søndag 10. desember 2023

Gir Alexanderteknikk bedre balanse?

Jeg blir av og til spurt om Alexanderteknikken gir bedre balanse. Svaret er ja, muligens, men det avhenger hva du mener med balanse.

Det finnes forskning som kan tyde på at Alexanderteknikk bedrer balansen:

Det finnes flere studier også, men de er alle små og bare en indikasjon på at teknikken har effekt. Årsaken til effekten er antagelig mer dynamisk og tilpasningsdyktig muskeltonus: 

Alexanderteknikken gir bedre balanse innen de aktivitetene du gjør til daglig. Men når folk flest tenker på balanse ser de for seg akrobater som står på hendene eller ballettdansere som balanserer på tåspissene. Da er det snakk om en spesiell ferdighet. Denne ferdigheten kommer ikke av seg selv.

Om du har aldri så mange timer i Alexanderteknikk vil ikke det gi deg balanse som en ballettdanser. Den formen for balanse får du bare ved å trene på den, og den eneste måten du kan trene balansen din på er å utfordre den.

Det Alexanderteknikken kan gi deg er et hjelpemiddel til å trene balansen på en god måte.

Å balansere på ett bein er noe jeg ofte bruker som aktivitet i timene. Det er en aktivitet som egner seg godt. Effekten av teknikken kan bli tydelig.

Når noen skal til å balansere på ett bein vil de ofte enten synke sammen eller stivne eller gjerne begge deler på en gang. Balansen blir dårligere. Det er jo ikke lurt om hensikten er å gjøre balansen bedre. Bevegelsen fra å stå på to føtter til én fot utføres bedre når du bruker Alexanderteknikken. Samtidig får du trening i å anvende teknikken i praksis. 

Forskning har vist sammenheng mellom balanseevne og levealder. Det er bare å begynne å trene. 
Studie: Denne testen sier noe om forventet levetid

lørdag 18. november 2023

Unngå ryggskole

Norges Fysioterapeutforbund lanserte nylig en liste over «kloke valg». Dette er et ledd i en kampanje for å redusere bruken av ineffektive behandlinger. Listen består av 15 anbefalinger om hva å unngå. (Helt i tråd med Alexanderteknikkens prinsipp om å la være å gjøre det unødvendige).

«Unngå å bruke opplæring i riktig løfteteknikk som et virkemiddel i forebygging av ryggplager hos arbeidstakere som jobber med manuell håndtering.»

Begrunnelsen er at dette ikke virker forebyggende på ryggsmerter:
«Riktig løfteteknikk og såkalt ryggskole (teori, arbeidsteknikk og fysisk trening) har blitt et innarbeidet begrep, som man i perioder har hatt stort fokus på å lære ut til arbeidstakere som har manuell håndtering av tunge gjenstander i jobben sin. Det har vist seg at å lære seg en bestemt måte å løfte på ikke er effektivt verken som primær- eller sekundærforebygging av ryggplager.»

Vi som underviser i Alexanderteknikk kjenner godt til problemene det kan medføre å skulle gjøre noe på en bestemt måte, ikke minst om denne måten antas å være den eneste «riktige». Slike forestillinger kan lett forsterke uvaner. Riktig måte går lett galt.

Å bøye knærne, bruke beina og la ryggen være rett er mekanisk fordelaktig ved tunge løft. Men hva skjer om du ber noen om å bøye knærne? De fleste vil bruke bøyemusklene enda det ikke er nødvendig. Alt som skal til er å gi slipp på knærne og la beina folde seg sammen. I tillegg vil de gjøre noe med overkroppen. Fordi de tenker «ned» begynner de med å dra hodet og brystkassa ned. Så og si alle vil stramme muskler og presse nakken sammen. Når de kommer lavt nok til å løfte fra bakken vil de være i en lite fordelaktig tilstand for effektivt muskelarbeid, selv om posisjonen er mekanisk fordelaktig. I tillegg vil de fleste gjøre mye unødvendig i nakke og skuldre for å gripe det de skal løfte.

Ideen om «riktig» måte å å løfte på kan gjøre noen dårligere i stand til å utføre tunge løft enn om de gjør det på sin vante måte.

Å skulle innta en bestemt posisjon er spesielt problematisk. Det kan hindre nødvendig fleksibilitet. Noen ganger må vi mestre kronglete posisjoner.

Alexander sa: «There is no such thing as a right position», men han la til: «... but there is such a thing as a right direction» (Alexander 2000).

Det siste kan tolkes på flere måter. En måte å se der på er at vi vi har en tendens til indre "retning" i kroppen. Uavhengig av posisjon har vi en tendens til enten å krympe eller ekspandere. Tendensen til ekspansjon er den riktige retningen. Å stramme i nakken og trekke hodet og skuldre sammen er feil retning. Men det er hva folk flest gjør når de forbereder seg til å løfte. Det er også retningen kroppen får ved stress. Sagt på en annen måte stresser de seg selv hver gang de skal løfte. Hvis dette er måten de «løfter riktig» på er det ikke rart det ikke virker mot ryggsmerter. Forskning viser at stress er en faktor ved ryggsmerter.

Alexanderteknikken kan være til hjelp både rent praktisk ved å gjøre tilnærmingen til arbeidsoppgavene mer dynamisk og fleksibel, og ved å redusere effekten av stress.

Men selv om Alexanderteknikken kan være til hjelp er det ikke sikkert det er hele løsningen. Ifølge forskning spiller psykososiale faktorer en rolle ved ryggsmerter.

Å sende arbeidstakere til Alexanderteknikk-timer eller til ryggskole legger ansvaret over på arbeidstakeren. Kanskje det er vel så viktig å bedre arbeidsforhold og arbeidsmiljø.


