Å bruke Alexanderteknikken kan sammenlignes med det du gjør når du møter et trafikklys. Du stopper, venter, kjører.
Alexander fant ut at for å endre bevegelsesvaner måtte han først stoppe, det vil si la være å reagere på impulsen til å bevege seg. I Alexanderteknikken kalles dette for «inhibition». Vi kan si at du stopper for å tenke deg om.
Et trafikklys står vanligvis i et veikryss. Når du stopper får du muligheten til å bestemme deg for en ny retning. Vi bruker inhibition i Alexanderteknikken for å få muligheten til å gjøre bevegelser på en ny og bedre måte. Uten inhibition skjer det lite nytt, du fortsetter i samme retning som før. Inhibition gir mulighet til å kontrollere og regulere, akkurat som rødt lys er nødvendig for å kontrollere og regulere trafikken.
Fra rødt går trafikklyset til gult og grønt samtidig. I denne fasen forbereder du bevegelse, du tenker «direction» eller «retning». Direction er en tenkt indre bevegelse. Det er vanligst å formulere ideen som:
å la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere
Dette er en preventiv mental beskjed. Eventuell unødvendig spenning vil trekke kroppen sammen, derfor intensjon om ekspansjon. Ønsket om ekspansjon skjer før bevegelsen, og fortsetter mens bevegelsen settes i gang. Samtidig gult og grønt er derfor et passende symbol.
Når du har grønt lys er det bare å kjøre på.
Helt til du får gult igjen. Gult kan være som å legge merke til at noe ikke helt stemmer, en mistanke om unødvendig spenning ett eller annet sted, og du må senke farten og forberede deg på å stoppe. I virkeligheten vil du ikke nødvendigvis fysisk stoppe helt opp når du tenker inhibition. Du «stopper» ved å la være å reagere på en impuls til å gjøre et eller annet. Det kan også skje underveis i en aktivitet. Men i praksis er det enkleste å stoppe helt opp, og veldig ofte er det også den mest nyttige løsningen. Stoppe for å tenke deg om.
Alexanderteknikken er å stoppe, tenke, bevege seg.
Til slutt må jeg legge til at sammenligningen med trafikklys fungerer ikke hundre prosent. Egentlig er inhibition og direction parallelle prosesser. Eksempelet med trafikklyset passer best når det er snakk om å gå fra å være i ro til å bevege seg. Ofte tenker vi også underveis når vi er i aktivitet. Da kan Alexanderteknikk-tenkningen ligne mer på å kjøre gjennom en rundkjøring.
Relaterte blogginnlegg:
Derfor har du en hjerne
To innfallsvinkler
Alexander fant ut at for å endre bevegelsesvaner måtte han først stoppe, det vil si la være å reagere på impulsen til å bevege seg. I Alexanderteknikken kalles dette for «inhibition». Vi kan si at du stopper for å tenke deg om.
Et trafikklys står vanligvis i et veikryss. Når du stopper får du muligheten til å bestemme deg for en ny retning. Vi bruker inhibition i Alexanderteknikken for å få muligheten til å gjøre bevegelser på en ny og bedre måte. Uten inhibition skjer det lite nytt, du fortsetter i samme retning som før. Inhibition gir mulighet til å kontrollere og regulere, akkurat som rødt lys er nødvendig for å kontrollere og regulere trafikken.
Fra rødt går trafikklyset til gult og grønt samtidig. I denne fasen forbereder du bevegelse, du tenker «direction» eller «retning». Direction er en tenkt indre bevegelse. Det er vanligst å formulere ideen som:
å la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere
Dette er en preventiv mental beskjed. Eventuell unødvendig spenning vil trekke kroppen sammen, derfor intensjon om ekspansjon. Ønsket om ekspansjon skjer før bevegelsen, og fortsetter mens bevegelsen settes i gang. Samtidig gult og grønt er derfor et passende symbol.
Når du har grønt lys er det bare å kjøre på.
Helt til du får gult igjen. Gult kan være som å legge merke til at noe ikke helt stemmer, en mistanke om unødvendig spenning ett eller annet sted, og du må senke farten og forberede deg på å stoppe. I virkeligheten vil du ikke nødvendigvis fysisk stoppe helt opp når du tenker inhibition. Du «stopper» ved å la være å reagere på en impuls til å gjøre et eller annet. Det kan også skje underveis i en aktivitet. Men i praksis er det enkleste å stoppe helt opp, og veldig ofte er det også den mest nyttige løsningen. Stoppe for å tenke deg om.
Alexanderteknikken er å stoppe, tenke, bevege seg.
Til slutt må jeg legge til at sammenligningen med trafikklys fungerer ikke hundre prosent. Egentlig er inhibition og direction parallelle prosesser. Eksempelet med trafikklyset passer best når det er snakk om å gå fra å være i ro til å bevege seg. Ofte tenker vi også underveis når vi er i aktivitet. Da kan Alexanderteknikk-tenkningen ligne mer på å kjøre gjennom en rundkjøring.
Relaterte blogginnlegg:
Derfor har du en hjerne
To innfallsvinkler
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar