En forklaring på Alexanderteknikken er at den handler om kvalitet på bevegelser. Alle bevegelser begynner med en tanke, og for å endre kvaliteten på bevegelsene vi gjør må vi endre måten vi tenker på.
Men hvordan skal vi tenke?
Impulsen til å begynne en bevegelse oppstår under bevissthetsnivået. Vi kan oppleve det som om vi er bevisst beslutningsøyeblikket, men eksperimenter viser at når vi bestemmer oss for å sette i gang bevegelsen har hjernen allerede bestemt for oss. Alt vi kan gjøre er å slenge oss på, eller la være. Det er akkurat som vi surfer på bølger fra det ubevisste.
Min tvillingbror er en ivrig bølgesurfer. Da jeg var innom på besøk nylig lå han foran TV-en og så på overføring av en surfekonkurranse fra Portugal. Surferne satt og ventet på den rette bølgen. Sjøen begynte å bli stille og innimellom måtte de vente ganske lenge. Det er ikke bare å kaste seg på den første bølgen som kommer.
Det er noe helt annet med våre impulser til bevegelse. Vi får impulser til å bevege oss hele tiden, og i motsetning til de ventende surferne kaster vi oss på så og si hver eneste gang. Kanskje avstår vi fra 1 av 10 000.
Når bevegelsen først er i gang vil den gjennomføres vanemessig. Skal vi endre bevegelsesstrategi på det helt grunnleggende plan er vi helt avhengige av å kunne avstå fra å reagere på impulsen til handling. I Alexanderteknikken kaller vi denne evnen for «inhibisjon».
Klarer du å la være å reagere på din neste impuls til bevegelse eller har du allerede reagert før du har lest denne setningen ferdig?
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar