I forrige blogginnlegg skrev jeg om balanse. Noe som virkelig kan utfordre balansen er glatte fortau nå på vinteren.
Elever har fortalt at de klarer seg bedre på glattisen etter timer med Alexanderteknikk. Kanskje fordi de er mykere i kroppen tar de seg lettere inn om de kommer i ubalanse. Noen har sagt de slår seg mindre når de faller, kanskje det også fordi de er mykere i kroppen. Grunnen kan også være at vi jobber mye med å bøye oss ned, og at vi lettere lar beina folde seg sammen i stedet for å stivne.
Når du glir på isen er det ofte umulig å ikke falle uansett hvor god balanse du har. Å bevege seg trygt på isen handler derfor om mer enn bare balanse.
Når det er glatt må du gå annerledes fordi det ikke er tilstrekkelig friksjon mellom føttene og bakken. Du må kanskje se ned for å se hvor du setter føttene. Å tilpasse gangmønsteret fører lett til at du blir anspent. Som Alexanderteknikk-lærer vet jeg av erfaring at mennesker blir mer anspent og stivere om vinteren. Kulda kan ha noe av skylda, men det kan føreforholdene også.
Den største utfordringen er engstelsen for å falle. Engstelse gjøre at du binder deg og blir enda mer anspent. Bevegelser hemmes og balansen blir dårligere.
Kan du gjøre noe med det?
Alexanderteknikken gjør at du unngår å stivne og beveger deg lettere i alle aktiviteter og kan generelt være til hjelp når du må bevege deg på glatta. Men du kan også bruke teknikken for å jobbe spesifikt med utfordringene du møter når du går på isen.
Du kan trene på å balansere på ett bein. Det vil ikke nødvendigvis forhindre at du faller når det er glatt. Men det er til hjelp når du må gå langsommere. Å gå langsomt utfordrer balansen. Å kunne balansere uten å stramme i nakke og skuldre er en stor fordel.
Du kan også trene måter å gå på som kan fungere på isen. Det hender jeg jobber med dette i timene. Det kan være å gå med bøy i knærne eller å gli med foten for hvert steg. Hvilken måte som fungerer kan være individuelt, og varierer med forholdene. (Selv synes jeg det av og til fungerer bedre om jeg løper på isen i stedet for å gå). Kanskje bør du også øve på å kunne se ned mens du går. Mange har problemer med å se hvor de setter føttene uten å kollapse i overkroppen.
Er du smart og bruker brodder unngår du mange problemer, men det kan fortsatt være nødvendig å tilpasse måten å gå på. Alexanderteknikken hjelper deg å takle det på en fleksibel måte. Å ta av og på brodder kan være en utfordring og noe vi kan jobbe med på timen.
Du kan kanskje ha nytte av tilnærminger som ikke har å gjøre med Alexanderteknikken, for eksempel å lære fallteknikk: Falle som en banan.
I 2010 skrev jeg et blogginnlegg om å gå på isen. Innlegget hadde tittelen «Spent forventning». Den gang skrev jeg om glatte fortau først og fremst som en interessant utfordring. Med årene og alderen har jeg fått større forståelse for problemet. For eldre mennesker og for mange med funksjonshemminger, utgjør glatte fortau en reell fare for liv og helse.
Alexanderteknikken kan være spesielt nyttig for eldre mennesker. En studie publisert i fjor indikerer at teknikken kan motvirke reduksjon i balanse- og bevegelsesevne ved aldring. Men selv om Alexanderteknikken hjelper eldre å bevege seg bedre er den ingen garanti mot fall på isen. I tillegg til å ta timer i Alexanderteknikk vil jeg anbefale bruk av brodder.
Aller viktigst er det å ta det med ro og tenke seg om, noe som kan sies å være i tråd med Alexanderteknikkens prinsipper. Hvis du forhaster deg kan det fort gå galt. Jeg tror fall på isen ofte skjer hvis du har hastverk, tar sjanser eller er uoppmerksom. Tar du tid kan du finne steder å sette føttene hvor det er minst glatt. Kanskje du til og med kan finne en vei utenom.