Relaterte blogginnlegg
Lenke til blogginnlegg om ryggsmerter:
https://alexanderteknikk.blogspot.com/search/label/ryggsmerter
Lenke til blogginnlegg om ryggøvelser: 
https://alexanderteknikk.blogspot.com/search/label/rygg%C3%B8velser


Literatur 
Alexander, FM (2000). Aphorisms. Mouritz.


lørdag 14. oktober 2023

Det aller verste

Forrige gang skrev jeg om det beste ved Alexanderteknikken. Teknikken kan være til hjelp på så mange måter. Jeg synes det beste er at den kan brukes når som helst. Alexanderteknikken er et verktøy du alltid har med deg. Men det finnes fordeler og ulemper ved alt. Det vil ikke gi et riktig bilde av Alexanderteknikken om jeg ikke skriver noe om ulempene også.

Så hva er ulempene ved Alexanderteknikken? Noen vil kanskje mene at den ikke er lett å lære. Å lære en hvilken som helst ferdighet krever innsats. På den måten skiller ikke Alexanderteknikken seg fra det å lære seg å kjøre bil for eksempel. I prinsippet er det enkelt. Men siden Alexanderteknikken handler om å endre vaner er det ikke alltid like rett fram. Selv vil jeg ikke kalle utfordringene med å lære teknikken for «ulempe». Jeg spiller fiolin og vet godt hva som kreves for å mestre en krevende ferdighet. Til sammenligning er Alexanderteknikken barnemat. At det krever en innsats å lære noe er bare naturlig.

En annen side ved Alexanderteknikken som kanskje også kan ses på som negativ er at den er enklest å bruke i enkle situasjoner, og tilsvarende krevende i krevende situasjoner, når vi trenger den som mest. Igjen er dette som ellers i livet og ikke spesielt for Alexanderteknikken. Man kunne ønske det var annerledes, men det blir ønsketenkning.

Hvis jeg skal trekke fram det «verste» ved Alexanderteknikken er det økt følsomhet. Teknikken gjør muskelsystemet mer dynamisk og fleksibelt. Det gir deg muligheten til å gi slipp på spenninger, og bruke bare det som er nødvendig. Men det gjør også at du blir mye mer følsom for spenningene som kommer. Det skal mye mindre til før du merker noe. Siden livet er som det er kan vi ikke unngå å møte situasjoner som gjør oss anspente. Heldigvis gir Alexanderteknikken det du trenger for å takle situasjonen på best mulig måte.


Relaterte blogginnlegg


søndag 3. september 2023

Det aller beste

Når vi Alexanderteknikk-lærere markedsfører teknikken fokuserer vi på hva den kan gjøre, effekten av den.

Vi forteller om hvordan Alexanderteknikken kan gi deg mer dynamisk muskelspenning, bedre balanse, og gjøre at du beveger deg lettere. Vi forteller om hvordan dette kan være til help i dagliglivet. Kanskje teknikken kan hjelpe deg om du har en stressende og/eller stillesittende jobb eller har spesielle helseutfordringer. Kanskje den kan hjelpe deg til å bli bedre i noe, spille et instrument for eksempel.

Alt dette er vel og bra. Men det er én egenskap ved Alexanderteknikken jeg selv synes er den beste: du har den med deg hele tiden.

Når du begynner å mestre Alexanderteknikken blir det noe du har med deg og kan ta i bruk når som helst.

Du kan bruke den i alle situasjoner fordi teknikken er en måte å tenke på, og ingen kan vite hva du tenker. (Om noen skulle legge merke til at du beveger deg lettere er jo ikke det noe negativt). Du behøver ikke å ta pause fra det du gjør. Alexandereknikken kan du bruke mens du er i aktivitet.
Teknikken er fin å ha i bakhånd når du møter utfordringer, enten det er noe som krever at du tar i et tak, eller på andre måter gjør deg sliten.

Du kan også du bruke teknikken når du ikke er i aktivitet. De små øyeblikkene når du venter på at en nettside skal laste eller at noen skal svare i telefonen, når du står i kassakø på butikken eller venter på bussen. Det gjør en stor forskjell når du utnytter pausene. Det er deilig å oppdage at du ikke behøver å være anspent hele tiden.

Relatert blogginnlegg


mandag 7. august 2023

Learning too easily

It is often said the Alexander Technique brings us back to the balance, ease and freedom of movement we had as children. Although there is some truth in this, the idea is problematic.

By unlearning bad habits we can achieve moving with less effort. In that sense, we do become more like children. But going back is not possible, and the question is, if we could, would we?
Naturally, small children have fewer bad habits than adults. They haven't had time to acquire them. We can admire and find inspiration in their free and spontaneous movements, their ability to sit in balance and easily squat. Children are perfect in their own way, but there are things they are not able to do. They are, after all, work in progress.

Instead of saying that we should become more like children, I think we should put it the other way round. The reason we get bad habits is that we humans learn so easily, good habits as well as bad. We could say that being like children is the source of our problems.

Putting it this way puts a positive spin on things. Our ability to learn is our greatest asset. It might lead to problems, but it is also the solution.

By learning the Alexander Technique we strengthen our ability to take charge of ourselves, to be aware and take conscious decisions (to the extent that is possible). Children have less of this ability. By learning the Alexander Technique and applying it in daily life, we become less like children. We grow up.

Related blog posts


mandag 10. juli 2023

Holdningskorreksjoner

Det spesielle med oss mennesker i motsetning til de fleste andre dyr er at vi går på to bein. Vår oppreiste gange medfører at vi har behov for å bøye oss ned veldig ofte. (En Alexanderteknikk-lærer foreslo å betegne oss som flecto sapiens). I forrige blogginnlegg skrev jeg at vi kan bli så vant til å være nedbøyd at vi ikke lenger kan være sikre på når vi er helt oppreist. Måten vi bøyer oss ned på kan prege kroppsholdningen.

Synes du selv at du har «dårlig holdning» får du naturlig nok lyst til å korrigere den. Det skal du være forsiktig med. Mange som sier de har dårlig holdning har egentlig ikke det. De er bare ikke fornøyd med kroppsformen sin. De kan alltid ha nytte av å lære å bevege seg på en bedre måte, men kroppen må de bare akseptere som den er.

