Førsteinntrykket av Alexanderteknikken pleier å være at den enten handler om kroppsholdning eller avspenning, muligens begge deler. Hvis førsteinntrykket er kroppsholdning tror folk det handler om å rette seg opp, noe som kan gjøre deg stiv. Du behøver selvfølgelig ikke å gjøre noe for å oppnå din egen naturlige høyde. Tvert imot er det viktigere å gjøre mindre av det som gjør deg kortere.
Om førsteinntrykket er avspenning kommer det av at folk flest går rundt med for mye unødvendig spenning. Den vanlige oppfatningen er at de må gjøre noe for å bli kvitt spenningene de har. Men spenninger er egentlig ikke noe du har. De er ikke ting. Unødvendige muskelspenninger er noe du gjør. Den intelligente måten å bli kvitt dem på er å slutte å gjøre dem.
Mest intelligent, kanskje ikke enklest.
Stopp og observer
Unødvendige spenninger er veldig ofte del av bevegelser du gjør vanemessig og ubevisst. En måte å angripe spenningene på er å endre bevegelsesmønsteret. Men de unødvendige spenninger kan like gjerne være der også når du er i ro. Det kan være noe du gjør hele tiden. Noe du gjør selv når du tror du gjør ingenting.
Hva gjør du når du gjør ingenting?
Folk som mediterer er vant til å sitte stille lenge om gangen. De kan komme til å legge merke til spenninger etterhvert. Noen spenninger kan komme av at det å sitte stille lenge om gangen ikke er så lett. Vi er bedre skapt for bevegelse og det er lett å stivne. Men du kan også komme til å legge mer merke til hva du faktisk gjør selv om du sitter og gjør ingenting.
Du kan lære mye bare ved å sitte i ro og observere; vente, og se om du kan oppdage noe unødvendig du gjør. Kanskje holder du på skuldrene, eller kanskje spenner du føttene. Fristelsen vil være stor til å korrigere med en gang, men avstå fra det. Retter du på det med en gang kan du gå glipp av viktig informasjon. I stedet kan du stille deg selv noen spørsmål.
Noen spørsmål
Om du merker at du gjør ett eller annet unødvendig, spør deg selv om hvorfor du gjør det. Hva er det du prøver å oppnå? Hva er hensikten? Har det sammenheng med noe? Det er ikke sikkert du finner noe svar, men vanligvis spenner vi oss av en grunn. Det kunne vært en ganske god grunn en gang i tiden, eller i alle fall en veldig naturlig årsak. For eksempel har jeg spenninger som lett kommer fordi jeg har spilt så mye fiolin.
Det neste spørsmålet du kan stille er: hva skjer om jeg slutter å gjøre det jeg gjør?
Problemet med vanemessige spenninger er at vi kan ikke være sikre på hva som vil skje når vi gir slipp på dem. Noe vil kunne forandre seg andre steder enn akkurat der du kjenner dem. Å gjøre noe direkte og lokalt er derfor en dårlig idé. Bedre å ha en åpen og avventende holdning og la ting skje av seg selv. Hvis ingenting skjer har du i alle fall blitt mer kjent ned en uvane, og det er som å ha en fugl i hånden, som ordtaket sier.
Retninger
Retningene vi tenker i Alexanderteknikk - å la nakken være fri, la hodet gå fram og opp, osv. .- hjelper til at vi gir slipp på spenninger vi går og holder på. Men noen ganger kan det være bra å utsette å tenke retning og heller vente og se hvilken retning kroppen din vil få om du lar ting skje av seg selv. Det vil gi deg et hint om hvordan du kan tenke retning på en mer individuelt tilpasset måte. Retningene som Alexander formulerte er bare generelle og han gjentok ofte hvor viktig det var å tilpasse dem til hver enkelt.
Aktiv hvile
Å sitte og vente på at spenninger slipper taket er ikke noe for nybegynnere. De vil mangle forutsetninger for å kunne oppdage og å gi slipp på spenninger. Dessuten kan det å være i samme posisjon lenge om gangen være vanskelig. Du kan lett bli mer anspent. Om du har mye spenninger fra før kan det til og med begynne å gjøre vondt.
For nybegynnere er det beste alternativet å legge seg ned i aktiv hvileposisjon med intensjonen om å gjøre minst mulig. Alternativt kan du overlate jobben til en alexanderteknikklærer.
Hands-on
I en "hands-on" alexandertime er det mye lettere både å oppdage og å gi slipp på spenninger. Læreren bruker hendene på en slik måte at muskelskjelettsystemet som helhet blir bedre organisert. Det er ikke nødvendigvis stedet læreren berører du vil merke at du har spenninger eller at de slipper. Spenningene har sammenheng med noe du gjør og har derfor sammenheng med resten av kroppen. Det ligger en intensjon bak.
Å gi slipp på de unødvendige muskelspenningene er bare en mindre del av prosessen. Du må også lære hvordan du kan utføre det du har intensjon om å gjøre uten å involvere de unødvendige spenningene. Hvis ikke vil du bare bruke de samme gamle spenningene som før. Hvordan det gjøres lærer du gjennom å ta timer his en alexanderlærer. Mer om det en annen gang.
Dette blogginnlegget er inspirert av en workshop med alexanderlærer Bobbie Gallagher med tittelen "Stop and Think".
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar