onsdag 26. august 2020

Intensjon, ikke posisjon

Alexanderteknikken er enkel og forklare, men kan lett misforstås. Det har å gjøre med at Alexanderteknikken handler om hvordan du «bruker» deg selv, hvordan du gjør helt grunnleggende ting som å holde deg oppreist og bevege deg. Det er så nært at det er vanskelig å ha en objektiv oppfatning av hva du selv gjør.

Alexanderteknikken kan misforstås selv når du har hatt din første time. En første time kan foregå på mange ulike måter. En introduksjonstime jeg gav nylig ble veldig rolig. Eleven satt og stod eller lå på en benk. Fokus var på å tillate bredde i kroppen, slippe pusten til og holde mindre på spenninger.

Etter timen spurte eleven om hva som skulle læres i timene, om det var å finne «riktig posisjoner». Jeg svarte at det du lærer er å ha riktige intensjoner, ikke riktige posisjoner. Jeg kom så med en mer utfyllende forklaring.

Lærerens hender
Det er lett å se hvordan eleven fikk oppfatningen om «riktig posisjon» etter en slik rolig time. Med hendene gjør jeg små endringer som har stor effekt. Tilsynelatende er det de små endringene i posisjon som gjør forskjellen. Men posisjon er egentlig underordnet.

Viktigst er kvaliteten av kontakt. Er kontakten med hendene god vil jeg som lærer kunne invitere eleven til å være «lang og bred». Eleven må tillate at det skjer, men behøver ikke nødvendigvis ha en bevisst intensjon.
I tillegg til å ha kontakt kan jeg bruke en eller annen bevegelse, stor eller liten, til å stimulere mer endring til å skje. Den nye posisjonen vil kunne oppleves som mer avspent, selv om den ofte er mer dynamisk, og den oppleves da som mer «riktig».
Men bevegelsen kunne like gjerne vært en annen, og resultatet av bevegelsen kunne like gjerne vært en annen posisjon. Det er kvaliteten på bevegelsen som avgjør, ikke hvilken bevegelse det var.

Nå er det selvfølgelig slik at noen posisjoner er enklere å ha å gjøre med enn andre. Og noen posisjoner har egenskaper som gjør dem godt egnet som hjelpemiddel i Alexanderteknikk-timer. Jeg vil understreke middel. De er ikke et mål. Alexander kalte disse posisjonene for «positions of mechanical advantage». En av disse posisjonene var å lene eleven litt bakover i stolen. Hjulpet av lærerens hender bevarer eleven lengde og bredde i kroppen. Samtidig settes eleven i en situasjon som utfordrer holdningsmuskulaturen. Dette stimulerer til reorganisering av muskelskjelettsystemet.

Elevens deltakelse
Som nevnt over må eleven tillate at endringer skjer. Om eleven har en intensjon om at ingenting endres, at alt skal være statisk, vil ingenting skje. Eleven må samarbeide, men ikke nødvendigvis aktivt.

Noen ganger er det best om eleven først og fremst prøver å ikke være i veien. Elever kan ha et sterkt ønske om å ville hjelpe til. Det kan føre til en masse unødvendig spenning.

Eleven lærer gjennom å samarbeide, selv når det bare er mentalt, og selv når det tilsynelatende er passivt. Å kunne la være å gjøre noe, velge å la være å reagere, er nødvendig grunnlag for at endringer kan finne sted.

Eleven jeg fortalte om til å begynne med hadde en mer aktiv rolle. Hun ble invitert til å ønske bredde i kroppen. Dette var ment som en første begynnelse i å bruke bevisst intensjon. Etter hvert prøver vi ut denne måten å tenke på i alle mulige slags posisjoner, og i bevegelse. Målet at eleven bruker dette som hjelpemiddel når hun (eller han) er på egen hånd.

Utfordringen er å huske å tenke, ta seg tid til å tenke, og å være klar på hva intensjonen er. En intensjon om å oppnå en bestemt posisjon vil bare føre til en statisk tilstand. Jeg håper det er klart at det er en dårlig idé. Vi ønsker noe helt annet. 

Relaterte blogginnlegg

fredag 14. august 2020

Innlegg nr. 500

Hei, og velkommen til innlegg nr. 500!

