Jeg skrev nylig om «farene ved yogapust». Da jeg gikk gjennom det jeg tidligere hadde skrevet om pust ble jeg overrasket. Jeg har skrevet veldig lite om det aller enkleste og beste av alle råd når det gjelder pusten.
På en måte handler Alexanderteknikken alltid om pust. Du puster dårlig når du er anspent, ubalansert og stressa; og pusten fungerer bra om du er koordinert og i balanse. Pusten er den viktigste indikatoren om du er på riktig vei.
Men vi Alexanderteknikk-lærere er forsiktige med å snakke for mye om pust. Fokuserer vi direkte på pusten er det så lett å gjøre noe ekstra og unødvendig, og dermed komme i veien for fritt og naturlig åndedrett. I Alexanderteknikken har vi en indirekte tilnærming til alt, ikke minst pusten. Vi frigjør pusten ved å legge til rette for den.
Det hender likevel vi jobber direkte med pusten. Det mest særegne i Alexanderteknikken er bruken av «hviske-a» som øvelse. Men også denne øvelsen handler mest om global og generell koordinasjon av kroppen, og i alle fall aldri bare om pusten.
Mennesker kommer til Alexanderteknikken av mange forskjellige grunner. Om det å kunne puste bedre er en av årsakene vil de naturlig nok spørre hva de skal gjøre. Kommer spørsmålet allerede i løpet av de første timene vil jeg være forsiktig med å svare før jeg kjenner bedre til hva slags oppfatning de har om pust. Om spørsmålet kommer fra en person som har gjort mye pusteøvelser vil jeg være spesielt forsiktig. Da vil det alltid være mye som må avlæres før pusten fungere som den skal.
Men ett råd kan jeg gi, uansett og til alle og enhver: lukk munnen og la lufta komme inn og ut gjennom nesa!
Under studiene i England lærte jeg denne regla: Lips together, teeth apart, never from this rule depart. Dette er visstnok et råd som gis av tannleger, men det er veldig relevant når det gjelder pust.
Å puste med munnen når du ikke må kan være et symptom på mange ting, men det kan også bare være en dårlig vane. Puster du med munnen når det ikke er nødvendig er risikoen stor for å engasjere muskler som ikke behøves. Pusteåpningen blir på en måte for stor. Effekten er kollaps i overkroppen og kompenserende spenninger i nakke og skuldre. Lukker du munnen kan en dynamisk balanse gjenopprettes i pustesystemet. Enkelte ganger kan dette være tilstrekkelig for å få en bedre pust.
Dette rådet har for så vidt ikke så mye å gjøre med Alexanderteknikken spesifikt. Alle kan ha nytte av rådet uten å vite noe om teknikken.
Å puste gjennom munnen er aller viktigst ved hvilepust, når du sitter eller ligger. Om du er litt forkjølet behøver ikke å spille noen rolle. Du trenger bare ett nesebor.
Om du er blitt vant til å puste gjennom munnen også når du hviler vil det kanskje føles uvant å puste gjennom nesa. Det vil kunne kjennes som om du ikke får nok luft. Hvis det føles ubehagelig eller skremmende skal du ikke presse deg selv. Du blir bare anspent. Det finnes de som av medisinske grunner ikke så lett kan puste gjennom nesa. Men er du blant gjennomsnittet bør du enkelt kunne gjøre det.
Hvor går grensen for når vi ikke lenger kan puste gjennom nesa, men også må bruke munnen? Dette vil være svært individuelt. Frederick Matthias Alexander mente selv at man alltid, uten unntak, kan puste gjennom nesa. Han mente man kan puste gjennom nesa også under en konversasjon, dvs. lukke munnen og la lufta komme inn gjennom nesa hver gang man må ta en innpust under en samtale (Alexander 1995, s.29). På dette punktet tror jeg Alexander gikk for langt. Puste inn gjennom nesa vil virke omstendelig og kunstig. (Når det er sagt kan dette være en fin øvelse å gjøre, spesielt når du leser høyt, men da er situasjonen en litt annen).
Min erfaring er at grensa for når vi må begynne å puste med munnen egentlig ikke går der vi tror den går. Har du for uvane å puste mye med munnen vil grensa være forskjøvet. Når begynner du å bruke munnen?
Jeg mener for eksempel at om du er i normalt god form bør du kunne gå i trapper uten å måtte puste gjennom munnen. Jeg mener også at det er naturlig å kunne løpe i helt rolig tempo på flat mark og bare puste gjennom nesa. Hvis du ikke klarer det kan det være fordi du ikke fullt ut har utnyttet mulighetene nesa di gir deg, og ikke er vant til å bruke den slik den er ment å brukes. Husk: Nesa di er ikke noe du har fått til pynt. Nesa har du for å puste med.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, F.M.; Fischer, J.M.O. (ed). 1995. Articles and Lectures. Mouritz.