De som kommer til meg har ofte allerede forsøkt å korrigere kroppsholdningen. Det går veldig ofte veldig dårlig. Jeg har møtt mennesker med stiv nakke som prøver å holde hodet i «riktig» stilling, og andre som har fått nakkeskade av å overstrekke nakken. Mange med vonde skuldre drar skuldrene bakover. Det gjør ikke situasjonen bedre. Jeg har sett brystkasser dradd både den ene og andre veien, og selvfølgelig klassikeren: bekken som vippes og holdes i «riktig» posisjon.

Alt dette er feil. Det er unaturlig og unødvendig. Pusten hemmes og muskelsystemet blir mindre dynamisk. Gjør du selv noe av dette er det bare å slutte med det med en gang.

Kroppsholdningen din er et resultat av hvordan du bruker kroppen til daglig. Det er eventuelt det du må endre. Lokale korreksjoner av hode, skuldre, bekken eller andre deler forstyrrer bare en naturlig prosess. Fra naturens side er vi utstyrt med det vi behøver for å organisere oss selv på best mulig måte i forhold til tyngdekrafta til en hver tid. Det er disse mekanismene du må lære å utnytte.


Relaterte blogginnlegg


tirsdag 13. juni 2023

Er du oppreist?

I forrige blogginnlegg skrev jeg om å bøye seg ned. Vi bøyer oss ofte ned løpet av en dag, faktisk så ofte at det kan være vanskelig å vite når vi egentlig er helt oppreist.

Måten vi bøyer oss ned på vil prege oss. Den vante måten vi beveger oss på, dag ut og dag inn, former kroppen. Vi kan ende opp med å være delvis nedbøyd uten at vi selv merker det.

Ser vi i speilet kan vi se tegnene. Kanskje er ryggen rund, nakken og hodet trukket forover, og hodet rotert bakover i forhold til nakken.

Når vi ser i speilet at vi har dårlig holdning er det fristende å korrigere og «rette seg opp». Det holder ikke lenge. Vanligvis brukes feil muskler, muskler som ikke er ment for å holde kroppen oppe og som fort blir slitne. Må du anstrenge deg for å være oppreist kan du være sikker på at du gjør noe feil. Fra naturens side er vi utstyrt med det vi behøver for å komme opp til vår fulle høyde helt uanstrengt.

Det er best å observere seg selv uten å korrigere. Som utgangspunkt for forandring må vi akseptere oss selv som vi er. Direkte korreksjoner fører lett til nye uvaner. I tillegg kan noe av det vi ser være individuelle forskjeller. Du skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om hva som er naturlig kroppsholdning for hver enkelt person, inkludert deg selv.

I timer i Alexanderteknikk ledes du tilbake til nærmere nøytral. Av og til vil det føles rart. Du vil kunne føle det som at du står lent forover eller bakover. En kikk i speilet vil vise at du står rett. Dette er eksempel på at det vante føles riktig og det nye føles feil. Dette er en viktig grunn til at det er vanskelig å gjøre endringer på egen hånd, og mye lettere med en lærer.

Selv med en lærer tar det tid å finne tilbake til ditt opprinnelige nøytral. Det skjer gradvis. Du har jo brukt mange år på å innarbeide vanene du har. Å avlære dem tar tid.

Så hva kan du gjøre om du ikke har en Alexanderteknikk-lærer i nærheten? Du kan begynne å bli oppmerksom på om du gjør det kortere. Når vi stresser fra det ene til det andre hender det at vi ikke tar oss tid til å komme opp i oppreist stilling.

Stopp opp et øyeblikk og sitt eller stå i ro noen sekunder. Vær oppmerksom på lengden av kroppen, hode til føtter eller hode til stolen om du sitter. Se omkring deg. Synssansen hjelper til å orientere kroppen. Kanskje kan du oppdage om du har gjort deg kortere og er mer sammentrukket enn du pleier. Kanskje kan du komme opp til din fulle høyde uten at du strekker deg opp? Hvis ikke, er det å bli bevisst uansett første trinn mot forandring.

En annen ting du kan gjøre på egen hånd er å bruke «semisupine» eller «aktiv hvilestilling». Semisupine er en avlastende posisjon for ryggsøyla og kan hjelpe deg tilbake til nøytral.

Å oppnå bedre kroppsholdning er ikke nok i seg selv. Hvis du fortsetter å beveger deg på samme måte som før vil du jo ende opp i samme situasjon. Det er lite effektivt å oppnå bedre holdning om du støtt og stadig gjør deg selv kortere. Du må forbedre måten du beveger deg på. Det lærer du i Alexanderteknikk-timene.


Relaterte blogginnlegg



tirsdag 23. mai 2023

Knær eller rygg?

Bøyer du knærne eller bøyer du ryggen?
I løpet av en dag har du behov for å bøye deg ned mange ganger. Du må bøye deg ned hver gang du vil nå noe som er lavere enn omtrent hoftehøyde. Har du små barn må du helt sikkert plukke opp ting fra gulvet ganske ofte. Du bøyer deg kanskje over vasken når du pusser tennene, og du må bøye deg hver gang du setter deg.

Noen ganger er vi nødt til å bruke knærne, som for eksempel når vi setter oss i en stol. Andre ganger kan vi komme unna med å la beina være rette og bøye bare ryggen. (Eller bare i hoftene, men det er ikke så vanlig å gjøre).

«Bøy knærne og løft med beina», er et godt råd om du skal løfte noe tungt. «La ryggen være rett». Løfter du tungt kan belastningen for korsryggen fort bli større enn den er vant til å tåle.

Kan rådet være godt også når du ikke løfter tungt?

