Aktiv hvile

Forrige uke skrev jeg om «aktiv hvilestilling». Hvilestillingen blir brukt i Alexanderteknikken fordi det er en posisjon hvor du kan la kropp og sinn komme tilbake til et nøytralt utgangspunkt. Du kan oppnå avspenning, men uten at du blir slapp og tung. Aktiv hvilestilling kan du ta i bruk uten å ha kjennskap til Alexanderteknikken.

Men «aktiv hvile» er også noe som kan benyttes for å lære Alexanderteknikken, og for å øve Alexanderteknikken. Det skal jeg skrive om i dette blogginnlegget, som vil best gi mening om du selv har hatt timer.

Oppmerksomhet

Oppmerksomheten er arbeidsredskapet vi bruker når vi utnytter aktiv hvilestilling som øveposisjon. Du skal ikke gjøre noe når du ligger i aktiv hvile. Du skal bare bruke tankene.

Det første du kan være oppmerksom på er hva som skjer idet du legger deg ned. I liggende stilling vil du automatisk kunne gi slipp på den spenningen du bruker for å holde deg oppreist. Hvordan det skjer er interessant, for det kan si deg noe om ditt vanemessige spenningsmønster. Vi gir aldri slipp med en gang på alle spenninger vi ikke lengre behøver. Det kan ta noen sekunder, eller flere minutter.

Følg også med retningen kroppen får når du gir slipp på spenning. Muskelspenning fører alltid til en viss kompresjon. Når du legger deg ned vil kroppen «dekomprimere». Retningen av dekompresjon sier deg noe om hvilken retning du ønsker å tenke. Det er normalt å tenke nedover når man skal gi slipp på spenning. Men det er smartere å tenke i retninger som følger muskel-skjelett-systemet. (Det skal jeg kommer tilbake til).

La deg bli støttet av underlaget slik at du kan gi slipp, men kroppen vil utvide seg i alle andre retninger enn nedover. Om du allerede ligger på bakken kan du ikke komme lengre ned.

Aktiv oppmerksomhet

Alexanderteknikken går ut på å bruke oppmerksomheten aktivt. Det kan du øve på når du ligger i aktiv hvilestilling.

Det første du kan gjør, som en forøvelse, er å «skanne» kroppen del for del. Begynn med hodet, gå deretter gjennom kroppen og ned til beina og så armene. Forsøk å besøke alle steder. Enkelte områder av kroppen har vi mindre kontakt med enn andre. Se om du kan bli kjent med disse hvite områdene på kroppskartet.

Når du øver på å bli bedre kjent med kroppen på denne måten kan du eventuelt velge å fokusere på skjelettet. Å vite helt konkret formen på skjelettet, og spesielt hvor leddene er, har stor praktisk nytte i det senere arbeidet.

Det du øver på er å styre oppmerksomheten. Det skal være veldig lett. Om du anstrenger deg, gjør du noe feil. Legg spesielt merke til pusten. Om pusten hemmes på noen måte er du på feil spor. Legg også merke til hva du gjør med øynene. Stivt blikk er tegn på unødvendig anstrengelse. Et sløvt blikk er tegn på at du forsvinner inn i kroppen. Da avgrenser du oppmerksomhetsfeltet. Vær tilstede i rommet du er i.

Går det greit å bevege oppmerksomheten dit du vil, kan du som neste skritt øve på å utvide den. Begynn igjen med hodet, inkludér nakken, resten av kroppen, beina, armene. Du kan gjøre det detaljert, eller veldig enkelt. Inkludér også kontakten med underlaget og rommet du er i. I Alexanderteknikken forsøker vi å utvide oppmerksomheten mest mulig, samtidig som vi er tilstede i det som er kjernen i oss selv – hode, nakke og ryggsøyle.

Ingenting

I tillegg til aktiv oppmerksomhet bør du også øve på en helt annen strategi – å gjøre ingenting. Når du ligger i aktiv hvilestilling er det for å komme tilbake til nøytral. Du legger deg ned og gjør ingenting, og så ser du om du kan gjøre enda mindre. Hvis du tror dette er et spill med ord tar du feil. Det er helt sikkert mulig å gjøre mindre enn du allerede gjør. Selv om du har holdt på med Alexanderteknikk i over 20 år, som jeg har gjort, vil du fremdeles kunne legge deg ned i aktiv hvilestilling, observere deg selv, og finne ut at – ojsann, der oppdaget jeg noe jeg gjør som jeg ikke behøver å gjøre. Dette er fordi vårt bruksmønster er aktivt selv når vi har lagt oss ned. Vi har alltid med oss vanene våre.

