lørdag 18. november 2023

Unngå ryggskole

Norges Fysioterapeutforbund lanserte nylig en liste over «kloke valg». Dette er et ledd i en kampanje for å redusere bruken av ineffektive behandlinger. Listen består av 15 anbefalinger om hva å unngå. (Helt i tråd med Alexanderteknikkens prinsipp om å la være å gjøre det unødvendige).

«Unngå å bruke opplæring i riktig løfteteknikk som et virkemiddel i forebygging av ryggplager hos arbeidstakere som jobber med manuell håndtering.»

Begrunnelsen er at dette ikke virker forebyggende på ryggsmerter:
«Riktig løfteteknikk og såkalt ryggskole (teori, arbeidsteknikk og fysisk trening) har blitt et innarbeidet begrep, som man i perioder har hatt stort fokus på å lære ut til arbeidstakere som har manuell håndtering av tunge gjenstander i jobben sin. Det har vist seg at å lære seg en bestemt måte å løfte på ikke er effektivt verken som primær- eller sekundærforebygging av ryggplager.»

Vi som underviser i Alexanderteknikk kjenner godt til problemene det kan medføre å skulle gjøre noe på en bestemt måte, ikke minst om denne måten antas å være den eneste «riktige». Slike forestillinger kan lett forsterke uvaner. Riktig måte går lett galt.

Å bøye knærne, bruke beina og la ryggen være rett er mekanisk fordelaktig ved tunge løft. Men hva skjer om du ber noen om å bøye knærne? De fleste vil bruke bøyemusklene enda det ikke er nødvendig. Alt som skal til er å gi slipp på knærne og la beina folde seg sammen. I tillegg vil de gjøre noe med overkroppen. Fordi de tenker «ned» begynner de med å dra hodet og brystkassa ned. Så og si alle vil stramme muskler og presse nakken sammen. Når de kommer lavt nok til å løfte fra bakken vil de være i en lite fordelaktig tilstand for effektivt muskelarbeid, selv om posisjonen er mekanisk fordelaktig. I tillegg vil de fleste gjøre mye unødvendig i nakke og skuldre for å gripe det de skal løfte.

Ideen om «riktig» måte å å løfte på kan gjøre noen dårligere i stand til å utføre tunge løft enn om de gjør det på sin vante måte.

Å skulle innta en bestemt posisjon er spesielt problematisk. Det kan hindre nødvendig fleksibilitet. Noen ganger må vi mestre kronglete posisjoner.

Alexander sa: «There is no such thing as a right position», men han la til: «... but there is such a thing as a right direction» (Alexander 2000).

Det siste kan tolkes på flere måter. En måte å se der på er at vi vi har en tendens til indre "retning" i kroppen. Uavhengig av posisjon har vi en tendens til enten å krympe eller ekspandere. Tendensen til ekspansjon er den riktige retningen. Å stramme i nakken og trekke hodet og skuldre sammen er feil retning. Men det er hva folk flest gjør når de forbereder seg til å løfte. Det er også retningen kroppen får ved stress. Sagt på en annen måte stresser de seg selv hver gang de skal løfte. Hvis dette er måten de «løfter riktig» på er det ikke rart det ikke virker mot ryggsmerter. Forskning viser at stress er en faktor ved ryggsmerter.

Alexanderteknikken kan være til hjelp både rent praktisk ved å gjøre tilnærmingen til arbeidsoppgavene mer dynamisk og fleksibel, og ved å redusere effekten av stress.

Men selv om Alexanderteknikken kan være til hjelp er det ikke sikkert det er hele løsningen. Ifølge forskning spiller psykososiale faktorer en rolle ved ryggsmerter.

Å sende arbeidstakere til Alexanderteknikk-timer eller til ryggskole legger ansvaret over på arbeidstakeren. Kanskje det er vel så viktig å bedre arbeidsforhold og arbeidsmiljø.


Relaterte blogginnlegg
Lenke til blogginnlegg om ryggsmerter:
https://alexanderteknikk.blogspot.com/search/label/ryggsmerter
Lenke til blogginnlegg om ryggøvelser: 
https://alexanderteknikk.blogspot.com/search/label/rygg%C3%B8velser


Literatur 
Alexander, FM (2000). Aphorisms. Mouritz.