Min erfaring som Alexanderteknikk-lærer er at folk flest gjør der motsatte av å bøye knærne når de skal bøye seg ned. De stiver av knærne for å bøye ryggen i stedet. De gjør det til og med når de skal sette seg - strammer beina og kollapser eller presser overkroppen sammen som første del av bevegelsen. Du kommer ikke ned i stolen på den måten. Når elever i en Alexanderteknikk-time blir klar over det absurde i det de forsøker å gjøre får de seg ofte en god latter.

Det samme mønsteret er til stede når de skal plukke opp noe. I tillegg til å stramme beina og kollapse i overkroppen strammes nakken slik at hodet går bakover og skuldrene heises. Dette ligner mønsteret som oppstår når vi opplever stress eller blir skremt av en plutselig høy lyd.

Å bøye ryggen i stedet for knærne er ikke feil i og for seg. Problemet er at bevegelsen utføres så dårlig. Vi skaper et mønster av ukoordinert spenning. Vi stresser oss selv.

Å gjøre det motsatte, være stiv i nakke og rygg for å bøye knærne, er selvfølgelig heller ikke bra. Men det er lettere å oppnå god koordinasjon av spenning om vi lar knærne bøyes.

Knær er skapt for å bøyes. Å bøye seg ned er en bevegelse som er innebygget i skjelettsystemet. Når vi lar knærne bøye seg i samspill med hofter og ankler er det lettere å la ryggen være lang og bred og nakken fri.

Du behøver ikke bøye knærne hele tiden. Vi må ha et stort repertoar av bevegelser og alle muligheter åpne.

Sliter du med spenninger i nakke og skuldre gjør du for mye i det området. Lar du knærne være ledige og tilgjengelige for bevegelse kan du kanskje gjøre mindre i nakke og skuldre. Du kan erstatte spenningene med ledige knær.

Slipp knærne løs, det er vår!


Relaterte blogginnlegg



lørdag 29. april 2023

Pusse tenner

Hvordan får du mest mulig ut av Alexanderteknikken? Ta den i bruk i dagliglivet!

Teknikken kan benyttes i hvilken som helst daglig aktivitet. Jeg skrev nylig om å tenke Alexanderteknikk når du leser. En aktivitet ofte nevnt i bøker om Alexanderteknikk er å pusse tenner.

Å pusse tennene er en spesielt god anledning til å praktisere Alexanderteknikken. Det er en aktivitet du gjør hver dag, (flere ganger om dagen håper jeg). Du bøyer deg kanskje over vasken. Det kan utnyttes for å koordinere beina, ryggen og nakken på en god måte. Du gaper opp, en anledning til å gi slipp på kjeven i stedet for å stramme i nakken og legge hodet bakover. Hvis du pusser tennene foran et speil har du ekstra mulighet til å observere deg selv. Det kan du lære mye av.

Tips
Når tannpussing blir nevnt i bøker om Aexanderteknikk er rådet å være oppmerksom på om du griper hardt i børsten. Et godt råd, men det lønner seg å ha et bredere fokus.

Som alltid kan du begynne før du begynner. Kanskje du har sprunget inn på badet med krum nakke, jagende i morgenstresset. Ta deg tid til å komme opp til din fulle høyde. Ikke strekk deg opp. Bare vær så lang som du er. Ta en kikk i speilet og smil.

Ta deg tid til å puste når du legger tannkrem på børsten. Når vi skal gjøre noe som krever litt presisjon er det lett å holde pusten. Når du putter tannbørsten i munnen kan du passe på at du fører tannbørsten til munnen og ikke hodet ned til tannbørsten. (Et godt tips også for alle som spiller blåseinstrument).

Mens du pusser kan du tenke at børsten, armen, skulderen, nakken og hodet danner en sirkel. Strammer du i nakke, skulder eller arm gjør du sirkelen mindre. Behold lengden.
Kontakten mellom børsten og tennene kan gjøre deg mer oppmerksom på hva du gjør med hodet og nakken. Det kan utnyttes for å ha frihet i nakkeleddet. (Dette tipset er for de mer rutinerte).

Når du bøyer deg over vasken, utnytt bevegelsen til å utføre en «position of mechanical advantage». La knær, hofter og ankler folde seg sammen mens du lar nakken være fri og ryggen lang og bred. Denne bevegelsen har du mye nytte av i mange sammenhenger. Godt utført bidrar den til å holde deg ung. Dårlig utført gjør den deg gammel før tiden.

Kanskje mest av alt er tannpusset en anledning til å ikke stresse, ikke prøve å gjøre ting raskest mulig, men ta den tiden det tar. Det er fin trening i å være tålmodig, å kunne vente med å handle til du har tenkt deg om. Avslutt med å komme opp til din fulle høyde. Smil. 


Relaterte blogginnlegg


alexanderteknikk, anvendelse,

søndag 12. mars 2023

Kontekst

Alexanderteknikken er en måte å tenke på i aktivitetene vi gjør. Teknikken består av «inhibition» - å la være å reagere; og «direction» - å tenke retning. Vanligvis sier vi at inhibisjon kommer først. Du lar være å reagere på en innskytelse til handling for så å tenke retning. Men i praksis er det ikke alltid slik det foregår. Det kommer an på situasjonen.

Da Alexander begynte å utvikle teknikken eksperimenterte han. Han tenkte på å gjøre noe, for eksempel å lese en setning, (han var skuespiller og eksperimenter med å bruke stemmen). På den måten gav han seg selv en stimulus som han kunne velge å reagere på eller ikke. Dette var selvfølgelig en litt kunstig situasjon. Noe lignende skjer i Alexanderteknikk-timer når du skal sette i gang en aktivitet, enten det er du som bestemmer selv, eller om det er læreren som inviterer verbalt eller med hendene. Du har muligheten til å tenke «nei», vente og tenke retning.