Hensikten med å gjøre ingenting er å øve på det aller viktigste elementet i Alexanderteknikken: å kunne la være å gjøre noe, det som kalles «inhibition». Det andre elementet i Alexanderteknikken er «direction», å tenke retning. Det er viktig å være klar over at å «tenke retning» først og fremst har en preventiv hensikt. Inhibition og direction er to sider av samme sak. Hensikten er alltid å gjøre mindre av noe.

Å tenke retning 

Å ligge i aktiv hvilestilling er en ideell anledning til å øve på å tenke retning. «Retningene» vi tenker i Alexanderteknikken blir vanligvis formulert som å:

la nakken være fri slik at

hodet går fram og opp slik at

ryggen kan bli lang og bred slik at

knærne kan gå forover (osv)

Denne formuleringen er et forsøk på å beskrive tendensen kroppen vil ha til utvidelse om du gir slipp på eventuell unødvendig spenning. Dette er en dynamikk som er innebygget i kroppens struktur. Retningene er ikke noe du gjør, men noe du tillater.

Når du ligger i aktiv hvilestilling vil det være naturlig å formulere retningene litt annerledes. Det kan for eksempel være:

la nakken være fri slik at

hodet kan gå ut slik at

ryggen kan bli lang og bred slik at

knærne kan gå opp mot taket (osv)

Dette er retningene som organiserer kjernen i kroppen. Retningene fortsetter ut i føtter og hender. Det er en intensjon om bevegelse, men en bevegelse du ikke kan utføre med musklene.

Effekten av å tenke retning er avspenning. Men dette er viktig: avspenningen er ikke retning! Avspenningen er bare en konsekvens. Det er lett å la seg friste til å søke avspenning direkte, men du skal som øverste sjef i din egen organisasjon bare rolig gi dine ordrer og stole på at de blir utført. Du skal ikke løpe rundt passe på. Du øver på å be om noe. Du øver på å sende signaler fra hjernen til musklene. Det er tanker, og tanker kan du ikke kjenne. Skjer det noe som du kan føle er det greit, skjer det ikke noe du kan føle så er det også greit.

Hjelpemidler

En av hensiktene med «hands-on» Alexanderteknikk-undervisning er at læreren med sine hender skal kunne gi deg en forståelse av hva det betyr å «tenke retning». Ord kommer til kort for å beskrive prosessen.

Vi tenker heller ikke nødvendigvis i ord når vi tenker retning, men å formulere retningene i ord kan være en hjelp til å tenke. Du kan bruke listen ovenfor, eller du kan finne på din helt egen beskrivelse.

Noen foretrekker å tenke visuelt, og synes det er en hjelp å visualisere retningene. Selv tenker jeg ofte lyder. Det er bare å bruke fantasien. Men før du slipper fantasien helt løs bør du tenke over om det mentale hjelpemiddelet er noe du kan bruke mens du er i aktivitet og ikke bare mens du ligger i aktiv hvilestilling. Hvis ikke, har det begrenset nytte. Som utgangspunkt bør du alltid ha den faktiske strukturen til muskel-skjelettsystemet i tankene. Illusjoner er ikke et fundament å bygge på.

Opp igjen

Hvor lenge du tenker bevisst og systematisk når du ligger i aktiv hvilestilling er en treningssak. Det er noe man kan bli bedre på etterhvert. Hovedsaken er å gjøre det litt hver gang. Jo oftere du gjør det, jo lettere blir det å bruke oppmerksomheten på denne måten når du er oppreist og i aktivitet. Aller viktigst er det kanskje å tenke retninger før du reiser deg opp igjen. Når du er oppe kan du sjekke om du kan tenke retningene også når du sitter eller står. På den måten kan du lettere ta med deg tenkemåten inn i aktivitet.

Nå har jeg gitt noen tips om hvordan du kan få mer ut av aktiv hvilestilling. Jeg kunne skrevet mye mer. To tema jeg skal komme tilbake til er hvordan bruke aktiv hvilestilling hvis man har smerter, og hvordan bruke aktiv hvilestilling under prestasjonsforberedelse.

Til slutt vil jeg oppfordre deg til å bruke aktiv hvilestilling hver dag mellom Alexanderteknikk-timene. Det gjør en stor forskjell. Det gjør min jobb lettere, du lærer raskere, og du får mer ut av timene.

Relaterte blogginnlegg

Aktiv hvilestilling