Med jevne mellomrom liker jeg å lese gjennom det jeg har skrevet tidligere. Jeg lærer alltid noe av det. Jeg gjenoppdager gamle innsikter, blir minnet om hva jeg vet, ting jeg har glemt at jeg forstod. Jeg ser det jeg skrev tidligere i et nytt lys, og får ideer til nye blogginnlegg. Noen ganger er jeg uenig med meg selv og får lyst til å forklare ting på en ny og bedre måte. En gang i blant finner jeg innlegg som er så gode at jeg gjerne vil dele dem på nytt.

De siste hundre
Nå har jeg lest gjennom de siste hundre innleggene. Ett av innleggene jeg er spesielt fornøyd med er Lytte bedre. Alexanderteknikken hjelpe deg til å bli en bedre lytter. I innlegget forklarer jeg hvordan dette henger sammen med prinsippene i teknikken. Å lytte er viktig for meg både som Alexanderteknikklærer, musiker og fiolinlærer, og privat.

Innlegget med den noe kjedelige tittelen Meta-teknikk  forteller om teknikkens overordnede prinsipper, men viser også hvordan Alexanderteknikken er relevant for den konkrete og praktiske oppgaven det er å bake kake.

Enkelte temaer har jeg stadig vært innom gjennom årene. Ett av dem er anatomi og fysiologi. Sist skrev jeg om MuskelsansAt muskelene ikke bare er arbeidsmaskiner men også kan ses på som sanseorganer, er med på å forklare noe av det fysiologiske grunnlaget for Alexanderteknikken.

Et annet tilbakevendende tema er «øvelser». Jeg har skrevet en serie artikler for å forklare teknikken i praksis med utgangspunktet i det å bøye seg ned, en bevegelse vi gjør hele tiden. (Veldig ofte har jeg skrevet artikler i serier. Jeg begynner skrive om et tema og får så nye ideer etter hvert. Jeg liker å se ting fra flere sider). En av artiklene i serien, «Slapp, stiv eller akkurat passe» inneholder mange forslag til øvelser. Egentlig er det mest riktig å kalle det eksperimenter. Hensikten er å finne ut noe nytt.

Da koronapandemien kom måtte vi Alexanderlærere slutte å undervise med hendene for en periode. Det fikk meg til å tenke over hvor viktig bruken av berøring kan være for undervisningen. Jeg skrev en serie artikler som forsøker å forklare hva som ligger bak ferdigheten vi Alexanderteknikk-lærere har i bruken av hendene. Blant annet kan vi beskrive det som at vi Berører med hendene og føler med kroppen.
Alexanderteknikk-lærere liker å sette teknikken inn i en større sammenheng. Populært for tiden er å snakke om traumer. Teknikken er svært relevant i forhold til traumer og alt hva det innebærer. Men jeg synes traumeperspektivet ofte blir negativt. Vår evne til læring gir en mer konstruktiv forklaringsmodell. Vi tilegner oss både vaner og uvaner på grunn av vår evne å lære. Traumatisering er et ekstremtilfelle av læring. Evnen til læring kan både være årsak og løsning.

For de som er interessert i Alexanderteknikkens historie skrev jeg en kort biografi om Alexander i forbindelse med at det i januar 2019 var 150 år siden han ble født.

Framtidsplaner
Faglig har jeg hatt stor glede av å skrive artikler på engelsk for andre Alexanderteknikk-lærere, som Conscious Inhibition og The Wrong Direction. Dette er noe jeg ønsker å gjøre mer av. Jeg har planer om flere prosjekter. 

Jeg begynte også å skrive en serie artikler om den spesielle øvelsen vi kaller «hender på stolrygg». Serien fortsetter. Jeg har brukt tiden siden sist til å sette meg inn i faglitteraturen. 

Å gå i dybden tar tid. Jeg har nå skrevet blogginnlegg hver uke i 11 år. Å skrive ofte har vært nyttig for å holde skrivingen i gang, og det har tvunget meg til å være kreativ. Jeg har skrevet om det meste. Men jeg har nå kommet til at om jeg skal få tid til å gå i dybden og gjennomføre planlagte prosjekter må jeg kutte ned på frekvensen. Jeg kommer framover til å publisere ny artikkel minst en gang i måneden. Kanskje blir det også to ganger i måneden, fordi jeg kommer fortsatt til å skrive korte artikler med tips for nybegynnere.

Når jeg skriver er det ofte basert på spørsmål jeg får fra elever i timene. Har du ønsker om noe jeg skal skrive om tar jeg gjerne imot tips!

(Leser du dette på mobil finner du arkiv over tidligere innlegg ved å klikke på lenken «Vis nettversjon» nederst på siden).  

Relaterte blogginnlegg
400 
300