I dagliglivet møter vi også situasjoner hvor vi på denne måten kan ta tid mellom stimulus og respons. Men hva om vi allerede er i gang med å gjøre noe? Vi behøver ikke vente på en (ny) stimulus. Vi kan like godt begynne med å tenke retning. Det kan vi gjøre når som helst.

Å tenke retning har den effekten at det omorganiserer bakgrunnsspenningen i muskulaturen. Musklene blir både generelt mer avspent, men også mer dynamiske og følsomme. Mot denne bakgrunnen av muskelspenninger blir alt du gjør mer tydelig. Unødvendig spenningsmønstre trer fram, dermed kan du bli i stand til å la være å bruke dem. Å tenke retning gir kontekst som gjør inhibisjon mulig.

Hva som kommer først av inhibition eller direction er egentlig vanskelig å si. Det blir som høna og egget. Vi må også ta med at «direction», å tenke retning, fungerer preventivt. Vi tenker for eksempel «nakken fri» først og fremst for å unngå å spenne den. Direction må inneholde inhibition, ellers fungerer det ikke. Så kanskje er det slik at inhibition kommer først uansett.


Relaterte blogginnlegg

tirsdag 28. februar 2023

Leseøving

Alexanderteknikken er en form for ferdighet. Som alle ferdigheter kan den trenes. 

Et av elementene i Alexanderteknikken er å tenke retning eller «directions». Retningene pleier å være ønsker eller intensjoner om ekspansjon, vanligvis formulert som: «la nakken være fri, slik at hodet kan gå fram og opp, slik at ryggen kan bli lang og bred». Det er mange måter å tenke retning på. Jeg skal ikke gå inn på det her. Det viktigste er å være klar over er at retningene er noe som bare tenkes. Du kan lese mer om å tenke retning i artiklene det er lenket til nedenfor.

Nybegynnere vil synes det er enklest å tenke retning når de er i ro. Å ligge i det som kalles «aktiv hvilestilling» er en fin anledning til å øve på å tenke retning. For å få mer nytte av teknikken bør du kunne tenke retning når du er i bevegelse. Da er det å tenke retning mens du går kanskje det enkleste å begynne med. 

Å tenke retning mens du leser er en annen aktivitet du kan prøve ut. Fordelene med å tenke retning mens du leser er flere. 
- Du er i ro. Det kan være letter å tenke retning når kroppen ikke beveger seg for mye. 
- Selv om du er i ro, er du likevel i en slags aktivitet. Det kan være en hjelp til ikke å overfokusere, men ha overblikk. 
- Du får erfaring med å tenke retning i en «mental» aktivitet. Du vil få en sterkere opplevelse av sammenhengen mellom kropp og tanke. 
- Det å lese er noe vi gjør ofte, enten det er på mobiltelefon, nettbrett, dataskjerm eller i bøker. Mulighetene for å øve er mange, og øvelse gjør som kjent mester. 


Relaterte blogginnlegg




onsdag 15. februar 2023

Each and Every Act

(This is an article written for Alexander Technique teachers and in particular those who have an interest in Alexander's writing).

What kind of acts was Alexander referring to when he wrote about ‘the primary movement in each and every act’?
The phrase is to be found in Alexander's 1907 article ‘The Theory and Practice of a New Method of Respiratory Re-Education’. (For convenience shortened to ‘Theory and Practice’ in the following). The article was later incorporated into Man's Supreme Inheritance.

Some time ago, I posted a blog article in which I argued that ‘primary movement’ in Alexander's 1907 article refers to thoracic movements in breathing, and not lengthening, as many Alexander Technique teachers have believed. I also argued that ‘each and every act’ means each and every act of breathing. ‘Each and every respiratory act' is an expression Alexander uses in his article.

After posting a link to my blog article on a Facebook group, there was some discussion. One teacher accepted primary movement to mean thoracic movement in breathing, but took ‘each and every act’ to be the acts of life in general. I asked this teacher for references to passages in the text that supported his position, but he was not able to give any. When I said we have to study what Alexander wrote to find out what he meant, he replied: ‘I guess I don’t care what Alexander might have meant.’

What Alexander meant by ‘each and every act’ is not important. But when discussing any text, including Alexander’s, we can’t choose an interpretation just because it suits us. This is particularly relevant when we Alexander Technique teachers discuss and criticize Alexander’s books, which it is our responsibility to do, as they are, in some respect, our not so ‘supreme inheritance’.

When asking my experienced colleague for references I was genuinely interested. I wondered whether there was something I had missed when reading the text. When I got no help I decided to go back and study the text again.

Every act
I decided to investigate how Alexander used the word ‘act’ in all of his early articles. I found the noun ‘act’ or ‘acts’ used 36 times in 9 out of 13 articles from 1895 (‘Speech Culture and Natural Elocution’) to 1909 (‘Why We Breathe Incorrectly’). All quotes are to be found in the notes below.(1)

The word act is used in association with breathing 24 times (2), in association with vocal use 5 times (3), and in association with general movement 5 times (4). The two remaining instances are ambiguous and the subject of this article. What we see from these quotes is that it was normal for Alexander to write about breathing as an ‘act’.(5)

This does not, however, tell us which acts should be included in ‘each and every act’. All but one of the articles containing the word ‘act’ are about breathing or the use of the voice. It is only natural, then, that we find the word act most often associated with breathing.

To know more about what kind of acts is meant by ‘the primary movement in each and every act’, we have to look at the context in which we find the phrase.

Context
The phrase ‘the primary movement in each and every act’ is to be found in the opening of the second part of ‘Theory and Practice’. The heading is ‘Errors to be avoided and Facts to be Remembered in the Theory and Practice of Respiratory Re-Education’.

Alexander opens by warning about the ‘harmful results’ from exercises performed according to the wrong principle, and in particular “deep breathing”.

Anything that makes for good may be rendered harmful in its effect by injudicious application or improper use, and many authorities have referred to this fact in connection with breathing exercises. For the guidance of my readers I will detail some of the harmful results which accrue from the attempt to take what are known as “deep breaths” during the practice of breathing and physical exercises, in accordance with the instructions set down and the principle advocated in recognized breathing systems (Alexander 1995 p.56; Alexander 1996 p.200; Alexander 2022 p.94)

In the paragraph which follows, Alexander indicates what are the correct or ‘true’ principles to follow in ‘respiratory education or respiratory re-education’.

At the outset let me point out that respiratory education or respiratory re-education will not prove successful unless the mind of the pupil is thoroughly imbued with the true principles which apply to atmospheric pressure, the equilibrium of the body, the centre of gravity, and to positions of mechanical advantage where the alternate expansions and contractions of the thorax are concerned. (Alexander 1995 p.57 ; Alexander 1996 p.200; Alexander 2022, p.95).

The very next sentence in the text ends with the phrase ‘the true primary movement in each and every act’.

Alexander explains that he himself has employed ‘this factor’ for over twelve years. (It is unclear whether ‘this factor’ relates to ‘the true primary movement’ or to ‘a proper mental attitude’). He then uses the rest of this part of the article to describe ...

... the serious defects ordinarily met with in the respiratory mechanism of civilized people, all of which are exaggerated in the practice of customary “breathing exercises” (Alexander 1995 p.57; Alexander 1996 p.201 ; Alexander 2022 p.95).

It is clear, then, that the context to ‘each and every act’ is the performance of breathing exercises.(6)

Each and every
Let's now have look at the relevant paragraph itself to see if we can find more clues to the true meaning of ‘each and every act’.

At the outset let me point out that respiratory education or respiratory re-education will not prove successful unless the mind of the pupil is thoroughly imbued with the true principles which apply to atmospheric pressure, the equilibrium of the body, the centre of gravity, and to positions of mechanical advantage where the alternate expansions and contractions of the thorax are concerned.
In other words, it is essential to have a proper mental attitude towards respiratory education or re-education, and the specific acts which constitute the exercises embodied in it, together with a proper knowledge and practical employment of the true primary movement in each and every act (Alexander 1995 p.57; Alexander 1996 p.200; Alexander 2022 p.95) [Alexander’s italics, my emphasises].

In this paragraph there are two ‘acts’. (The second act is in the singular form, but with ‘each and every’ it points to multiple acts). The question we have to ask is: are they the same acts?

Given that they occur within the same sentence the most plausible interpretation is that they are the same. Alexander was not a great writer, but he is unlikely to cause confusion in a paragraph he clearly saw as important, given the italicization, by letting the same word mean two different things in the same sentence.

The first acts refer to ‘the exercises embodied in it’, (i.e. in the process of ‘respiratory education or re-education’). What are these exercises? We don't know, but Alexander gives us a clue when he later in the article writes:

… by always converting the expired air into a controlled whispered vowel during the practice of the breathing exercises very great benefits accrue … (Alexander 1995 p.65; Alexander 1996 p.209; Alexander 2022 p.104)

The employment of these whispered tones means the proper use of the vocal organs in a form of vocalization little associated with ordinary bad habits, and that perfect co-ordination of the parts concerned which is inseparable from adequately controlled whisper vocalization. (Alexander 1995 p.66, Alexander 1996 p.209, Alexander 2022 p.104)

One possibility is that the exercises in question were breathing exercises, and that they consisted of whispered vocalization. They would also have had an element of ‘mechanical advantage’:

… Moreover, the mechanical advantages in the body-pose and chest-poise assumed in these exercises causes them to be performed with the minimum of effort, and leads to an even and controlled expansion of the whole thorax (Alexander 1995 p.60; Alexander 1996 p.204; Alexander 2022 p.98).

It seems that, as a rule, some element of mechanical advantage was included in the exercises. We don't know exactly what kind of ‘positions of mechanical advantage’ Alexander applied in his teaching at the time. Within two years of publishing Theory and Practice, he gave the example in ‘The Re-Education of the Kinæsthetic Systems’ of having the pupil lean back against the back of a chair, the shoulder blades supported by books. (Alexander 1995 p.82-83 , Alexander 2022 p.121).

It is also possible that Alexander's reference to ‘mechanical advantages’ points to mechanical advantages obtained in normal standing and sitting positions. We can anyway conclude that the exercises involved ‘body-pose and chest poise’ and were in that sense not exclusively breathing exercises.

Conclusion
There are, in my view, three possible interpretations of the word ‘act’ in Alexander's expression ‘true primary movement in each and every act’:
1) acts in general, as in ‘acts of life’.(7) 
2) acts included in and related to breathing exercises
3) acts of breathing, the breathing itself

We can rule out the first option. There is nothing in Alexander's 1907 article to support the interpretation that the acts in question are acts in general. In my article on ‘The Primary Movement’, I argued in favour of the third option, that the acts referred to were acts of breathing. After having studied the text again, I'm more inclined to accept a somewhat broader definition. The acts seem to be directly related to breathing exercises which can consist of multiple movements. The second option seems very likely to be correct. The ‘true primary movement’ in this context is still the expansions and contractions of the thorax.


Related blog articles


Notes
1) Quotations containing the noun ‘act’ or ‘acts’. The quotes are in chronological order. I have highlighted the word act or the phrase that includes the word. Italics are Alexander's.
Speech Culture and Natural Elocution (20 July 1895)
... the act of speaking or reciting, which was once a strain becomes a work of ease and pleasure. (Alexander 1995, p.10).

The Human Voice Cultivated and Developed for Singing and Speaking (ca 1900)
When I mention proper breathing, I do not refer to inhalation ony, but to the combinded acts of inhalation and exhalation (Alexander 2022, p.24).

Chest-sinking durring the act of singing has another serious aspect ... (ibid p.24). 

In dealing with the matter of exhalation from this point, I will call the act [of exhalation] (when speaking or singing) manipulation. (ibid p.24).

The Prevention and Cure of Consumption (12 December 1903)
The motive power for the respiratory act belongs solely to the thorax; … (Alexander 1995, p.20).

Mr. F. Matthias Alexander’s New Method of Respiratory and Vocal Re-Education (january 1906)
… in re-education there must first be conscious employment of the mechanism governing the respiratory act … (Alexander 1995, p.37)

… the mental attitude towards the respiratory act is incorrect, … (ibid p.37)

Introduction to a New Method of Respiratory Vocal Re-Education (1906)
To expose error where none is supposed to exist, to explain the exquisite mechanism controlling the simple act of breathing, is to provoke animosity on the one hand and incredulity on the other (Alexander 1995, p.40).

… the firm, but not “fixed,” position of the upper chest during the act of vocalisation. It is therefore obvious that the vocal act requires: … (ibid p.41)

The larynx is unduly depressed with each inspiration, and often still more so during the vocal act, … (ibid p.42)

The attention of teachers and other interested in the making of breahing systems for vocal use seems to have been wholly absorbed in devising movements for increasing and developing the inspiratory act, whereas the perfect control of the EXPIRATORY is all-important to the vocalist … Perfection in the expiratory act entails perfection in the inspiratory one also, a fact only to be realized by those who have a perfect knowledge of the true principles governing the respiratory act in singing (ibid, p.42-43).

… the correct use of the muscular system of the thorax in its fullest sense as the primary motive power in the respiratory act, ... (Alexander 1995, p.43).

The attitude of the mind towards the inspiratory act is incorrect (ibid, p.43).

On every hand there are seen in singers and speakers the sad results of ignorance regarding the respiratory act … (ibid, p.45).

In song and speech the inspiratory act must be very short, … (ibid, p.45).

If the natural respiratory act is not under conscious control, neither is the vocal, … (ibid, p.46)

The theory and Practice of a New Method of Respiratory Re-Education
Some muscles of the thoracic mechanism are used solely for regulating performance of breathing movements which were never intended by Nature to monopolize the particular act, but only to serve as a relief or change, ... (Alexander 1995, p.53) 1) [This paragraph was changed in the 1918 MSI version of the article, which added another instance of ‘act of breathing’:
Certain muscles of the thoracic mechanisms which should take the lead in the performance of the breathing movements remain entirely inert for the greater part of life, whilst others, which were never intended by nature to monopolize this particular act but only to serve as a relief or change, are used solely for the act of breathing (Alexander 1996, p.196).

The inculcation of a proper mental attitude towards the act of breathing in children, … (Alexander 1995 p.56; Alexander 1996 p.199).

In other words, it is essential to have a proper mental attitude towards respiratory education or re-education, and the specific acts which constitute the exercises embodied in it, together with a proper knowledge and practical employment of the true primary movement in each and every act (Alexander 1995 p.57, Alexander 1996 p.200).

During this harmful “sniffing” act it will be seen that … (Alexander 1995 p.58, Alexander 1996 p.202).

... the undue intra-thoracic pressure - during an attempt at expiration or some physical act - ... ( Alexander 1995 p.60, Alexander 1996 p.203).

… an incorrect mental attitude towards the respiratory act (Alexander 1995 p.62, Alexander 1996 p.206).

… a proper mental attitud towards respiration is at once inculcated, and each and every respiratory act in the practice of the exercises is the direct result of volition; the primary, secondary, and other movements necessary to the proper performance of such act having first been definitely indicated to the pupil. (Alexander 1995 p.63, Alexander 1996 p.206).

The experiments made by Dr. Marcet show that the duration of a man's power to sustain the muscle contraction necessary to raise a weight a given number of times depends on the endurance of the brain-centres causing the act of volition rather than upon the muscular power (Alexander 1995 p.63, Alexander 1996 p.207).

… the mechanical advantage so essential to the proper performance of the next inspiratory act (Alexander 1995 p.64, Alexander 1996 p.207).

Why “Deep Breathing” and Physical Culture Exerices do more Harm than Good (July 1908)
Instruction (d): “to expel the air by forcing in some part of the chest or abdominal wall” or, as it is usually put, “drive out the air in expiration” is another result of ignorance regarding the act of inspiration (Alexander 1995, p.76)

The head will at once be thrown back, the neck unduly stiffened, the tongue drawn back into the throat, whereas opening of the mouth is simply the act of dropping the jaw (ibid p.76-77).

Re-Education of the Kinæsthetic System (December 1908)
… (as when the arms and neck are stiffened in performing acts which properly call for the perfect co-ordination of the muscular mechanisms of the back) … (Alexander 1995 p.81)

It is, therefore, as necessary to order the inhibition of incorrect and unconsciously performed acts as to give orders which will secure the co-ordinated use of the mechanisms involved (ibid p.83).

Why We Breathe Incorrectly (November 1909)
… I regret his employement of the term “Back Breathing” … since I consider it dangerous as suggesting to the pupil that the act of breathing is of primary importance, and that he is to perform it with a particular part of his body. (Alexander 1995 p.92)

It will at once be seen, therefore, that the act of breathing is not a primary, or even a secondary, part of the process, … (ibid p.92)

2) Instances where ‘act’ is used in connection with breathing are: acts of inhalation and exhalation, the respiratory act, act of breathing, expiratory act, inspiratory act.

3) Instances where ‘act’ is used in connection with speaking or singing are: act of speaking or reciting, act of singing, act of vocalisation, vocal act.

4) Instances where ‘act’ is used in connection other physical acts are: some physical act, the act of volition, the act of dropping the jaw, acts which properly call for the perfect co-ordination, unconsciously performed acts).

5) In ‘Theory and Practice’, Alexander uses the word ‘breathing’ mainly in expressions as ‘breathing exercises’, ‘breathing movements’, ‘breathing mechanisms’, etc. He writes simply ‘breathing’ about the activity itself only four or five times. There are six instances of ‘respiratory act’, ‘act of breathing’ and similar phrases (not counting the ambiguous ‘primary movement in each and every act’).

