I forrige blogginnlegg skrev jeg om å bøye seg ned. Vi bøyer oss ofte ned løpet av en dag, faktisk så ofte at det kan være vanskelig å vite når vi egentlig er helt oppreist.
Måten vi bøyer oss ned på vil prege oss. Den vante måten vi beveger oss på, dag ut og dag inn, former kroppen. Vi kan ende opp med å være delvis nedbøyd uten at vi selv merker det.
Ser vi i speilet kan vi se tegnene. Kanskje er ryggen rund, nakken og hodet trukket forover, og hodet rotert bakover i forhold til nakken.
Når vi ser i speilet at vi har dårlig holdning er det fristende å korrigere og «rette seg opp». Det holder ikke lenge. Vanligvis brukes feil muskler, muskler som ikke er ment for å holde kroppen oppe og som fort blir slitne. Må du anstrenge deg for å være oppreist kan du være sikker på at du gjør noe feil. Fra naturens side er vi utstyrt med det vi behøver for å komme opp til vår fulle høyde helt uanstrengt.
Det er best å observere seg selv uten å korrigere. Som utgangspunkt for forandring må vi akseptere oss selv som vi er. Direkte korreksjoner fører lett til nye uvaner. I tillegg kan noe av det vi ser være individuelle forskjeller. Du skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om hva som er naturlig kroppsholdning for hver enkelt person, inkludert deg selv.
I timer i Alexanderteknikk ledes du tilbake til nærmere nøytral. Av og til vil det føles rart. Du vil kunne føle det som at du står lent forover eller bakover. En kikk i speilet vil vise at du står rett. Dette er eksempel på at det vante føles riktig og det nye føles feil. Dette er en viktig grunn til at det er vanskelig å gjøre endringer på egen hånd, og mye lettere med en lærer.
Selv med en lærer tar det tid å finne tilbake til ditt opprinnelige nøytral. Det skjer gradvis. Du har jo brukt mange år på å innarbeide vanene du har. Å avlære dem tar tid.
Så hva kan du gjøre om du ikke har en Alexanderteknikk-lærer i nærheten? Du kan begynne å bli oppmerksom på om du gjør det kortere. Når vi stresser fra det ene til det andre hender det at vi ikke tar oss tid til å komme opp i oppreist stilling.
Stopp opp et øyeblikk og sitt eller stå i ro noen sekunder. Vær oppmerksom på lengden av kroppen, hode til føtter eller hode til stolen om du sitter. Se omkring deg. Synssansen hjelper til å orientere kroppen. Kanskje kan du oppdage om du har gjort deg kortere og er mer sammentrukket enn du pleier. Kanskje kan du komme opp til din fulle høyde uten at du strekker deg opp? Hvis ikke, er det å bli bevisst uansett første trinn mot forandring.
En annen ting du kan gjøre på egen hånd er å bruke «semisupine» eller «aktiv hvilestilling». Semisupine er en avlastende posisjon for ryggsøyla og kan hjelpe deg tilbake til nøytral.
Å oppnå bedre kroppsholdning er ikke nok i seg selv. Hvis du fortsetter å beveger deg på samme måte som før vil du jo ende opp i samme situasjon. Det er lite effektivt å oppnå bedre holdning om du støtt og stadig gjør deg selv kortere. Du må forbedre måten du beveger deg på. Det lærer du i Alexanderteknikk-timene.
Relaterte blogginnlegg
