aktiv hvilestilling» (også kalt semisupine). Derfor anbefaler de fleste Alexanderteknikk-lærere denne hvilestillingen. Hvem som helst kan bruke aktiv hvilestilling som øvelse uten at de har lært noe om Alexanderteknikken.
Ned i hvilestilling
Jeg pleier vanligvis å snakke om aktiv hvilestilling i løpet av den første timen. Jeg bruker også å gi ut et ark med praktisk informasjon. I bøker om Alexanderteknikk kan det noen ganger stå ganske detaljert informasjon om hvordan du skal gå fram og hvilke bevegelser du skal gjøre når du legger deg ned. Det hender jeg minner en elev om at han eller hun har oppmerksomhet mot nakkemusklene når han/hun skal reise seg opp, for ikke å anstrenge seg eller stramme for mye. Jeg har aldri pleid å legge så stor vekt på hvordan noen legger seg ned.
Men jeg har tenkt nærmere over saken, og med tid og erfaring ser jeg at det er et godt poeng å være mer oppmerksom når man legger seg ned. Det er en mulighet for å bringe Alexanderteknikk-tenkning til en bevegelse. Det er en bevegelse du forhåpentligvis gjør jevnlig (gjerne hver dag). Dessuten – i de fleste tilfeller er det snakk om å legge seg ned på et gulv. Det innebærer at du må bøye deg ned, kanskje gå ned på ett kne. (og det samme opp igjen). Dette er bevegelser det er veldig fint å benytte Alexanderteknikken i fordi teknikken hjelper deg med å bruke kraften effektivt i riktig retning. Dette er noe du kan ha nytte av ellers i dagliglivet.
Jeg vil derimot ikke gi noen bestemte regler for hvilke bevegelser du skal bruke for å komme deg ned. Å komme seg ned på gulvet kan gjøres på utallige måter. Det er prosessen med å bevege seg ned til hvilestillingen som det er verdt å være bevisst om.
La oss tenke oss at du har bestemt deg for at å legge deg ned i aktiv hvilestilling er en god ide. Du kan trenge et avbrekk fra det du holder på med, eller at du har kommet til den tiden på dagen da du pleier å legge deg ned. Du har neppe sånn fin benk som jeg har på kontoret, så forestill deg at du skal legge deg ned å gulvet.
Stopp
Det første du skal gjøre er å stoppe og gjøre ingenting. Stopp, og se om du kan komme til en slags nøytral situasjon der du gjør ingenting, men bare står. Å være i nøytral er godt utgangspunkt for bevegelse. Så tenker du lengde og bredde. Fri ankler, fri nakke, for å komme enda mer i nøytral.
Tenk så på hvilken retning du skal bevege deg i. Du vil samtidig at hodet går fram og opp, at ryggen blir lang og bred, og at knærne går fram og fra hverandre. Når du har en klar ide om bevegelsen, stopp igjen og kom tilbake til nøytral (om du har gått ut av nøytral). Forny tanken om retning og gjør bevegelsen.
Ned
Du behøver ikke å bevege deg langsomt, men det kan være en ide å bevege seg såpass rolig at du kan stoppe når som helst.
I hovedsak er det to måter å bevege seg ned på. Du kan bøye begge knærne, gå ned nærmest på huk og deretter på kne. Eller du kan gå ned på ett kne.
Uansett måter du beveger deg på er oppgaven å beholde tanken om ekspansjon og retninger. Vær oppmerksom på at du ikke skviser deg på noen måte. Og at du ikke holder pusten på noen måte. Om du merker mer anstrengelse enn du synes du behøver, stopp. Kanskje også kom opp igjen og prøv på nytt. Kan du legge merke til om du mister ideen om ekspansjon og retning?
Når du har kommet ned på knærne, eller ett kne, er det en fin anledning til å stoppe litt opp igjen, finne en «nøytral» tilstand i den nye posisjonen. Og tenke på hvilken retning du må ha videre.
Utnytt de ulike støttepunktene du har med bakken underveis til å tenke retning opp ifra.
Siste fase er å rulle seg ned på underlaget, enten bakover, hvis du har endt opp sittende på baken, eller sideveis, om du har endt opp stående på alle fire. Tenk at du ruller deg ut og blir lengre slik at du havner lang og bred på underlaget.
Opp (igjen)
Etter en stund, kort eller lang, er det på tide å tenke på å komme seg opp. Gjør som før at du tenker over hvilken retning du vil bevege deg i. I hovedsak har du valget mellom å gå rett forover, som krever mer muskelkraft, eller å rulle sideveis.
Hvis du har utnyttet tiden du har ligget nede har du lagt fra deg hodet en stund og fått en friere nakke. Nå er en fin anledning til å la nakken fortsatt være «fri» når du begynner å bevege deg. Uansett hvilken retning du beveger deg i, la øynene bevege seg først, og så la hodet følge. Nakken må være fri for at hodet skal kunne følge øynene.
Igjen, gjør som på veien ned at du stopper litt der det er naturlig underveis, for å reorganisere, tenke deg om, og finne «retningen» videre.
Som når du la deg ned er det i hovedsak to måter å komme seg opp på. Du kan komme deg opp i en slags huk-stilling. Eller du kan gå opp på ett kne. I begge tilfeller bør du legge særlig merke til at du ikke trekker kroppen sammen på noen måte for å få beinet eller beina inn under deg. For å komme helt opp til stående må hodet lede og la føttene (foten) gå ned i bakken.
Å komme opp fra stående på ett kne er noe jeg ofte bruker i timene. Det blir så tydelig om eleven forstår prinsippet om «retning». Går kraften i feil retning blir det en tydelig sammentrekning i kroppen. Kraften brukes til å skvise kroppen i stedet for å dytte mot bakken. Går kraften i riktig retning blir bevegelsen lettere og mer effektiv. Mange som tror de må bruke hendene for å komme seg opp oppdager at de faktisk er i stand til å komme opp fra gulvet uten å måtte støtte seg med hendene.
Når du har kommet opp igjen. Stopp og finn en slags nøytral situasjon der du igjen gjør ingenting. Ta med deg litt av dette «ingenting» når du fortsetter videre i livet.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar