Når du lærer nye ting er det alltid en risiko for å lære noe feil. Mye kan misforstås. I Alexanderteknikken blir begrepet «inhibisjon» gjerne misforstått. Inhibisjon blir ofte forklart med å stoppe eller vente. Det er ikke fullstendig korrekt. Inhibisjon betyr å la være å reagere på stimuli.
Hvis du skal gjøre en bevegelse, som for eksempel å sette deg ned i en stol, lar du være å reagere på impulsen til å sette deg. Det tar ikke lengre tid enn å tenke en tanke. Du kan deretter tenke bevisst og konstruktivt i forhold til bevegelsen. Hvor mye tid du tar før du utfører bevegelsen kan variere. Å forberede og utføre en bevegelse er en prosess som alltid tar tid. Å tenke inhibisjon behøver ikke å gjøre tiden lengre. Inhibisjon er altså ikke å bruke mer tid, men gir deg muligheten til det.
For å forklare enda bedre hva inhibisjon er, og ikke er, skal jeg fortelle mer om det å sette seg ned og å reise seg, bevegelser som er mye brukt i Alexanderteknikk-timer.
Ned i stol
Når du tenker Alexanderteknikk før du setter i gang bevegelsen har du unngått unødvendig spenning. Det kan fremdeles skje ting underveis. Du kan for eksempel få lyst til å sette baken ut for liksom å møte stolen, eller stramme i nakke og skuldre. Du kan tenke inhibisjon i forhold til disse tendensene mens du beveger deg. Det er ikke nødvendig å stoppe bevegelsen ned i stolen.
Hvis du stopper får du bedre tid og anledning til å observere tendenser til spenning, så det kan være greit å gjøre det i en Alexanderteknikk-time for øvingens skyld, men i praksis er det uhensiktsmessig. Hvis du stopper må du jobbe mer i forhold til tyngdekrafta.
Hvis du stopper bevegelsen underveis betyr det at du fikk en idé om å stoppe, og reagerte på idéen. Det motsatte av inhibisjon. Et godt eksempel på at inhibisjon ikke nødvendigvis betyr at du stopper opp.
Opp fra stol
Når du skal reise deg fra en stol er det å stoppe bevegelsen enda mer misforstått enn når du setter deg ned. Å reise seg har to deler: først få tyngdepunktet over føttene, deretter rette ut kroppen.
Bevegelsen forover kan, hvis du balanserer på sitteknutene, genereres av tyngdekrafta alene. Om du stopper denne bevegelsen eller gjør den saktere, må du gjøre noe aktivt. Å gjøre noe aktivt er det motsatte av inhibisjon. Inhibisjon er å la være å gjøre noe.
Når tyngden er over føttene har vi reflekser som gjør at det å rette seg opp nærmest går av seg selv. Igjen vil det å forsøke å bremse eller kontrollere hastigheten på bevegelsen innebære å gjøre noe aktivt. Du arbeider mot refleksene. Det blir nesten som å stikke kjepper i hjulene.
Hensikten med Alexanderteknikken er å gjøre minst mulig unødvendig. Hvis du har den tanken i bakhodet kan du lettere avgjøre hva som er inhibisjon og hva som er misforståelse.
Relaterte blogginnlegg:
Treiginger
Hvis du skal gjøre en bevegelse, som for eksempel å sette deg ned i en stol, lar du være å reagere på impulsen til å sette deg. Det tar ikke lengre tid enn å tenke en tanke. Du kan deretter tenke bevisst og konstruktivt i forhold til bevegelsen. Hvor mye tid du tar før du utfører bevegelsen kan variere. Å forberede og utføre en bevegelse er en prosess som alltid tar tid. Å tenke inhibisjon behøver ikke å gjøre tiden lengre. Inhibisjon er altså ikke å bruke mer tid, men gir deg muligheten til det.
For å forklare enda bedre hva inhibisjon er, og ikke er, skal jeg fortelle mer om det å sette seg ned og å reise seg, bevegelser som er mye brukt i Alexanderteknikk-timer.
Ned i stol
Når du tenker Alexanderteknikk før du setter i gang bevegelsen har du unngått unødvendig spenning. Det kan fremdeles skje ting underveis. Du kan for eksempel få lyst til å sette baken ut for liksom å møte stolen, eller stramme i nakke og skuldre. Du kan tenke inhibisjon i forhold til disse tendensene mens du beveger deg. Det er ikke nødvendig å stoppe bevegelsen ned i stolen.
Hvis du stopper får du bedre tid og anledning til å observere tendenser til spenning, så det kan være greit å gjøre det i en Alexanderteknikk-time for øvingens skyld, men i praksis er det uhensiktsmessig. Hvis du stopper må du jobbe mer i forhold til tyngdekrafta.
Hvis du stopper bevegelsen underveis betyr det at du fikk en idé om å stoppe, og reagerte på idéen. Det motsatte av inhibisjon. Et godt eksempel på at inhibisjon ikke nødvendigvis betyr at du stopper opp.
Opp fra stol
Når du skal reise deg fra en stol er det å stoppe bevegelsen enda mer misforstått enn når du setter deg ned. Å reise seg har to deler: først få tyngdepunktet over føttene, deretter rette ut kroppen.
Bevegelsen forover kan, hvis du balanserer på sitteknutene, genereres av tyngdekrafta alene. Om du stopper denne bevegelsen eller gjør den saktere, må du gjøre noe aktivt. Å gjøre noe aktivt er det motsatte av inhibisjon. Inhibisjon er å la være å gjøre noe.
Når tyngden er over føttene har vi reflekser som gjør at det å rette seg opp nærmest går av seg selv. Igjen vil det å forsøke å bremse eller kontrollere hastigheten på bevegelsen innebære å gjøre noe aktivt. Du arbeider mot refleksene. Det blir nesten som å stikke kjepper i hjulene.
Hensikten med Alexanderteknikken er å gjøre minst mulig unødvendig. Hvis du har den tanken i bakhodet kan du lettere avgjøre hva som er inhibisjon og hva som er misforståelse.
Relaterte blogginnlegg:
Treiginger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar