I de siste blogginnleggene har jeg skrevet om inhibisjon. Inhibisjon er et grunnleggende prinsipp i Alexanderteknikken. Men det er faktisk ikke et entydig begrep. Når Alexanderteknikk-lærere snakker om inhibisjon kan de mene litt forskjellige ting.
I de foregående blogginnleggene har jeg definert inhibisjon som det å velge å la være å gjøre noe, å avstå fra å reagere. Det er slik jeg vanligvis definerer inhibisjon.
Tidligere har jeg også skrevet om å la være å gjøre noe i den hensikt å komme tilbake til en slags nøytral tilstand der du ikke gjør noe unødvendig. Dette kan kanskje bedre defineres som «non-doing» enn som inhibisjon. Mange Alexanderteknikk-lærere og Alexander selv, brukte begrepet «non-doing» synonymt med inhibisjon.
Jeg har også skrevet om inhibisjon i form av å vente, ta tid. At du tar tid kan både være en følge av at du tenker inhibisjon, eller gjøre det mulig å bruke inhibisjon. Men jeg synes ikke «å vente» er en god definisjon. Du kan vente av gammel vane og ikke på grunn av et bevisst valg, og du kan ta tid fordi du er anspent og nøler. Ingen av delene har noe å gjøre med inhibisjon.
Hvis du ser på listen over nøkkelord til denne bloggen ser du nederst nøkkelordet «å stoppe». (Til høyre for teksten, nedenfor listen over tidligere innlegg. Er du på mobil må du kanskje rulle helt ned og velge «nettversjon»). «Å stoppe» er nøkkelordet jeg har brukt i innlegg om inhibisjon. Jeg har også skrevet blogginnlegg der jeg beskriver inhibisjon som det å stoppe. Men egentlig er ikke det heller noen fullgod definisjon. Det er i mange sammenhenger fullt mulig å tenke inhibisjon uten at du nødvendigvis stopper opp. Mer presist er å si at inhibisjon er å ha muligheten til å stoppe, om nødvendig.
Sist, men ikke minst, har jeg skrevet om inhibisjon som implisitt i «direction», å tenke retning. Hvis du tenker at du vil la ryggen være lang og bred vil det motvirke at du gjør den kortere og smalere.
En av lederne på skolen jeg utdannet meg som Alexanderteknikk-lærer var John Nicholls. Han har en fin artikkel på sin blogg om ulike måter Alexanderteknikk-lærere bruker begrepet «inhibisjon» på. Teksten er fra et intervju i boken Ageing with Poise: Three Types of Inhibition.
Patrick Johnson, Alexanderteknikk-lærer og forsker, har skrevet en liten avhandling med utgangspunkt i beskrivelser Alexanderteknikk-lærere har gitt av inhibisjon. Han knytter Alexanderteknikkens inhibisjon til noe som kalles «proaktiv inhibition»: The Science of Inhibition and End-gaining.
I listen over relaterte blogginnlegg nedenfor har jeg forsøkt å kategorisere en del av mine innlegg om inhibisjon etter hvilken forklaring jeg bruker på konseptet. Dette var ikke helt enkelt siden jeg av og til bruker flere ulike beskrivelser i samme innlegg.
Hvordan vil du definere inhibisjon? Tror du det finnes flere typer for inhibisjon, eller er det bare snakk om samme fenomen i ulike former?
Relaterte bloggginnlegg
LA VÆRE Å REAGERE
Å STOPPE
VENTE/TA TID
NON-DOING
