Forrige gang skrev jeg om det beste ved Alexanderteknikken. Teknikken kan være til hjelp på så mange måter. Jeg synes det beste er at den kan brukes når som helst. Alexanderteknikken er et verktøy du alltid har med deg. Men det finnes fordeler og ulemper ved alt. Det vil ikke gi et riktig bilde av Alexanderteknikken om jeg ikke skriver noe om ulempene også.
Så hva er ulempene ved Alexanderteknikken? Noen vil kanskje mene at den ikke er lett å lære. Å lære en hvilken som helst ferdighet krever innsats. På den måten skiller ikke Alexanderteknikken seg fra det å lære seg å kjøre bil for eksempel. I prinsippet er det enkelt. Men siden Alexanderteknikken handler om å endre vaner er det ikke alltid like rett fram. Selv vil jeg ikke kalle utfordringene med å lære teknikken for «ulempe». Jeg spiller fiolin og vet godt hva som kreves for å mestre en krevende ferdighet. Til sammenligning er Alexanderteknikken barnemat. At det krever en innsats å lære noe er bare naturlig.
En annen side ved Alexanderteknikken som kanskje også kan ses på som negativ er at den er enklest å bruke i enkle situasjoner, og tilsvarende krevende i krevende situasjoner, når vi trenger den som mest. Igjen er dette som ellers i livet og ikke spesielt for Alexanderteknikken. Man kunne ønske det var annerledes, men det blir ønsketenkning.
Hvis jeg skal trekke fram det «verste» ved Alexanderteknikken er det økt følsomhet. Teknikken gjør muskelsystemet mer dynamisk og fleksibelt. Det gir deg muligheten til å gi slipp på spenninger, og bruke bare det som er nødvendig. Men det gjør også at du blir mye mer følsom for spenningene som kommer. Det skal mye mindre til før du merker noe. Siden livet er som det er kan vi ikke unngå å møte situasjoner som gjør oss anspente. Heldigvis gir Alexanderteknikken det du trenger for å takle situasjonen på best mulig måte.
Relaterte blogginnlegg
