søndag 29. mai 2022

Valgmuligheter

Forrige gang skrev jeg om valg, nærmere bestemt om det å kunne velge å la være å gjøre noe. Et grunnleggende element i Alexanderteknikken, og avgjørende for å kunne endre vaner. Det kalles «inhibisjon».
Vi reagerer på ting hele tiden, og som jeg skrev forrige gang kan vi ofte ikke la være å reagere. Vi kan for eksempel ikke unngå å reagere følelsesmessig. Så hva slags reaksjoner er det vi kan avstå fra?

Det mest innlysende er reaksjoner som manifesterer seg som bevegelser. Når du beveger deg er det fordi du har et ønske om å bevege deg, eller du føler at du må. Du reagerer på en indre impuls. Du behøver ikke å reagere på impulsen. Du har muligheten til å la være om du er oppmerksom.

Du er kanskje ikke oppmerksom? Hvis du prøver vil du oppdage at du vet du kommer til å ta opp mobilen, eller den koppen, eller åpne den døra, eller bøye deg ned for å plukke opp skoa eller sekken. Det er endeløst mange impulser du kan la være å reagere på, om du velger det.

I Alexanderteknikk-timer brukes det å reise seg opp og sette seg ned, ikke for at du skal lære å sette deg og reise deg riktig,  men fordi du får muligheten til å la være å reagere umiddelbart på impulsen til å gjøre noe.

Hvis du alltid velger å la være å gjøre noe får du ikke gjort noen ting. Det kan være fint for en liten stund, men går ikke i lengden. Hensikten med å velge å la være er at det gir anledning til å tenke annerledes og konstruktivt.

Noen ganger kan vissheten om at du har et valg i seg selv være nok til å endre og forbedre bevegelser. Du kan få følelsen av å være mer i kontroll og dermed stresse mindre.

Legg merke til at det å velge å la være å gjøre noe er, selv om det kan kalles en villet handling, ikke noe du gjør. Du stopper ikke deg selv fysisk fra å gjøre noe. Du gjør kun et valg, og det er mentalt. Det er derfor mulig å inhibere også reaksjoner som vi vil betegne som «mentale». Mer om det en annen gang.


Relaterte blogginnlegg


søndag 22. mai 2022

Valg

De siste månedene har jeg stort sett skrevet om to ting: oppmerksomhet og pust. Begge deler er grunnleggende tema i Alexanderteknikken. Et tredje tema som er minst like grunnleggende er valg, nærmere bestemt det å kunne velge å la være å gjøre ting.

Vaner er noe vi gjør automatisk, og muligheten til velge er avgjørende for å kunne endre vaner. Å avstå fra å reagere kalte Alexander for «inhibition»

Det er viktig å ha klart for seg hva som menes med inhibisjon i Alexanderteknikken.  I psykologien brukes begrepet om fortrengning. Betydningen i Alexanderteknikken ligger nærmere nevrobiologien hvor det brukes om stoppsignal som er nødvendig for kontroll. Det kan sammenlignes med rødt lys i trafikken.  Uten stoppsignal blir det fort kaos.

Vær også klar over at slettes ikke alle slags responser på stimuli skal eller kan inhiberes. Mange, selv noen Alexanderteknikk-lærere, tror Alexander mente alle former for stimuli. Det er feil. 

Vi mottar en mengde stimuli hele tiden. Mange av dem kan vi ikke la være å reagere på. Om du hører en høy lyd vil du reagere før du rekker å tenke deg om, kanskje skvetter du i været. Dette er en naturlig beskyttelsesreaksjon. Om du er i en ubehagelig situasjon og opplever å bli såret eller sint er dette heller ikke reaksjoner du kan unngå å oppleve. Det samme gjelder positive opplevelser. Om du skulle være så heldig å vinne i lotto kan du neppe unngå at pulsen stiger. 

Alexanderteknikken kan gjøre deg mer avspent, og dermed gi deg større følelse av kontroll som indirekte kan dempe negative opplevelser. Men avspenningen kan også gjøre deg mer følsom og føre til at du føler mer. Hensikten med Alexanderteknikken er ikke å la være å reagere følelsesmessig. Alexanderteknikken hjelper deg til å fungere bedre, og du kan ikke fungere uten følelser. 

Problemer oppstår om vi forsøker å gjøre noe for å unngå å oppleve følelser. Da forsøker vi å gjøre noe som ikke er mulig. Skal du holde en tale, og prøver å unngå å oppleve nervøsiteten, vil det være som å hoppe i vannet og samtidig prøve å unngå å bli våt. Det må sies å være en uhensiktsmessig reaksjon, og det er uhensiktsmessige reaksjoner som skal inhiberes. 

Vi må altså ikke prøve å inhibere følelsesmessige reaksjoner. I stedet kan Alexanderteknikken hjelpe oss til bokstavelig talt å romme følelsene ved at vi unngår å trekke oss sammen, ved å ha til hensikt å beholde «lengde og bredde» i kroppen. Dette forutsetter å akseptere følelser, ikke unngå dem, og det kan være lettere sagt enn gjort. Inhibisjon er vanskeligst i situasjonene der vi trenger det mest, dessverre. Det betyr  ikke at det ikke er nyttig, snarere tvert i mot.

Det er mange ting vi ikke kan la være å reagere på. Desto viktigere er det å være stand til å kunne la være å reagere i de situasjonene der vi faktisk kan ha et valg. Det er kanskje oftere enn du tror. 


Relaterte blogginnlegg