6) This becomes even clearer if you read Ron Brown's Authorised Summaries of this part of the article:
Chapter 2: Errors to be avoided and facts to be remembered
At the outset let me point out that respiratory education, or re-education, will not prove successful unless the mind of the pupil is imbued with the true principles which apply to atmospheric pressure, the equilibrium of the body, the centre of gravity and to positions of mechanical advantage where the alternate expansion and contractions of the thorax is concerned.
The serious defects ordinariy met with in the respiratory mechanism of civilized people are exaggerated in the practice of customary “breathing exercises”. If a “deep breath” is taken through the nose there will be a loud “sniffing” sound and collapse of the alæ nasi (nostrils), and if through the mouth, a “gasping” sound. The pupil has not been told that if the thorax is expanded correctly the lungs will at once be filled with air by atmospheric pressure, exactly as a pair of bellows is filled when the handles are pullled apart. Most people, if asked to take a “deep breath”, will “suck air into the lungs to expand the chest” whereas, of course, the proper expansion of the chest as a primary movement causes the nostrils to be dilated and the lungs to be filled without any harmful lowering of pressure in the nasal passages.
[Here follows a list of 9 faults accompanying harmful “sniffing”.]
Most people when practicing breathing exercises have one fixed idea, viz., that of causing a great expansion of the chest, whereas its proper and adequate contraction is equally important. These people always experience great difficulty in breath control in speech and song and this is not surprising, for if a mechanical advantage is essential to the proper expansion of the thorax for the intake of air, it is equally essential to the controlling power during expiration (Alexander, Brown ed. 1992, p.31).

7) Williamson writes in the Alexander Journal 28 that: ‘Alexander’s meaning at the end of this passage might be considered ambiguous. Does he mean ‘the true primary movement in each and every act [in breathing]’ or the true primary movement in each and every act in general? Wider reading of his books brings us to the conclusion that he most probably means the latter’ (Williamson 2021a, p.12). Williamson gives no references to back his claim.
Jeroen Staring has also misinterprets ‘each and every act’. In an article from 2018 that directly addresses the issue of interpreting ‘the primary movement,’ he has this poetic, but still erroneous paragraph: ‘People breathe in and breathe out during each and every activity, they inhale and exhale since birth and keep on breathing in and out till their final breath. They inhale and exhale while sitting, while sleeping, while walking, while driving a car, while singing, etc., and yes: people even breathe while being in an inverted position or when scuba diving, in other words, they breathe “in each and every act” of life’ (Staring, 2018, p.108).


Literature
Alexander, F.M.; Fischer (ed). (1995). Articles and Lectures. Mouritz.
Alexander, F.M.; Fischer (ed). (2022). Articles and Lectures (Second edition). Mouritz
Alexander, F.M. (1996). Man’s Supreme Inheritance. Mouritz.
Brown, Ron (ed). 1992. Authorised Summaries of F.M. Alexander's Four Books. STATBooks.
Staring, Jeroen. 2018. ‘Frederick Matthias Alexander, Born 150 Years Ago, on January 20, 1869. A Fierce Comment Regarding Interpretations of Alexander’s Texts by Alexander Technique Teachers.’ Case Studies Journal. ISSN (2305-509X) – Volume 7, Issue 12–Dec-2018.
Williamson, Malcolm. 2021. ‘How did the concept of 'primary control evolve during Alexander's lifetime?’ In Alexander Journal 28, spring 2021. STAT.


onsdag 18. januar 2023

Håp

Håp er en fin ting. Håp kan gjøre at vi holder motet oppe i vanskelige situasjoner. Håpløshet er håpløst.

Håp er det vi tyr til når vi ønsker noe skulle vært annerledes men som vi ikke har direkte innflytelse på. Vi kan for eksempel håpe på bedre vær, eller at dette året blir bedre enn det forrige.

Vi kan håpe for mye. Vi kan for eksempel ha urealistiske håp om helbredelse fra sykdommer eller kroniske lidelser. Alternative terapier er gode på å gi falske forhåpninger. Noen ganger kan håp komme i veien for å akseptere situasjonen slik den er. Da er det bedre å finne andre ting å håpe på.

Noen ganger er håp alt vi har. Andre ganger er det ikke nok bare å håpe. De som ønsker å komme i bedre form i det nye året kommer ikke langt om de bare ligger på sofaen og håper.

Håp kan være en form for «end-gaining». I Alexanderteknikken er end-gaining det å prøve å oppnå noe uten å ta hensyn til hva som skal for å komme dit. Vi håper målet skal komme til oss uten at vi planlegger og utfører stegene for å nå målet.

Skal du oppnå noe, enten det er å bli bedre i noe, endre en vane eller lære noe helt nytt, trenger du en god plan. Jo mindre og enklere stegene er, jo lettere er planen å gjennomføre, og jo sikrere blir veien til målet. Hvis du skal bli sterkere er det bedre å begynne å trene med 1 kilo på vekta enn med 10. End-gaining er å gå hardt ut og håpe det går bra.

End-gaining viser seg også i dagliglivet, helt ned til enkle bevegelser som å sette seg ned. Når noen skal sette seg ned er det helt vanlig at de begynner med å stramme beina og bøye ryggen. Prøv å gjøre det selv, og du skjønner hvor lite hensiktsmessig det er.

For den som har denne uvanen føles dette som den enkleste og beste måten å gjøre bevegelsen på. Det synes sikkert du også om andre små og store vaner du kanskje har. 

Vi kan håpe vanene vi har er av det gode slaget, og at det går bra i lengden. Men vi trenger ikke bare håpe når vi har Alexanderteknikken. Alexanderteknikken er et hjelpemiddel vi kan bruke for å gjøre forandringer, enten det er enkle små bevegelser eller mer kompliserte ting. 

Håp er fint å ha. Har du Alexanderteknikken i tillegg kan det gjøre en forskjell.